{"id":5849,"date":"2009-05-19T09:58:15","date_gmt":"2009-05-19T07:58:15","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=5849"},"modified":"2009-05-19T09:58:15","modified_gmt":"2009-05-19T07:58:15","slug":"faglitteraturens-svanesang","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/05\/19\/faglitteraturens-svanesang\/","title":{"rendered":"Faglitteraturens svanesang?"},"content":{"rendered":"<p>Kanskje skyldes det at jeg for tiden er i innspurten av selvangivelsesarbeidet, der jeg for femte \u00e5r p\u00e5 rad ser et fall i royaltyinntektene (prosentsalget) av papirb\u00f8kene mine, men alts\u00e5: The Guardian har et sv\u00e6rt interessant stykke om seri\u00f8se faglitteraturs <a href=\"http:\/\/www.guardian.co.uk\/books\/2009\/may\/16\/publishing-industry-decline-libraries\">tilstand og fremtid<\/a>, der perspektivene som trekkes opp ikke akkurat er lyse. Dette sitatet oppsummerer artikkelens hovedpoeng:<\/p>\n<blockquote><p>&#8220;The fat years of the printed word are over,&#8221; says John Sutherland, the academic and author of several books on the history of publishing. &#8220;Even if books get dirt cheap, readers simply don&#8217;t have the time or motive to invest in them. The old cultivated readership is not as solid as it was. The safe library sale doesn&#8217;t exist any more. There&#8217;s been a loss of authority in the serious book.&#8221;<\/p><\/blockquote>\n<p>Genren, som blant annet omfatter historie, samfunnsfag, biografier og popul\u00e6rvitenskap for et opplyst publikum, har havnet i kryssilden for d\u00e5rlige tider, kjedifisering av bokhandlere, fokus p\u00e5 kjendisbiografier i mediene og grunnleggende og nettdrevne endringer i lesevanene. For egen del ville jeg ogs\u00e5 legge til virkningen av de mange faktakanalene p\u00e5 TV som vi har f\u00e5tt tilgang til de senere \u00e5rene &#8211;\u00a0 som omreisende fagskribent i skoleverket er det umulig \u00e5 ikke merke seg &#8220;Discovery-effekten&#8221;.<br \/>\nN\u00e5 understreker artikkelen ogs\u00e5 at bokbransjen alltid har hatt et overspent forhold til sin egen fremtid, og siterer tidligere dommedagsprofetier som \u00e5penbart ikke stemmer. Men likevel er det klart at faglitteraturen befinner seg i en annen situasjon enn skj\u00f8nnlitteraturen, som pleier \u00e5 v\u00e6re utgangspunktet for debatter om bokas fremtid. For det f\u00f8rste fordi leserne har et annet forhold til faglitteratur. De kj\u00f8pes sjelden for spr\u00e5kets og fortellerkunstens skyld, hvilket vil si at forfatteren som merkevare betyr mindre.<br \/>\nSom den litter\u00e6re fetteren til leksikonet, hvis forretningsmodell allerede er knust av nettet, er faglitteraturen ogs\u00e5 langt mer utsatt for skjermlesing enn skj\u00f8nnlitteratur. Som tidligere omtalt i <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2008\/11\/18\/dagens-logisk-inkonsistente\/\">denne bloggen<\/a>, er det vi har av grunntall i Norge en klar antydning om at flere og flere brukere vender seg til nettet n\u00e5r de s\u00f8ker fakta. Og hvorfor skulle de ikke det, n\u00e5r et effektivt netts\u00f8k gjerne gir raskere og bedre resultater enn man f\u00e5r ved \u00e5 bla seg gjennom en bok.<br \/>\nRettighetsmessig er faglitteraturen ogs\u00e5 i en annen og mer utsatt posisjon enn fiksjonen. Opphavsretten beskytter ikke det faglige innholdet i en fagbok, kun den spesifikke teksten. Det fikk forfatterne av fagboka Dan Brown brukte som utgangspunkt for &#8220;Da Vinci-koden&#8221; smertelig erfarge. Da de gikk til s\u00f8ksm\u00e5l mot Brown for \u00e5 ha &#8220;stj\u00e5let&#8221; ideen om at Jesus fikk barn, tapte de saken fordi det p\u00e5st\u00e5tte forskningsresultatet ikke var beskyttet av opphavsretten.<br \/>\nTilsvarende er det for all annen faglitteratur: det st\u00e5r enhver fritt \u00e5 ta hovedpoenget i en fagbok og omforme det i sitt bilde, og som dermed skape produkter som gj\u00f8r at mange ikke f\u00f8ler behov for \u00e5 kj\u00f8pe det opprinnelige. Det gjelder for eksempel oppsummeringen av Jared Diamonds <em><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Guns,_Germs,_and_Steel\">Guns, Germs, and Steel<\/a><\/em> i Wikipedia, der man i tillegg til et grunnriss av bokas hovedteser ogs\u00e5 f\u00e5r presentert innvendingene, forfatterens svar p\u00e5 innvendingene og pekere til utdypende stoff &#8211; en faglig merverdi sammenlighet med originalverket.<br \/>\nEn annen viktig forskjell p\u00e5 fag og fiksjon ligger i skriveprosessen. Det r\u00e5 skrivetalentet som trengs for \u00e5 produsere interessant fiksjon er en langt sjeldnere vare enn kompetansen som trengs for \u00e5 skrive habil sakprosa. Likeledes er det langt enklere \u00e5 produsere fagstoff i fellesskap, og resultatet er at den nettbaserte prosumentkulturen har frembragt verdifullt og popul\u00e6rt fagstoff i en helt annen grad enn fiksjon.