{"id":533,"date":"2008-11-11T08:52:36","date_gmt":"2008-11-11T07:52:36","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=533"},"modified":"2008-11-11T08:52:36","modified_gmt":"2008-11-11T07:52:36","slug":"demografiuka-megabyene-driver-den-%c3%b8konomiske-veksten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/11\/11\/demografiuka-megabyene-driver-den-%c3%b8konomiske-veksten\/","title":{"rendered":"Demografiuka: Megabyene driver den \u00f8konomiske veksten"},"content":{"rendered":"

The Economist<\/a> skriver om den globale urbaniseringen og dens \u00f8konomiske konsekvenser. De siste 30 \u00e5rene har verdens bybefolkning vokst fra 1,6 milliarder til 3,3 milliarder, og fram mot 2040 vil antall innbyggere i byene \u00f8ke med ytterligere et par milliarder. 2007 var antagelig det f\u00f8rste \u00e5ret i historien da et flertall av jordas innbyggere bodde i byer, og det er alts\u00e5 en trend som bare vil forsterke seg.
\nDe aller fleste av de nye byboerne vil selvsagt ikke leve det vi i Norge forbinder med urbane liv, det vil si kort avstand til kulturtilbud, et rikt utvalg av kafeer osv. Sv\u00e6rt mange av dem ender opp i slumstr\u00f8k – if\u00f8lge FNs generalsekret\u00e6r Ban Ki-moon vil 2 milliarder mennesker leve i slumstr\u00f8k rundt 2040. Dette har f\u00e5tt myndighetene i en rekke land til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 begrense innflyttingen til storbyene, eller lage lokale varianter av det vi kaller distriktspolitikk om man vil.<\/p>\n

\"Vendors<\/a><\/p>\n

Scene fra kveldsmarkedet i Palika Bazaar, New Dehli (cc)<\/em><\/p>\n

Egypt nevnes som et eksempel av Economist: der bygges det 20 nye byer for \u00e5 lokke folk til \u00e5 bosette seg andre steder enn i Kairo. Men Verdensbanken er ikke enig i FNs bilde av storbyene framtid. I en ny rapport<\/a> hevdes det at megabyene vokser seg s\u00e5 store nettopp fordi de gir innflytterne store \u00f8konomiske fordeler. Ved \u00e5 hindre utviklingen av disse byene, kan myndighetene i fattige land komme til \u00e5 flytte \u00f8konomisk aktivitet til omr\u00e5der som har langt d\u00e5rligere forbindelser med omverdenen, og dermed begrense den \u00f8konomiske veksten.<\/p>\n

Verdensbanken argumenterer med at de store byene i utviklingland faktisk ikke er st\u00f8rre i forhold til befolkningen enn storbyer i rike land var p\u00e5 et tilsvarende utviklingsstadium, og at historien viser at veksten har en tendens til \u00e5 flate ut n\u00e5r velstanden n\u00e5r et visst niv\u00e5 (Paris, New York og London er eksempler p\u00e5 det).<\/p>\n

At store byer og raskt vekst h\u00f8rer sammen, st\u00f8ttes fors\u00e5vidt av oversikten over de ti st\u00f8rste byene i verden: Tokyo (35,7 millioner innbyggere), Mexico City (19) New York (19), Mumbai (19), Sao Paulo (18,8), Delhi (16), Shanghai (15), Kolkata (14,8), Buenos Aires 12,8), Dhaka (13,5). To av disse megabyene ligger i rike land, mens hele fire (Kolkata, Shanghai, Mumbai og Sao Paulo) ligger i BRIC-landene<\/acronym> som har vist god vekst de siste \u00e5rene.<\/p>\n

Pekere:<\/strong>
\n– Wikipedia: Megacity<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

The Economist skriver om den globale urbaniseringen og dens \u00f8konomiske konsekvenser. De siste 30 \u00e5rene har verdens bybefolkning vokst fra 1,6 milliarder til 3,3 milliarder, og fram mot 2040 vil antall innbyggere i byene \u00f8ke med ytterligere et par milliarder…. Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[159,104],"tags":[],"class_list":["post-533","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-byplanlegging","category-demografi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/533","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=533"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/533\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=533"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=533"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=533"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}