{"id":6127,"date":"2009-06-30T15:41:03","date_gmt":"2009-06-30T13:41:03","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=6127"},"modified":"2009-06-30T15:41:03","modified_gmt":"2009-06-30T13:41:03","slug":"innkjopsordning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/06\/30\/innkjopsordning\/","title":{"rendered":"Hvordan b\u00f8r en digital innkj\u00f8psordning se ut?"},"content":{"rendered":"

(Merk: Dette er en lang bloggposting, derfor finnes det ogs\u00e5 en PDF her<\/a>.)
\nEt sikkert tegn p\u00e5 at vi begynner \u00e5 n\u00e6rme oss en bredere lansering av kommersielle eb\u00f8ker i Norge, finner vi i den nylig publiserte Bibliotekmeldingens<\/a> punkt 7.6, kalt E-boka og innkj\u00f8psordningane<\/a>:<\/p>\n

I 2009 vil Norsk kulturr\u00e5d starte ei pr\u00f8veordning med innkj\u00f8p av e-b\u00f8ker under innkj\u00f8psordningane for litteratur. Slike innkj\u00f8p vil vere avhengig av mange faktorar, og Kulturr\u00e5det m\u00e5 i samr\u00e5d med avtalepartane finne ut kva det er ein skal betale for, korleis betalinga skal fordelast p\u00e5 dei ulike ledda, og korleis produkta skal kj\u00f8past inn og distribuerast til biblioteka og lesarane. Sp\u00f8rsm\u00e5l om utsalspris, royalty og parallelle utg\u00e5ver p\u00e5 papir og digitalt er nokre av dei mange faktorane som kjem inn i dr\u00f8ftingane.<\/p><\/blockquote>\n

Norsk Kulturr\u00e5d setter ikke igang slike prosesser uten at det er grunnlag for det. Men som sitatet over viser, er det mye som gjenst\u00e5r f\u00f8r man f\u00e5r en praktisk ordning p\u00e5 plass. N\u00e5 finnes det etablerte systemer for utl\u00e5n av eb\u00f8ker i bibliotek, det mest kjente i Norden er svenske elib.se<\/a>, som leverer utl\u00e5nsl\u00f8sninger<\/a> til en lang rekke folkebibliotek. Utl\u00e5n og “tilbakelevering” (etter 28 dager blir b\u00f8kene uleselige) h\u00e5ndteres av leseprogramvare som Adobe Digital Editions, Microsoft Reader og Mobipocket.
\nElib st\u00f8tter ogs\u00e5 leseplater, s\u00e5 brukerne kan laste ned og lese l\u00e5nte b\u00f8ker p\u00e5 en privat iRex eller Sony Reader (modell PRS-505 og oppover). Elibs l\u00f8sning baserer seg p\u00e5 DRM, som i prinsippet er mindre problematisk for\u00a0 bibliotek enn ebokhandlere. L\u00e5nere verken har eller forventer \u00e5 ha eiendomsrett til bibliotekboka, s\u00e5 det faktum at b\u00f8kene ikke kan videreselges, l\u00e5nes eller gis bort betyr lite i denne konteksten. I daglig bruk kan det by p\u00e5 problemer, dog.
\nDRM gj\u00f8r bruken mer tungvint – i tilfellet Adobe Digital Editions handler det blant annet om varierende stabilitet (jamf\u00f8r disse tipsene<\/a> p\u00e5 Elibs hjemmeside), og mange fleste l\u00f8sninger er ikke tilgjengelige for Linux-brukere eller for dem som vil lese p\u00e5 mobiltelefoner. Bibliotekene vil ogs\u00e5 f\u00e5 problemer om det dukker opp nye leseplater som ikke st\u00f8tter de eksisterende formatene, men f\u00f8rst og fremst er det en reell fare for at kopibeskyttelse vil gi brukerne gammeldagse og lite hensiktsmessige l\u00f8sninger.
\nI ettertid skal biblioteksektoren prise seg lykkelig over at prosjektet L\u00e5tl\u00e5n ble lagt ned – i en verden av sv\u00e6rt brukervennlige Spotify-aktige l\u00f8sninger ville det begrensede<\/a> systemet ha satt biblioteket i et d\u00e5rlig lys. Her er det verdt \u00e5 merke seg at digitalbok.no<\/a> har valgt \u00e5 selge eb\u00f8ker fra CappelenDamm som vannmerkede og ukrypterte PDF-filer, som kan leses p\u00e5 alle slags lesemaskiner. Uansett hva slags teknisk l\u00f8sning man baserer seg p\u00e5, er det noen sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r besvares av pilotprosjektene som gjennomf\u00f8res f\u00f8r en ordning rulles ut i stor skala.
