{"id":5019,"date":"2009-01-16T12:28:22","date_gmt":"2009-01-16T10:28:22","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=5019"},"modified":"2009-01-16T12:28:22","modified_gmt":"2009-01-16T10:28:22","slug":"metan-pa-mars-frysninger-pa-ryggen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/01\/16\/metan-pa-mars-frysninger-pa-ryggen\/","title":{"rendered":"Metan p\u00e5 Mars = frysninger p\u00e5 ryggen"},"content":{"rendered":"<p>N\u00e5r det ringer etter 22.00 og f\u00f8r 07.00 neste dag her i heimen, har det ikke sjelden med \u00e5 gj\u00f8re med massemedier som mener de har en <a href=\"http:\/\/www.vg.no\/nyheter\/utenriks\/artikkel.php?artid=539950\">interessant<\/a> <a href=\"http:\/\/www.vg.no\/nyheter\/utenriks\/artikkel.php?artid=539938\">sak<\/a> <a href=\"http:\/\/www.dagbladet.no\/2009\/01\/15\/nyheter\/romfart\/mars\/verdensrommet\/utenriks\/4390863\/\">om<\/a> verdensrommet. Og i dette tilfellet har massemediene helt rett: bekreftelsen av en <a href=\"http:\/\/www.nytimes.com\/2009\/01\/16\/science\/space\/16mars.html\">oppdagelse fra 2001<\/a> av metangass i atmosf\u00e6ren p\u00e5 Mars<em> er<\/em> bemerkelsesverdig. Vi snakker ikke om store mengder,\u00a0 rundt 45 deler per milliard i en atmosf\u00e6re som i utgangspunktet er 100 ganger tynnere enn v\u00e5r egen.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" id=\"4393319\" class=\"image-503 imageClass aligncenter\" style=\"border: 1px solid #000000;\" src=\"http:\/\/gfx.dagbladet.no\/labrador\/439\/439331\/4393319\/jpg\/active\/503x.jpg\" alt=\"SVINGER MED \u00c5RSTIDENE: Grafikken viser metankonsentrasjonen over Mars-overflaten n\u00e5r det er sommer p\u00e5 planetens nordlige halvkule. Konsentrasjonen svinger med \u00e5rstidene. Grafikk: MICHAEL MUMMA\/NASA\" width=\"503\" height=\"299\" \/><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>Utslippene p\u00e5 Mars er konsentrert i tre soner p\u00e5 den nordlige halvkulen<\/em><\/p>\n<p>Men n\u00e5r det dreier seg om en gass som etter alle solemerker ikke skulle finnes p\u00e5 planeten, s\u00e5 f\u00e5r det astronomer verden over til \u00e5 kl\u00f8 seg p\u00e5 sine akademiske kjaker og utst\u00f8te et kollektivt &#8220;hmm &#8211; interessant&#8230;&#8221; <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Methane\">Metan<\/a>, med kjemisk betegnelse CH4, brytes fort ned av den sterke ultrafiolette str\u00e5lingen fra Sola (Mars mangler et ozonlag), og derfor m\u00e5 gassen som er m\u00e5lt av teleskoper p\u00e5 bakken og av romsonden <a href=\"http:\/\/www.esa.int\/SPECIALS\/Mars_Express\/index.html\">Mars Express<\/a> stamme fra noe som er aktivt n\u00e5.<br \/>\nDet finnes to tenkelige kilder &#8211; geologisk aktivitet og biologi &#8211; og begge to er i strid med det bildet over f\u00f8rti \u00e5rs romforskning har skapt av planeten. Helt siden <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Mariner_4\">Mariner 4<\/a> sendte tilbake de f\u00f8rste bildene av en overflate som minnet mest om M\u00e5nen, har inntrykket styrket seg av en iskald, livl\u00f8s \u00f8rken der det ikke har skjedd stort p\u00e5 hundrevis av millioner av \u00e5r. N\u00e5r og <a href=\"http:\/\/marsrover.nasa.gov\/home\/index.html\">Spirit og Opportunity<\/a> kj\u00f8rer rundt og tar bilder og pr\u00f8ver, er det spor etter <em>tidligere <\/em>aktivitet de leter etter. F\u00e5 forventer \u00e5 finne tegn til at Mars er geologisk eller biologisk aktiv idag.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a href=\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/en\/8\/83\/Mariner_4_craters.gif\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter\" src=\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/en\/8\/83\/Mariner_4_craters.gif\" border=\"0\" alt=\"File:Mariner 4 craters.gif\" width=\"280\" height=\"262\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>Skuffende Mariner 4-bilde fra 1965<\/em><\/p>\n<p>Erfaringen tilsier at vi b\u00f8r vente med \u00e5 la champagnekorkene sprette. I 1976 trodde man en kort stund at Viking-landingsfart\u00f8yene <a href=\"http:\/\/www.space.com\/scienceastronomy\/viking_labeledrelease_010905-1.html\">hadde funnet tegn til liv<\/a> i en pr\u00f8ve med sand, men kom snart til at det var en kjemisk reaksjon (selv om enkelte forskere fremdeles insistererer p\u00e5 det motsatte). I 1996 erkl\u00e6rte s\u00e5 NASA at man hadde funnet spor etter fossile mikroorganismer i meteoritten <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/ALH84001\">Allan Hills 84001<\/a>, som har fl\u00f8yet hele veien fra Mars til Jorda for tusenvis av \u00e5r siden.<br \/>\nPresident Clinton fikk \u00e6ren av \u00e5 presentere oppdagelsen, og mer enn antydet at vi her sto overfor noe som kunne forandre v\u00e5rt syn p\u00e5 v\u00e5r plass i universet (man finner et klipp fra denne pressekonferansen i filmen <em>Contact<\/em>). Men nok en gang ble vi skuffet. Grundigere unders\u00f8kelser viste at de tr\u00e5dliknende strukturene enten var geologiske mikroformasjoner eller hadde dukket opp i meteoritten etter at den landet p\u00e5 Jorda.