{"id":5542,"date":"2009-03-13T11:34:43","date_gmt":"2009-03-13T09:34:43","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=5542"},"modified":"2009-03-13T11:34:43","modified_gmt":"2009-03-13T09:34:43","slug":"gratulerer-med-dagen-verdensveven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/03\/13\/gratulerer-med-dagen-verdensveven\/","title":{"rendered":"Gratulerer med dagen, verdensveven"},"content":{"rendered":"

I anledning verdensvevens 20-\u00e5rsjubileum<\/a> ble jeg intervjuet via epost av Morgenbladet. I dagens utgave<\/a> er en liten del av intervjuet publisert, men siden jeg brukte s\u00e5pass mye tid p\u00e5 \u00e5 besvare journalistens sp\u00f8rsm\u00e5l publiserer jeg hele svaret mitt nedenfor. Det st\u00e5r forh\u00e5pentligvis ganske godt p\u00e5 egne bein som en hyllest til Sir Tims epokegj\u00f8rende oppfinnelse. \ud83d\ude42
\nHva tror du unge mister i overgangen fra fysisk tekst til digital?<\/em>
\nJeg vet ikke om de egentlig mister s\u00e5 mye. Unge mediebrukere er medieagnostiske, og velger tekstmedium etter behag og behov. Lesing av lange skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster er fremdeles best og billigst p\u00e5 papir, f.eks., og vil derfor foreg\u00e5 p\u00e5 dette mediet. Mye av den digitale
\nlesingen handler om ulike typer faktatekster, der fordelene ved bredt kildetilfang og aktualitet antagelig oppveier ulempene ved at en del av kildene er up\u00e5litelige.
\nVi beh\u00f8ver ikke lenger \u00e5 lagre informasjon, siden alt kan s\u00f8kes opp p\u00e5 google og i wikipedia. Hvilke konsekvenser f\u00e5r det?<\/em>
\nSannsynligvis at visse typer kunnskapservervelse og -lagring blir overfl\u00f8dig. Det er gjort unders\u00f8kelser som viser at vi er blitt d\u00e5rligere til \u00e5 huske telefonnumre og merkedatoer fordi dette i s\u00e5 stor grad er “outsourcet” til mobiltelefoner. Memorering av alle slags tall og kortfattede fakta, som er lette \u00e5 skaffe til veie p\u00e5 mobil og PC, f\u00f8lger antagelig etter. Hvorfor i alle dager skal jeg g\u00e5 rundt og huske p\u00e5 hovedstaden i Colombia, n\u00e5r snl.no eller wikipedia.no gir meg svaret p\u00e5 noen sekunder?
\nHva er potensielt det mest negative med dette?<\/em>
\nAt vi har et samfunn som i \u00e5rhundrer har v\u00e6rt basert p\u00e5 ett kunnskapsparadigme, som n\u00e5 blir n\u00f8dt til \u00e5 tilpasse seg et nytt. I overgangen fra det gamle til det nye vil det gj\u00f8res mange feil, og det vil ikke minst skoleelever betale prisen for. Fors\u00e5vidt ser vi det allerede, i form av frustrasjon over d\u00e5rlige erfaringer med bruk av elektroniske l\u00e6remidler i skolen.
\nHar det noen positive effekter?<\/em>
\nOm det f\u00f8rer til at vi f\u00e5r et syn p\u00e5 kunnskap som i st\u00f8rre grad vektlegger prosesser og sammenhenger enn memorering, er det utvilsomt positivt. Brukerdeltakelsen er ikke bare demokratiserende, men bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 utvide kunnskapsbasen dramatisk – vi glemmer ofte at nettrevolusjonen faller sammen med utdannelsesrevolusjonen, noe som medf\u00f8rer at sv\u00e6rt mange av amat\u00f8rene som bidrar til f.eks. Wikipedia har solid akademisk bakgrunn.
\nI vitenskapelige avhandlinger har jeg sett google-generasjonen nevnt. Det som omtales er personer f\u00f8dt etter 1993, som ikke har opplevd informasjonss\u00f8ken uten internett. Hvordan vil deres tankesett v\u00e6re annerledes fra tidligere generasjoners?<\/em>
\nI utgangspunktet at de forventer tilgjengelighet: \u00e5 f\u00e5 det de vil ha, n\u00f8yaktig n\u00e5r de vil ha det. Som et medlem av den forrige generasjonen kan jeg godt huske tiden da informasjon var mangelvare (\u00e9n TV-kanal med sv\u00e6rt begrenset programutvalg, kun tilgang til ikke-leksikalsk kunnskap i bibliotekets \u00e5pningstid osv), og kan ikke annet enn misunne dagens ten\u00e5ringer. Fordi begrepet digital informasjonskompetanse n\u00e6rmest er ukjent blant l\u00e6rere og foreldre, er det enn\u00e5 et stykke igjen til google-generasjonen klarer \u00e5 nyttiggj\u00f8re
\nseg informasjonen p\u00e5 en fullgod m\u00e5te. N\u00e5r l\u00e6rere kritiserer elever for \u00e5 bruke Wikipedia ukritisk, er det alts\u00e5 l\u00e6rerne som har det st\u00f8rste problemet.
\n N\u00e5 har vi jo hatt leksikon lenge, s\u00e5 det er en stund siden vi beh\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 rundt med store mengder faktainformasjon lagret i hjernen. Hva er forskjellen p\u00e5 informasjonstilgangen p\u00e5 internett og i leksikon ellers?<\/em>
\nBredden, dybden og tilgjengeligheten. For alt annet enn de enkleste formene for kunnskapss\u00f8k, fungerer leksikonet kun som en startplattform. Nettet er infrastrukturen for en stor andel av menneskehetens samlede kultur og kunnskap (og i l\u00f8pet av et ti\u00e5r eller to all kultur og kunnskap). Jeg er en varm tilhenger av leksika som nisjeprodukt og aktivt involvert i Store norske og Wikipedia, og er derfor opptatt av disse modellenes begrensninger.
\nHvor mye tid bruker du online hver dag?<\/em>
\nDatamaskinen st\u00e5r p\u00e5 minst 14 timer hver dag, jeg g\u00e5r til og fra og bruker den parallellt med andre medier. Dermed er det vanskelig \u00e5 m\u00e5le et spesifikt timetall – slik det ogs\u00e5 er det for selskap som TNS Gallup n\u00e5r de fors\u00f8ker \u00e5 finne ut hvor mye tid folk bruker p\u00e5 nettet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I anledning verdensvevens 20-\u00e5rsjubileum ble jeg intervjuet via epost av Morgenbladet. I dagens utgave er en liten del av intervjuet publisert, men siden jeg brukte s\u00e5pass mye tid p\u00e5 \u00e5 besvare journalistens sp\u00f8rsm\u00e5l publiserer jeg hele svaret mitt nedenfor. Det… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[100,120,145],"tags":[],"class_list":["post-5542","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogging","category-geeky","category-nettkultur"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5542","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5542"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5542\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5542"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5542"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5542"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}