{"id":5386,"date":"2009-02-24T10:56:58","date_gmt":"2009-02-24T08:56:58","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=5386"},"modified":"2009-02-24T10:56:58","modified_gmt":"2009-02-24T08:56:58","slug":"eiriks-teknologiske-tidslinje","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/02\/24\/eiriks-teknologiske-tidslinje\/","title":{"rendered":"Eiriks teknologiske tidslinje"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/www.antipope.org\/charlie\/blog-static\/2009\/02\/technology_timeline.html\">Charlie Stross<\/a> har laget en tidslinje som viser hvor gammel han var da han fikk tilgang til ulike teknologier for f\u00f8rste gang. Stross begrenser det til teknologier han husker som livsforandrende, et smart grep i en gjennomteknologisert hverdag. Her er mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage noe tilsvarende:<\/p>\n<ol>\n<li><strong>Armb\u00e5ndsur: 7 \u00e5r (dvs 1971)<\/strong>. I f\u00f8rste klasse var det viktig \u00e5 holde rede p\u00e5 tiden. Jeg gjorde det med en Timex, et ur som etter ryktet \u00e5 d\u00f8mme burde ha g\u00e5tt istykker i l\u00f8pet av noen dager. Isteden levde uret lenge nok til at jeg rakk \u00e5 miste det i vannet under en s\u00f8rlandsferie et par \u00e5r senere. Da vi fant uret p\u00e5 samme sted neste sommer og fikk det til \u00e5 starte igjen, sendte min far det til Timex og foreslo \u00e5 bruke det i en reklame. Timex var ikke interessert i \u00e5 promotere dette sjeldne eksempelet p\u00e5 byggekvalitet, dog&#8230;<\/li>\n<li><strong>Skrivemaskin: 8 \u00e5r.<\/strong> Siden skrivemaskiner sto overalt i huset, brukte jeg dem sikkert da jeg var mye yngre. Men dette var f\u00f8rste gang jeg brukte en skrivemaskin til \u00e5 skrive en ordentlig tekst p\u00e5 egen h\u00e5nd. Mens andre gutter tenkte p\u00e5 cowboyer n\u00e5r de h\u00f8rte ordet Remington, hadde jeg funnet Tastaturet i mitt hjerte, og har siden aldri sett meg tilbake.<\/li>\n<li><strong>Stjernekikkert: 9 \u00e5r. <\/strong>Som \u00e5tte\u00e5ring tilbragte jeg en hel sommer med \u00e5 spille i TV-serien &#8220;Ferien v\u00e5r&#8221;, som ble sendt p\u00e5 TV \u00e5ret etter og gjorde meg til umiddelbar sm\u00e5kjendis i \u00e9nkanallandet. Alle pengene jeg tjente p\u00e5 min f\u00f8rste sommerjobb ble brukt til \u00e5 kj\u00f8pe en Tasco 50 millimeters refraktor, som raskt ble rettet mot stjernehimmelen og startet en prosess som har vart fram til denne dag.<\/li>\n<li><strong>Lommekalkulator: 12 \u00e5r. <\/strong>Min far hadde med en kalkulator fra en tur til London, og jeg brukte mye tid det f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 \u00e5 lage varianter over ESSOOIL og SHELLOIL-vitser. Dens viktigste funksjon var likevel \u00e5 gj\u00f8re meg interessert i st\u00f8rre regnemaskiner, ogs\u00e5 kjent som datamaskiner.<\/li>\n<li><strong>Kassettspiller: 13 \u00e5r. <\/strong>Jeg er definitivt gammel nok til \u00e5 innr\u00f8mme at jeg kjenner et stikk av teknonostalgi n\u00e5r jeg ser C60-kassetten svirre forbi i introen til &#8220;Landeplage&#8221;. Piratkopiering av ABBA og Queen fra radio (man holdt spilleren inntil h\u00f8yttaleren og trykket p\u00e5 &#8220;Record&#8221;) var et av de viktigste bruksomr\u00e5dene for spilleren, kan jeg huske.<\/li>\n<li><strong>CD-spiller<\/strong>: <strong>22 \u00e5r. <\/strong>Jeg har alltid v\u00e6rt sv\u00e6rt glad i klassisk musikk, og s\u00e5 derfor fram til \u00e5 skaffe meg den sprake- og hakkfrie nye musikkteknologien hos salige Akers Mic. Jeg ble ikke skuffet da jeg satte p\u00e5 Mozarts hornkonserter med Barry Tuckwell, en av mine aller f\u00f8rste CD-plater, og en som\u00a0 lever i beste velg\u00e5ende fremdeles &#8211; stikk i strid med datidens sp\u00e5dommer om &#8220;CD-r\u00e5te&#8221;.<\/li>\n<li><strong>Hjemmedatamaskin: 23\u00a0 \u00e5r. <\/strong>Jepp, det stemmer. Jeg h\u00f8rer til det forsvinnende mindretallet av nerder som <em>ikke<\/em> vokste opp med Commodore 64 eller VIC-20. I likhet med Stross var min f\u00f8rste personlige datamaskin (jeg hadde selvsagt tilgang til datakraft i massevis p\u00e5 universitetet) en <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Amstrad_PCW\">Amstrad PCW<\/a>, en CP\/M-basert sak som f\u00f8rst og fremst ble brukt til tekstbehandling. For en student var prisen avgj\u00f8rende: inklusive skriver og programvare kostet Amstraden det halve av en IBM PC (og en firedel av en Macintosh).