{"id":5270,"date":"2009-02-11T08:35:16","date_gmt":"2009-02-11T06:35:16","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=5270"},"modified":"2009-02-11T08:35:16","modified_gmt":"2009-02-11T06:35:16","slug":"den-fryktelige-sannheten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/02\/11\/den-fryktelige-sannheten\/","title":{"rendered":"Norsk bokbransjevirkelighet: 200 solgte ex i butikk"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikker\/article2918977.ece#xtor=RSS-3\">Nicolai Str\u00f8m-Olsen skriver om bokavtalen<\/a> i Aftenposten. Les den, og la deg gjerne sjokkere. Ja, for Str\u00f8m-Olsens beskrivelse er helt presis: det er faktisk slik at den norske stat gjennom ti\u00e5r har gjort sitt ytterste for \u00e5 favorisere de tre st\u00f8rste forlagsgrupperingene i landet. Resultatet er en maktkonsentrasjon uten sidestykke i norsk n\u00e6ringsliv, der Gyldendal, CappelenDamm og Aschehoug\u00a0 stort sett kontrollerer produksjon, distribusjon og salg av b\u00f8ker p\u00e5 papir i Norge:<\/p>\n<blockquote><p>If\u00f8lge rapporten av Jan Petter Fedje og Lars R\u00f8ttingen, \u00abBokbransjeavtalen, en analyse av det norske bokmarkedet\u00bb (2005) \u00f8kte Gyldendal, Aschehoug, Cappelen og Egmont Damm (n\u00e5 Cappelen Damm) mellom 1981 og 2004 sin markedsandel p\u00e5 salg av b\u00f8ker fra 59 prosent til 83 prosent. Samtidig har markedsandelen til frie bokhandlere falt fra 45 prosent i 1985 til fem prosent i 2004.<\/p><\/blockquote>\n<p>I et normalt bokmarked ville man ha kunnet peke p\u00e5 nettbokhandlere som et alternativ, men ogs\u00e5 her er forlagsoligarkene dominerende. Og takket v\u00e6re bokavtalen (som er en utvannet utgave av den langt mer kartellvennlige <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/?s=bransjeavtalen&amp;searchsubmit=Find\">bransjeavtalen<\/a>) er uavhengige nettbokhandleres mulighet til \u00e5 konkurrere p\u00e5 pris sterkt begrenset det f\u00f8rste \u00e5ret etter en boks utgivelse.<br \/>\nStr\u00f8m-Olsen kommer ikke inn p\u00e5 det i Aftenposten-kronikken (som skal v\u00e6re en forkortet utgave av en enn\u00e5 upublisert sak i tidsskriftet Minerva), men dette rammer faktisk ikke bare sm\u00e5forleggere og det som er igjen av uavhengige bokhandlere. Det faktum at Aschehoug nylig m\u00e5tte kj\u00f8pe seg helt opp i Norli-gruppen for \u00e5 redde den <a href=\"http:\/\/www.dagbladet.no\/2009\/02\/03\/nyheter\/boker\/finanskrisen\/innenriks\/4665900\/\">fra konkurs<\/a>, sier det meste om at systemet\u00a0 ikke lenger fungerer som det skal (om det noensinne har gjort det).<br \/>\nHer er en annen indikator, som jeg fant p\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.forfatterforeningen.no\/v2\/content\/risiko-redusert-bredde\">Den norske Forfatterforenings nettsted<\/a> via en posting hos <a href=\"http:\/\/plinius.wordpress.com\/2009\/02\/08\/sk-609\/\">Plinius<\/a>. Artikkelforfatteren er forlagsredakt\u00f8r Kari Spj\u00e6ldnes hos ovennevnte Aschehoug, og hun skriver om det faktum at salget av de minst popul\u00e6re titlene til forlaget (ogs\u00e5 kjent som den &#8220;smale&#8221; litteraturen) har falt kraftig i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene:<\/p>\n<blockquote><p>Mens vi i 2004 hadde noen romaner som solgte rundt 400 eksemplarer (i tillegg til tusen i innkj\u00f8p til Kulturr\u00e5det) er dette laveste niv\u00e5et i 2007 falt til litt over 200. Siden innkj\u00f8pet p\u00e5 tusen har v\u00e6rt konstant i perioden, betyr det en reduksjon p\u00e5 nesten 50% for antall eksemplarer solgt over disk i l\u00f8pet av tre \u00e5r. Og dette gjelder for titler som i utgangspunket har lite salg. De som fra f\u00f8r solgte lite, selger n\u00e5 enda mindre.<\/p><\/blockquote>\n<p>Spjeldn\u00e6s skylder p\u00e5 svakheter ved bokavtalen fra 2005, og at den statlige innkj\u00f8psordningen n\u00e5 omfatter 25 % flere b\u00f8ker enn for f\u00e5 \u00e5r siden &#8211; flere m\u00e5 dele p\u00e5 den samme statlige kaka, om man vil. Men for en utenforst\u00e5ende (og jeg kan vel etterhvert trygt betraktes som det \ud83d\ude09 ) er det mest sl\u00e5ende at Aschehougs egen maktposisjon ikke ber\u00f8res i det hele tatt.<br \/>\nI likhet med Gyldendal-ansatte <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2006\/06\/28\/dagens-uredelige-bokbransjeutspill\/\">Kari Marstein<\/a> for noen \u00e5r siden, argumenterer Spjeldn\u00e6s som om egen arbeidsgiver var uten makt til \u00e5 p\u00e5virke promoteringen av en bok i bokhandel og p\u00e5 nett, n\u00e5r den samme arbeidsgiveren alts\u00e5 har store eierandeler der. I normale tilfelle ville argumentasjonen framst\u00e5 som ufullstendig eller regelrett snodig, men her befinner vi oss i bokbransjeland, hvor alt g\u00e5r an.<br \/>\nHer er det \u00e5penbart at den virkelige adressaten for utspillet er Trond Giske, som sitter p\u00e5 den statlige pengesekken, og som dessuten skal evaluere bokavtalen. Eller som Goethe sa: &#8220;Man merkt die Absicht, und man ist verstimmt&#8221;.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nicolai Str\u00f8m-Olsen skriver om bokavtalen i Aftenposten. Les den, og la deg gjerne sjokkere. Ja, for Str\u00f8m-Olsens beskrivelse er helt presis: det er faktisk slik at den norske stat gjennom ti\u00e5r har gjort sitt ytterste for \u00e5 favorisere de tre&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/02\/11\/den-fryktelige-sannheten\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95,9],"tags":[],"class_list":["post-5270","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker","category-kulturpolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5270","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5270"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5270\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5270"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5270"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5270"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}