{"id":5897,"date":"2009-05-27T14:34:56","date_gmt":"2009-05-27T12:34:56","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=5897"},"modified":"2009-05-27T14:34:56","modified_gmt":"2009-05-27T12:34:56","slug":"bokhyllano-et-godt-anslag-men","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/05\/27\/bokhyllano-et-godt-anslag-men\/","title":{"rendered":"Bokhylla.no: Gode anslag, men hovedoppgaven sviktes"},"content":{"rendered":"

S\u00e5 ble Nasjonalbibliotekets prosjekt for formidling av innskannede b\u00f8ker p\u00e5 nett omsider lansert, med brask og bram og (vil jeg anta) h\u00f8ytidelige taler. Bokhylla.no<\/a> er her, selv om den direkte URLen i skrivende stund er nede og de fleste av oss bare har hatt sporadisk tilgang til nettstedet via www.nb.no\/bokhylla<\/a>.
\nI og med at jeg ved en rekke anledninger<\/a> har kritisert Nasjonalbibliotekets manglende evne til formidling, skal jeg \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg gikk til verket med m\u00e5telige forventninger. F\u00f8rsteinntrykket var da heller ikke videre oppmuntrende. Snarere enn \u00e5 se ut som et nettsted for b\u00f8ker, fremst\u00e5r bokhylla.no pr. n\u00e5 som en nettutstilling om norsk litteratur gjennom fire ti\u00e5r.
\nN\u00e5r jeg klikker p\u00e5 lenken under “1990”, kommer jeg ikke som forventet til en oversikt over innskannede b\u00f8ker fra 1990-tallet, men f\u00e5r isteden servert en omstendelig hyllest til Karl Ove Knausg\u00e5rd og Kulturr\u00e5det (som har gitt oss s\u00e5 mange spennende leseopplevelser gjennom ti\u00e5rene). Kall meg vrien, men jeg sliter med \u00e5 forst\u00e5 hvordan setninger som denne virker veiledende til boksamlingen, enn si inspirerende til videre lesing:<\/p>\n

I pamfletten Gudsskrekk <\/em>som kom p\u00e5 Oktober i 2000 diskuterte kritiker og forfatter Torunn Borge samtidslitteraturens rammer i en stadig mer aggressiv popul\u00e6rorientert mediekultur, og introduserte begrepet om managementforfatteren.<\/p><\/blockquote>\n

Etter denne blindveien innser jeg at innfallsporten til det egentlige innholdet ligger i det lett synlige s\u00f8kefeltet (plusspoeng for d\u00e9t) \u00f8verst p\u00e5 siden. Jeg taster inn “Knausg\u00e5rd”, og f\u00e5r etter en tids venting treff p\u00e5 \u00e9n bok av forfatteren – romanen Ute av verden<\/em><\/a>. P\u00e5 listen over treff p\u00e5 navnet er dette informasjonen som gis om verket:<\/p>\n

– Ute av verden : roman
\nKarl Ove Knausg\u00e5rd P\u00e5 ryggen: 1
\nUte av verden I Karl Ove Knausg\u00e5rd<\/strong> Ute av verden roman Tiden Norsk Forlag…Omslagsdesign og layout: Yngve Knausg\u00e5rd<\/strong> Omslagsfoto: Jock Sturges Sats…igjen, var det langsomt, som 2. Knausg\u00e5rd<\/strong> 33 om han med det fors\u00f8kte \u00e5 oppheve…<\/p><\/blockquote>\n

For en ikke-bibliotekar er det vanskelig \u00e5 vurdere verkets relevans p\u00e5 grunnlag av det som ser ut som ubearbeidete metadata, og jeg kan bare h\u00e5pe at det brukes ressurser p\u00e5 genuine presentasjoner etterhvert. Boka er flagget med et ikon med “B\u00f8ker” p\u00e5 gr\u00f8nn bakgrunn, hvilket ser til \u00e5 v\u00e6re klarsignalet for at jeg kan lese den p\u00e5 skjerm. Et klikk p\u00e5 lenken og enda mere venting tar meg tilslutt til grensesnittet for skjermlesing, som ser slik ut:<\/p>\n