\nB\u00f8r det i det hele tatt v\u00e6re en innkj\u00f8psordning?<\/strong>
\nDagens innkj\u00f8psordninger fungerer ved at det offentlige kj\u00f8per inn 1000\/1550 eksemplarer av de fleste nye norske skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8ker (og et utvalg av faglitter\u00e6re) og fordeler dem til landets bibliotek. Antall innkj\u00f8pte titler svarer s\u00e5nn noenlunde til antall bibliotekfilialer i Norge, hvilket betyr ordningene sikrer at alle bibliotek har sitt eget eksemplar \u00e5 tilby. Samtidig utgj\u00f8r det innkj\u00f8pte antallet en s\u00e5 stor andel av et typisk f\u00f8rsteopplag i Norge at ordningene fungerer som en effektiv utgiverst\u00f8tte.
\nEnn s\u00e5 lenge er samsvaret mellom opplagstall og bibliotekfilialer godt nok til at man ikke bare kan forsvare ordningene for papirb\u00f8ker, men ogs\u00e5 kan vurdere utvidelser til andre fysiske medier som tegneserier, CD-plater og spill. Problemet er imidlertid at det papirbaserte eksemplarbegrepet ikke gir mening for eb\u00f8ker. Kj\u00f8per man en bok til Amazons Kindle-system har man i virkeligheten inng\u00e5tt en langvarig leiekontrakt, der utleier kontrollerer tilgangen og bestemmer bruksretten til en eller flere fysiske leseenheter.
\nPer idag gir Amazons brukslisens rett til \u00e5 lese samme bok p\u00e5 opptil flere leseplater og iPhone\/iPod samtidig, i fremtiden vil dette antagelig utvides til lesing p\u00e5 skjerm og andre mobile enheter. Dette snur begrepet om tilgjengelighet i bibliotek p\u00e5 hodet. En ebok vil ikke v\u00e6re “hjemmeh\u00f8rende” i det lokale biblioteket, men vil kunne l\u00e5nes d\u00f8gnet rundt fra brukernes datamaskiner og (forh\u00e5pentligvis etterhvert) mobiltelefoner.
\nN\u00e5r vi samtidig vet at ettersp\u00f8rselen etter nyere norsk litteratur i bibliotek gjennomg\u00e5ende er ganske lav<\/a>, og at antall brukere av leseplater lenge vil v\u00e6re mye mindre enn lesere av papirb\u00f8ker, virker det urimelig \u00e5 kj\u00f8pe inn 1000 brukslisenser hvis 100 i en sentral base gir like god tilgang for brukerne. I et bibliotekperspektiv ville den optimale l\u00f8sningen v\u00e6re dynamisk, det vil si at antall brukslisenser st\u00e5r i et rimelig samsvar med ettersp\u00f8rselen etter b\u00f8ker.
\nHer ligger det en \u00e5penbar interessekonflikt mellom forlag\/forfattere og bibliotek, siden f\u00f8rstnevnte \u00f8nsker seg forutsigbarhet og f\u00f8lgelig et fast (og h\u00f8yest mulig) antall innkj\u00f8pte lisenser. P\u00e5 den annen side er produksjonsprosessen bak eb\u00f8ker annerledes. Idag er eb\u00f8ker flest et biprodukt fra papirprosessen som gjerne selges via bokhandlere, men i takt med at markedet utvikler seg vil vi stadig oftere se utgivelser som hopper over alle papirledd, inklusive bokhandelen. Lavere produksjonskostnader b\u00f8r rimeligvis gi lavere st\u00f8tte fra Kulturr\u00e5det.
\nHvordan h\u00e5ndterer man grenseoppgangen mellom bibliotek og bokhandel?<\/strong>
\nEb\u00f8ker gj\u00f8r det un\u00f8dvendig \u00e5 bevege seg til det fysiske biblioteket for \u00e5 l\u00e5ne papirb\u00f8ker. Dette, sammen med muligheten for \u00e5 fornye via nettet, fjerner dagens hovedforskjell p\u00e5 kj\u00f8p og l\u00e5n: n\u00e5r du eier papirboka, kan du ha den umiddelbart tilgjengelig hele tiden. Det vil heller ikke v\u00e6re noen fysisk forskjell p\u00e5 kj\u00f8pebok og l\u00e5nebok – teksten p\u00e5 en leseplate ser lik ut, enten det er bibliotekets iRex eller den private man leser den p\u00e5.
