{"id":4891,"date":"2009-01-13T10:36:48","date_gmt":"2009-01-13T08:36:48","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=4891"},"modified":"2009-01-13T10:36:48","modified_gmt":"2009-01-13T08:36:48","slug":"rom-minne-fra-et-kreativt-tiar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/01\/13\/rom-minne-fra-et-kreativt-tiar\/","title":{"rendered":"Rom-minne fra et kreativt ti\u00e5r"},"content":{"rendered":"

Vi utveksler normalt ikke mange julegaver i v\u00e5r familie, men min far kunne ikke dy seg for \u00e5 gi meg en bok ifjor. I likhet med meg liker han \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8ker utenfor den slagne krim\/biografi-landevei, og denne gangen hadde han f\u00e5tt tak i en sann perle: et eksemplar av We Seven<\/a><\/em>, signert av tre av forfatterne – Gordon Cooper, Donald “Deke” Slayton og M. Scott Carpenter. De sju det henvises til i tittelen er The Mercury Seven<\/a>, de sju f\u00f8rste astronautene i det amerikanske romprogrammet.<\/p>\n

\"File:EL-1996-00089a.jpg\"<\/a><\/p>\n

Astronautene p\u00e5 bildet over er ofte blitt sett p\u00e5 som symboler p\u00e5 en unik flygerkultur (glimrende skildret i Tom Wolfes The Right Stuff<\/em><\/a>), men for anledningen st\u00e5r de som representanter for et program som oppviser en kreativitet og handlekraft vi ikke kan forestille oss idag. Bildet er tatt i 1961, bare fire \u00e5r etter at Sputnik 1 innledet romkappl\u00f8pet, og samme \u00e5r som Jurij Gagarin ble det f\u00f8rste mennesket i rommet.<\/p>\n

Ingen av astronautene p\u00e5 bildet hadde v\u00e6rt i bane rundt Jorda da bildet ble tatt. Bare \u00e5tte \u00e5r etter stiger de f\u00f8rste amerikanerne ut p\u00e5 M\u00e5nen. I l\u00f8pet av disse \u00e5rene utvikler amerikanerne tre nye romskipskonstruksjoner: Mercury<\/a>, Gemini<\/a> og Apollo<\/a>. Parallellt med sovjeterne utvikler de faget astronautikk, fra astronavigasjon og romvandringer til romm\u00f8ter og dokking. Det hele kulminerer i en serie med interplanetariske romferder hvis like man ikke har sett make til siden 1972.<\/p>\n

Det er bare \u00e5 innr\u00f8mme det f\u00f8rst som sist: noe tilsvarende har vi ikke sett siden. Sammenlignet med 1960-tallet, st\u00e5r utviklingen i v\u00e5r tidsalder bom stille. For \u00e5tte \u00e5r siden var romfergen (gjorde sin debut i 1981) og Sojuz<\/a>-fart\u00f8yet (ble f\u00f8rst skutt opp i 1967) v\u00e5re eneste muligheter til \u00e5 sende mennesker opp i rommet. Med unntak av kinesernes Sojuz-baserte Shenzhou, er det slik fremdeles. Om \u00e5tte \u00e5r har NASA forh\u00e5pentligvis klart \u00e5 utvikle neste generasjons romfart\u00f8y. Det heter Orion<\/a>, og ligner til forveksling p\u00e5 en stor utgave av Apollo.<\/p>\n

Av hvilket vi kan l\u00e6re at teknologiutvikling ikke skrider jevnt framover. Liksom den biologiske evolusjonen<\/a> kan den teknologiske g\u00e5 i rykk og napp. P\u00e5 sett og vis var 1960-tallet romteknologiens kambriske eksplosjon<\/a>, en hektisk fase der man p\u00e5 kort tid skapte grunnmodellene for senere utvikling. N\u00f8yaktig hvorfor eksplosjonen fant sted i dette ti\u00e5ret er vanskelig \u00e5 si. Noe skyldes utvilsomt samspill mellom enkeltpersoner, som Kennedy og Von Braun p\u00e5 amerikansk side, og Krustsjov og Koroljov p\u00e5 sovjetisk.<\/p>\n

Det storpolitiske konkurranseelementet spilte en stor rolle: hadde amerikanerne v\u00e6rt f\u00f8rst ute med et menneske i bane rundt Jorda, hadde de neppe sendt astronauter til M\u00e5nen innen utgangen av ti\u00e5ret. Men det er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 se sammenhengen mellom den teknologiske kreativiteten og det som ellers skjedde p\u00e5 1960-tallet innen musikk, politikk og samfunn. De sju p\u00e5 bildet over representerer ogs\u00e5 en tids\u00e5nd, en tro p\u00e5 menneskets evne til \u00e5 strekke seg som vi s\u00e5rt trenger \u00e5 finne igjen om vi skal reise tilbake til M\u00e5nen og videre ut til planetene.<\/p>\n

\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi utveksler normalt ikke mange julegaver i v\u00e5r familie, men min far kunne ikke dy seg for \u00e5 gi meg en bok ifjor. I likhet med meg liker han \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8ker utenfor den slagne krim\/biografi-landevei, og denne gangen hadde… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[91,95,27],"tags":[],"class_list":["post-4891","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-astronomi","category-bker","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4891","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4891"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4891\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4891"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4891"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4891"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}