\"knausgard1\"<\/a><\/p>\n

Umiddelbart ser jeg mange forbedringer sammenlignet med pilotprosjektet for Nordomr\u00e5dene, som dannet grunnlag for denne satsingen. Grensesnittet er ryddig og greit, med viktige funksjoner samlet til venstre og p\u00e5 toppen som seg h\u00f8r og b\u00f8r. Pluss for bokmerkeknapp og deleknapp oppe til h\u00f8yre, et lite minus for at det ikke er\u00a0 mouseover-hint p\u00e5 den kjekke funksjonen med gule merkelapper som er “stukket inn” p\u00e5 sider i boka der s\u00f8keordet gir treff. Som helt ny bruker, fremg\u00e5r det ikke umiddelbart for meg hva alt det gule betyr.
\nDen st\u00f8rste nyvinningen er i mine \u00f8yne at det n\u00e5 er mulig \u00e5 peke rett til en side eller et oppslag i en bok. Denne pekeren tar deg rett til side 14 i verket over<\/a>, for eksempel. Selv om vi er langt unna Steven Johnsons visjon<\/a> om pekere til setninger og avsnitt i teksten, gj\u00f8r dette det mulig \u00e5 s\u00f8ke opp et sitat av en forfatter og peke til siden i boka som sitatet kommer fra. Det er lett \u00e5 se for seg betydningen av dette for alt fra wikipedianere til skoleelever som skriver s\u00e6roppgave. Nok et lite minus m\u00e5 gis for de ulogiske URLene, dog. Her har Store Norske g\u00e5tt foran med \u00e5 standardisere p\u00e5 URLer som snl.no\/Karl_Ove_Knausg\u00e5rd<\/a>.
\n\u00c5 bla seg gjennom er ogs\u00e5 lett og raskt n\u00e5r man f\u00f8rst er igang (det kan se ut som en cache-l\u00f8sning ligger bak og laster inn hele b\u00f8ker), men s\u00e5 kommer man til den store nedturen. For kvaliteten p\u00e5 de innskannede filene vi er ment \u00e5 lese er skuffende d\u00e5rlig. Bildet under er en skjermdump av \u00f8verste avsnitt p\u00e5 side 69 i verket<\/a>. Det er i standardoppl\u00f8sning (kalt “Lav”), og er s\u00e5vidt jeg kan se av andre titler ganske representativ for det man m\u00e5 regne med om man vil lese boksider p\u00e5 skjerm.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det g\u00e5r \u00e5penbart p\u00e5 leseligheten l\u00f8s n\u00e5r bokstaver er uskarpe eller ufullstendig gjengitt (er det en “a” eller en “\u00e6” i femte setning, ord fire, for eksempel?), og det er vanskelig \u00e5 tenke seg at noen er istand til \u00e5 lese tekst av denne kvaliteten i lengre tid uten \u00e5 p\u00e5dra seg hodepine. N\u00e5 er det mulig \u00e5 velge oppl\u00f8sningalternativet “H\u00f8y”, men da blir sidene s\u00e5 store at man m\u00e5 scrolle mye selv p\u00e5 store flatskjermer. P\u00e5 en netbook, som jo er i ferd med \u00e5 bli en standard i det ikke uviktige elev- og studentsegmentet, vil dette grensesnittet v\u00e6re utelukket.<\/p>\n

Etter en del tids kampanjevirksomhet<\/a> ble det klart at Nasjonalbiblioteket hadde tenkt \u00e5 gj\u00f8re fritekster (b\u00f8ker skrevet av forfattere som d\u00f8de for mer enn 70 \u00e5r siden) tilgjengelige for nedlasting. Og det finnes n\u00e5 b\u00f8ker p\u00e5 bokhylla.no som kan lastes ned i PDF-format, som for eksempel barneboka Fridtjof Nansen<\/a><\/em> av Jacob B. Bull fra 1897. I skrivende stund er nettstedet altfor tregt til at det lar seg gj\u00f8re \u00e5 laste ned PDF<\/a><\/span>-fila<\/a>, men n\u00e5r jeg f\u00e5r det til skal den testes p\u00e5 skjerm og leseplate.<\/p>\n

Forel\u00f8pig konklusjon:<\/strong> En rekke gode anslag til tross, svikter bokhylla.no sin hovedoppgave. Det er lite som lokker leserne til lesing, og n\u00e5r systemet endelig somler seg til \u00e5 vise fram en bok er kvaliteten for lav. For en utenforst\u00e5ende er det smertelig \u00e5penbart at de som st\u00e5r bak tilbudet, ikke kan ha noen direkte \u00f8konomisk interesse av \u00e5 trekke til seg mange brukere. Og med tanke p\u00e5 de tunge tekniske problemene bokhylla.no slet med p\u00e5 lanseringsdagen, er det kanskje like greit…<\/p>\n

Oppdatering:<\/strong> If\u00f8lge Dagsavisen<\/a> forklarer Stig Bang ved Nasjonalbiblioteket ustabiliteten som manifesterte seg allerede under lanseringen ig\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n

Problemene skyldtes stor p\u00e5gang fra publikum, med k\u00f8er p\u00e5 opptil flere hundre s\u00f8k. Det tyder p\u00e5 at dette er en tjeneste som har v\u00e6rt im\u00f8tesett.<\/p><\/blockquote>\n

Noe s\u00e6rlig n\u00e6rmere en offisiell bekreftelse p\u00e5 at bokhylla.no rett og slett ikke er ment \u00e5 ha mange brukere, kommer vi neppe. Og forfatterforeningsleder Anne Oterholm kan umulig ha pr\u00f8vd ut systemet f\u00f8r hun sammenlignet det med Spotify, av alle ting. \ud83d\ude09<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

S\u00e5 ble Nasjonalbibliotekets prosjekt for formidling av innskannede b\u00f8ker p\u00e5 nett omsider lansert, med brask og bram og (vil jeg anta) h\u00f8ytidelige taler. Bokhylla.no er her, selv om den direkte URLen i skrivende stund er nede og de fleste av… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[96,106,9],"tags":[],"class_list":["post-5897","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bibliotek","category-ebkerpda","category-kulturpolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5897","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5897"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5897\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5897"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5897"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5897"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}