\nForlag som satser p\u00e5 DRM-baserte ebokl\u00f8sninger vil ironisk nok bidra til \u00e5 viske ut forskjellene mellom bibliotek og bokhandlere ytterligere ved \u00e5 frata brukerne kontroll over verket. Om brukeren kan l\u00e5ne<\/em> en ebok med noenlunde samme bruksvilk\u00e5r som en kj\u00f8pebok (ingen mulighet til \u00e5 gi bort, l\u00e5ne bort eller selge den kj\u00f8pte boka), og kj\u00f8peboka koster 250-300 kroner (slik Kristenn Einarsson og andre akt\u00f8rer i bokbransjen ser ut til \u00e5 g\u00e5 inn for), skal norske ebokhandlere slite tungt med \u00e5 selge noe annet enn bestselgere i digital form.
\nI utgangspunket har bokbransjen kun seg selv \u00e5 takke for at man forretningsmessig er p\u00e5 samme stadium som plateselskapene for fire-fem \u00e5r siden – det snakkes fremdeles langt mer om de negative konsekvensene av fildeling enn om hvordan man forvandler fildelere til betalende kunder. Men i den grad utl\u00e5n av eb\u00f8ker kan rive grunnlaget vekk for en kommersiell ebokbransje i emning, blir det ogs\u00e5 Kulturr\u00e5dets problem.
\nPlanene om en digital innkj\u00f8psordning m\u00e5 dessuten ses i lys av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekter. I l\u00f8pet av et ti\u00e5r kan dagens bokhylla.no<\/a> omfatte det aller meste av norsk litteratur f\u00f8r siste \u00e5rtusenskifte. Materialet er ment \u00e5 leses p\u00e5 skjerm, men det er en stadig mindre begrensning n\u00e5r prisen p\u00e5 b\u00e6rbare maskiner er i fritt fall. Kombinasjonen av en godt utbygd ebok-innkj\u00f8psordning og tekster eldre enn ti \u00e5r gratis tilgjenglig p\u00e5 skjerm kan bli i meste laget for en bransje som selv i gode \u00e5r driver temmelig marginalt.
\nDen enkleste veien ut av dette dilemmaet er ogs\u00e5 den teknisk sett mest primitive: l\u00e5ne ut leseplatene med eb\u00f8ker lastet inn p\u00e5 forh\u00e5nd, og kreve at den som vil bruke sin egen leseplate m\u00f8ter opp i biblioteket. Denne l\u00f8sningen blir fort dyr (leseplater vil koste det samme som en minib\u00e6rbar i overskuelig fremtid), den vil bli sett p\u00e5 som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre bibliotekets teknologiske utvikling (et sv\u00e6rt viktig moment i moderne biblitoekarbeide) og den vil bli m\u00f8tt med minimal forst\u00e5else av brukerne.
\nEn annen mulighet er \u00e5 begrense antall ganger man kan l\u00e5ne innenfor et gitt tidsrom: \u00f8nsker leseren lett tilgang til en ebok over tid, m\u00e5 vedkommende regne med \u00e5 kj\u00f8pe den. En tredje er \u00e5 forsinke innkj\u00f8pet av eboklisenser til bibliotekene (som jo i prinsippet kan gj\u00f8res tilgjengelig minutter etter at de er godkjent for innkj\u00f8p) lenge nok til at eboka rekker \u00e5 bygge opp et visst salg i bokhandelen, alternativt s\u00f8rge for at antall lisenser ikke er st\u00f8rre enn at l\u00e5nere flest tvinges til \u00e5 stille seg p\u00e5 venteliste for mange av h\u00f8stens b\u00f8ker.
\nEn fjerde l\u00f8sning, og utvilsomt mitt f\u00f8rstevalg, er \u00e5 ha f\u00e6rrest mulig begrensninger i utl\u00e5nsvilk\u00e5r men samtidig overv\u00e5ke bruken n\u00f8ye for \u00e5 avdekke mulige positive og negative effekter. Digital distribusjon er intet om ikke fleksibel, og kan derfor tilpasses fortl\u00f8pende om man f.eks. skulle se et katastrofalt fall i salg av smalere titler til leseplate.