<\/li>\n<li><strong>PDA\/lommedatamaskin: 30 \u00e5r<\/strong>: Jeg f\u00e5r ofte mine beste ideer n\u00e5r jeg er borte fra kontorplass, og har derfor alltid hatt med meg noe \u00e5 skrive p\u00e5. Med <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Psion_3\">Psion 3a<\/a> fikk jeg min f\u00f8rste digitale &#8220;id\u00e9fanger&#8221;, som ble fulgt av <a href=\"..\/..\/psion\/\">Psion 5<\/a> og to versjoner av <a href=\"..\/?s=zaurus&amp;searchsubmit=Find\">Sharp Zaurus<\/a>. Jeg har ikke tall p\u00e5 alle artiklene (og b\u00f8kene) som startet sitt liv p\u00e5 en bitte liten skjerm.<\/li>\n<li><strong>Mobiltelefon: 33 \u00e5r. <\/strong>Nok en gang: det stemmer. Jeg reiste ikke nok p\u00e5 den tiden til \u00e5 kunne forsvare \u00e5 betale det det ville koste \u00e5 erstatte telefonsvareren min med en av de tidlige mobilene. Produktet jeg tilslutt falt ned p\u00e5 var en Panasonic med en s\u00e5 antiintuitiv SMS-funksjon at jeg knapt sendte en tekstmelding f\u00f8r jeg fikk min f\u00f8rste Nokia tre \u00e5r etter.<\/li>\n<li><strong>Leseplate: 36 \u00e5r. <\/strong>Det var i de glade dotcomdager at jeg kj\u00f8pte min f\u00f8rste leseplate, Nuvomedias <a href=\"http:\/\/wiki.mobileread.com\/wiki\/Rocket_eBook\">Rocket eBook<\/a>. Jeg hadde stor sans for den enkle teknologien, og trodde p\u00e5 den DRM-baserte forretningsmodellen helt til selskapet gikk konkurs og jeg mistet b\u00f8kene jeg hadde betalt for. Det var Rocket eBook som l\u00e6rte meg at DRM betyr at kunden betaler, mens selgeren beholder kontrollen og dermed eierskapet.<\/li>\n<li><strong>\u00c5pen programvare: 37 \u00e5r. <\/strong>Jeg hadde v\u00e6rt nysgjerrig p\u00e5 ideen om \u00e5pen kildekode et par \u00e5r, og pr\u00f8vd \u00e5 installere Red Hat Linux i en tidlig versjon uten \u00e5 lykkes. Det var SUSE Linux som ble min introduksjon til Linux, og siden har jeg v\u00e6rt innom de fleste store variantene (Red Hat, Mandrake, Mandriva) f\u00f8r jeg endte opp med Ubuntu. Man kan trygt si at mine erfaringer med leseplate-DRM (se over) og Linux har formet mitt kulturpolitiske verdensbilde. Det er lenge siden jeg sto for synspunkter som <a href=\"http:\/\/haustljos.wordpress.com\/2009\/02\/22\/slik-ser-ein-vaksen-ut\/\">disse<\/a>, for \u00e5 si det slik.<\/li>\n<li><strong>Bredb\u00e5nd: 38 \u00e5r. <\/strong>Beh\u00f8ver jeg \u00e5 si noe mer?<\/li>\n<li><strong>Smarttelefon: 42 \u00e5r. <\/strong>Etter \u00e5 ha sett hvordan PDAene gradvis m\u00e5tte vike for smarttelefonene, ga ogs\u00e5 jeg etter og kj\u00f8pte <a href=\"..\/2007\/06\/11\/e61i\/\">Nokia E61i<\/a>. Endelig fikk jeg en lommemaskin som ga meg full tilgang til alle de viktigste aspektene ved arbeidslivet mitt, uansett hvor jeg befant meg. Sant \u00e5 si skj\u00f8nner jeg ikke hvordan jeg klarte meg f\u00f8r jeg outsourcet deler av hjernekapasiteten min.<\/li>\n<li><strong>Min f\u00f8rste bil: Aldri. <\/strong>I likhet med Charlie Stross har jeg ingen erfaring med &#8211; og heller ingen lengsel etter &#8211;\u00a0 maskiner drevet av primitive eksplosjonsmotorer. Det n\u00e6rmeste jeg kommer et ekstatisk &#8220;f\u00f8rste bil-\u00f8yeblikk&#8221; er antagelig dagen da jeg ble den stolte eier av min n\u00e5v\u00e6rende <a href=\"..\/2005\/06\/06\/i-want-to-ride-my-bicycle\/\">Fuji Bullit Disc<\/a>.<\/li>\n<\/ol>\n<p>S\u00e5nn, det var det gr\u00f8vste slik jeg husker det. Hva med dere &#8211; har dere enkeltminner eller tidslinjer, s\u00e5 skriv dem gjerne her eller legg inn en peker. \ud83d\ude42<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Charlie Stross har laget en tidslinje som viser hvor gammel han var da han fikk tilgang til ulike teknologier for f\u00f8rste gang. Stross begrenser det til teknologier han husker som livsforandrende, et smart grep i en gjennomteknologisert hverdag. Her er&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/02\/24\/eiriks-teknologiske-tidslinje\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[120,27,41],"tags":[],"class_list":["post-5386","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-geeky","category-personlig","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5386","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5386"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5386\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5386"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5386"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5386"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}