<br \/>\nFaglitteraturens hovedproblem er at intet tyder p\u00e5 at de ovennevnte trendene kommer til \u00e5 vende med det f\u00f8rste &#8211; om noensinne. Vi kommer neppe til \u00e5 se noen vesentlig vekst i de sm\u00e5 og uavhengige bokhandlenes andel av markedet, p\u00e5 bekostning av kjedene. Kjendiskulturen er kommet for \u00e5 bli, og erosjonen av de faglige priviligerte posisjonene i det offentlige rom er et langsiktig fenomen i utdanningsrevolusjonens tid. Og nettets rolle &#8211; vel, hva mer er det egentlig \u00e5 si?<br \/>\n<strong>Hva m\u00e5 skje?<\/strong><br \/>\n<strong>Man m\u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om lesingen.<\/strong> Idag vet vi fremdeles lite om endringene i lesevanene de siste femten \u00e5rene, sammenlignet med det som finnes av kunnskap om TV-titting. Vi vet at folk leser faktastoff p\u00e5 nettet (nettavisenes og Wikipedias popularitet er en klar indikator p\u00e5 det), men vi vet lite om hvordan lesingen kvalitativt relaterer seg til papirbasert faglesing. I Guardian-artikkelen henvises det til en forsker som konkluderer med at nettlesing fratar oss t\u00e5lmodigheten til \u00e5 trenge inn i dype tekster: om det er sant, er det ikke gitt at det er et negativt trekk.<br \/>\n<strong>Utgiverne vil m\u00e5tte kutte i antall papirtitler.<\/strong> Ikke fordi markedet ikke har r\u00e5d til b\u00f8kene &#8211; b\u00e5de nasjonalt og globalt vokser gruppene som tradisjonelt kj\u00f8per fagb\u00f8ker &#8211; men fordi tid er blitt en viktigere mangelvare enn penger. Den seri\u00f8se, papirbaserte faglitteraturen konkurrerer med skj\u00f8nnlitteraturen om bare 12 minutter av v\u00e5r oppmerksomhet (if\u00f8lge Statistisk Sentralbyr\u00e5s Mediebarometer), og i et marked med beinhard konkurranse fra nettet er det simpelthen ikke rom for dagens titteltall i denne smale nisjen.<br \/>\n<strong>Markedsf\u00f8ringen m\u00e5 bli smartere.<\/strong> Det vil finnes et marked for faglitteratur i fremtiden, men det vil v\u00e6re like mangfoldig og flyktig som mediemarkedet for\u00f8vrig. Kundene vil i stadig st\u00f8rre grad preges av medie-, kultur- og kunnskapsagnostisisme: lojaliteten til papirbokas fysikalitet vil forsvinne, og et \u00f8kende antall lesere vil v\u00e6re vant til \u00e5 forholde seg til engelskspr\u00e5klige tekster. Mulighetene for inntjening vil i stor grad handle om \u00e5 identifisere nisjer idet de vokser fram, og trekke seg ut i tide n\u00e5r nisjene forsvinner igjen.<br \/>\n<strong>Teknologibruken m\u00e5 bli smartere.<\/strong> For tiden preges debatten i bokbransjen &#8211; som i avishusene &#8211; av en overdreven tro p\u00e5 leseplaten\/lesebrettet som selve Redningen. Salg via leseplater kan bli viktig for visse faglitter\u00e6re kategorier (fortrinnsvis uillustrerte b\u00f8ker som idag utgis i billigutgaver), men tekster med kompleks design og bruk av illustrasjoner krever andre teknologier. Valget av teknologi m\u00e5 styres av to hovedhensyn: stoffet som skal formidles, og ettersp\u00f8rselen i markedet. Det peker i retning av en fremtid med et mangfold av teknologier, fra rene webl\u00f8sninger til minitrykkerier i bokhandlere.<br \/>\n<strong>Man m\u00e5 finne nye allianser: se til pressen. <\/strong>Norske nettaviser har i en \u00e5rrekke redefinert sin kjernevirksomhet ved \u00e5 inkludere nye uttrykk og tjenester. Derfor er VG idag ikke bare en nettavis, men ogs\u00e5 en TV-kanal, en debattarena og plattform for en rekke nettsamfunn. At nettavisene st\u00e5r s\u00e5pass sterkt i Norge, kan i stor grad tilskrives viljen til \u00e5 g\u00e5 utenfor de tradisjonelle rollene. Som leverand\u00f8rer av faktaopplysninger er det n\u00f8dvendig for forlagene \u00e5 tenke i samme baner, og i motsetning til avisene har de et offentlig st\u00f8tteapparat \u00e5 finansiere nysatsinger med &#8211; om de vil. For eksempel: noen av midlene som idag brukes til \u00e5 kj\u00f8pe inn b\u00f8ker til bibliotek, kunne investeres i kunnskapspakker for barn og unge innen rammen av f.eks. Store Norske Leksikon eller Wikipedia.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kanskje skyldes det at jeg for tiden er i innspurten av selvangivelsesarbeidet, der jeg for femte \u00e5r p\u00e5 rad ser et fall i royaltyinntektene (prosentsalget) av papirb\u00f8kene mine, men alts\u00e5: The Guardian har et sv\u00e6rt interessant stykke om seri\u00f8se faglitteraturs&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/05\/19\/faglitteraturens-svanesang\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95,106,8],"tags":[],"class_list":["post-5849","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker","category-ebkerpda","category-kultur"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5849","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5849"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5849\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5849"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5849"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5849"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}