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a class=\"image\" title=\"The electron microscope revealed chain structures in meteorite fragment ALH84001\" href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/File:ALH84001_structures.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"thumbimage aligncenter\" src=\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/thumb\/a\/a8\/ALH84001_structures.jpg\/300px-ALH84001_structures.jpg\" border=\"0\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"203\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>&#8220;Bakterie&#8221; fra ALH84001<\/em><\/p>\n<p>Men s\u00e5 har vi den delen som gir meg frysninger p\u00e5 ryggen: de nye rapportene fra Mars tyder p\u00e5 at metangassen har <a href=\"http:\/\/news.bbc.co.uk\/2\/hi\/science\/nature\/7829315.stm\">\u00e5rstidsvariasjoner<\/a>. Utslippene toppet seg under sommerhalv\u00e5ret p\u00e5 den nordlige halvkulen (Mars har \u00e5rstider, akkurat som Jorda). Her jeg sitter med utsikt til en liten skog midt i Oslo, kan jeg ved selvsyn konstatere at biologisk aktivitet varierer sterkt med \u00e5rstiden: gradestokken viser -7, og knapt noe r\u00f8rer seg der ute. Dette kan ogs\u00e5 ses i Jordas atmosf\u00e6re, der innholdet av CO2 forandres m\u00e5lbart med \u00e5rstiden.<br \/>\nVariasjonen p\u00e5 Mars kan ogs\u00e5 forklares med at bakken varmes opp slik at gass fra en geologisk prosess lettere slipper ut, men likevel er det lett \u00e5 si seg enig med Erik Tandberg, <a href=\"http:\/\/www.dagbladet.no\/2009\/01\/15\/nyheter\/astronomi\/vitenskap\/verdensrommet\/mars\/4393569\/\">som tror gassutslippene stemmer overens<\/a> med biologisk aktivitet. Et klarere svar vil vi forh\u00e5pentligvis f\u00e5 n\u00e5r <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Mars_Science_Laboratory\">Mars Science Laboratory<\/a> sendes avg\u00e5rde i 2011. Den er utstyrt med instrumenter som spesifikt leter etter tegn til liv p\u00e5 overflaten og i atmosf\u00e6ren.\u00a0 Oddsene tilsier at geologien og kjemien triumferer denne gangen ogs\u00e5, men selv det kan bety at sjansene for liv er mye st\u00f8rre enn tidligere trodd.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a href=\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/5\/57\/MSL_concept_February_2007_-_PIA09201.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter\" src=\"http:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/thumb\/5\/57\/MSL_concept_February_2007_-_PIA09201.jpg\/800px-MSL_concept_February_2007_-_PIA09201.jpg\" border=\"0\" alt=\"File:MSL concept February 2007 - PIA09201.jpg\" width=\"476\" height=\"285\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>Konsepttegning av Mars Science Laboratory<\/em><\/p>\n<p>Geologisk aktivitet betyr nemlig at det fins varmekilder under overflaten p\u00e5 Mars. Vi vet allerede at det skjuler seg is under den r\u00f8de sanden, og det inneb\u00e6rer at det kan finnes &#8220;lommer&#8221; med varmt vann under overflaten sammen med metan, som kan fungere som &#8220;mat&#8221; for bakterier. Hvorom alt er, kan vi st\u00e5 overfor et frustrerende ti\u00e5r for planetforskerne. For sikker bekreftelse p\u00e5 liv finner vi bare ved \u00e5 ta pr\u00f8ver fra stedene der metanen slippes ut.<br \/>\nOg for \u00f8yeblikket finnes det ingen konkrete planer for \u00e5 sende avg\u00e5rde et mobilt laboratorium som kan ta pr\u00f8ver dypt nede i bakken der gassen slippes ut. Enda bedre hadde det v\u00e6rt \u00e5 sende avg\u00e5rde en romsonde som kan sende tilbake en pr\u00f8ve til Jorda, en s\u00e5kalt <a href=\"http:\/\/www.esa.int\/esaMI\/Aurora\/SEM1PM808BE_0.html\">Mars Sample Return-ferd<\/a>. Men skal man tro USAs og Europas romorganisasjoner, vil en slik ferd ikke v\u00e6re aktuell f\u00f8r 2020-2022. Det beste ville ha v\u00e6rt en bemannet ferd, men da snakker vi beste fall 2030-2040 f\u00f8r vi f\u00e5r se eventuelle marsvesener p\u00e5 n\u00e6rt hold.<\/p>\n<div><a href=\"http:\/\/www.astronomi2009.no\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" title=\"Astronomi\u00e5ret 2009\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/12\/iya_katta2.jpg\" border=\"0\" alt=\"Astronomi\u00e5ret 2009\" width=\"550\" height=\"85\" \/><\/a><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00e5r det ringer etter 22.00 og f\u00f8r 07.00 neste dag her i heimen, har det ikke sjelden med \u00e5 gj\u00f8re med massemedier som mener de har en interessant sak om verdensrommet. Og i dette tilfellet har massemediene helt rett: bekreftelsen&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/01\/16\/metan-pa-mars-frysninger-pa-ryggen\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[91,27],"tags":[],"class_list":["post-5019","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-astronomi","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5019","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5019"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5019\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5019"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5019"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5019"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}