\nHvilke forleggere og utgivelser skal omfattes av ordningen?<\/strong>
\nP\u00e5 en ebokkonferanse nylig tok Bjarne Buset fra Gyldendal opp en av forlagenes bekymringer med eb\u00f8ker i bibliotek: hvem skal levere b\u00f8kene som faller inn under innkj\u00f8psordningen, og hvordan sikrer man kvaliteten om ordningen \u00e5pnes for alle? Med papirproduksjon finnes det en \u00f8konomisk terskel for publisering, med ebokproduksjon er alt det tekniske utstyret utenom datamaskinen gratis og fritt tilgjengelig for den som vil starte eget forlag.
\nDet er lett \u00e5 se at Kulturr\u00e5det selv ikke vil ha kapasitet til \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 alt som kommer inn, og dagens ordninger baserer seg p\u00e5 at spr\u00e5klig og faglig kontroll er gjort av forlegger p\u00e5 forh\u00e5nd. Det vil med andre ord m\u00e5tte trenges en terskel. Den kan v\u00e6re teknisk: man kan begrense innkj\u00f8p av eb\u00f8ker til titler som utgis parallellt p\u00e5 papir. Den kan v\u00e6re \u00f8konomisk: man kan kreve at utgiver m\u00e5 v\u00e6re registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysund, og\/eller kreve en p\u00e5meldingsavgift lik den som n\u00e5 avkreves forlag som ikke er medlemmer<\/a> av Den norske forleggerforening.
\nEller terskelen kan v\u00e6re kvalitetsmessig: en e-forlegger uten egen kapasitet “in-house” kan p\u00e5legges \u00e5 dokumentere at n\u00f8dvendige spr\u00e5kvask- og konsulenttjenester er innhentet. Under alle omstendigheter vil valgene som gj\u00f8res her, i stor grad avgj\u00f8re om en innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker vil sluse mer penger inn i allerede eksisterende forlagsstrukturer, eller stimulere til innovasjon.
\nPer idag finnes det titusenvis av nordmenn (enkelte anslag g\u00e5r i retning av 100 000) som jevnlig skriver p\u00e5 nettet. De aller fleste av disse leverer innhold av liten forlagsmessig interesse. Men om bare en promille eller to skriver p\u00e5 m\u00e5ter som faller innenfor rammene av en ordning, har Kulturr\u00e5det en mulighet til \u00e5 stimulere til reell nyskapning i forlagsbransjen ved \u00e5 slippe til stemmer som aldri har g\u00e5tt veien om et stort forlagshus i Oslo sentrum.
\nHvordan sikrer man at ordningen fremst\u00e5r som tidsmessig og rimelig?<\/strong>
\nOm en digital innkj\u00f8psordning legger for store begrensninger p\u00e5 brukere og bibliotek, mister man en enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 ta litteraturformidling et langt skritt videre. Nettmedienes eksplosive vekst har blant mye annet f\u00f8rt til grunnleggende endringer i forholdet mellom formidler og publikum. Det merkes best i biblioteksektoren, som i stadig st\u00f8rre grad orienterer seg mot ideen om arenaer for deltakelse og l\u00e6ring, snarere som et sted hvor leserne for gode r\u00e5d om hva de b\u00f8r lese.
\nForlagene har ikke oppdaget det enn\u00e5, men nettsteder som Librarything og Goodreads har skapt genuint nye m\u00e5ter \u00e5 formidle litteratur p\u00e5, der formidlingen skjer fra leser til leser og informasjon sprer seg uhyre raskt. Det hele har skjedd uten noe st\u00f8rre offentlig eller privat engasjement, og mye tyder p\u00e5 at slike sosiale nettsamfunn tiltrekker seg mange unge leserne – nettopp de som ofte er s\u00e5 vanskelige \u00e5 n\u00e5 med konvensjonell litteraturformidling.
\nEt svar p\u00e5 denne utfordringen kunne v\u00e6re \u00e5 lage en sentral utl\u00e5nsdatabase som gj\u00f8r det lett for brukerne \u00e5 peke til, kommentere og rangere b\u00f8kene som er tilgjengelige for utl\u00e5n. Slik kan den voksende skaren av nettbibliotekarer g\u00e5 aktivt ut p\u00e5 arenaene der nettleserne befinner seg, og vise potensielle lesere hvor f\u00e5 museklikk det er fra man registrerer sitt f\u00f8rste nasjonale l\u00e5nekort til man sitter med en ebok p\u00e5 mobiltelefonen eller mini-PCen.
\nTil sjuende og sist handler dette om den nye innkj\u00f8psordningens legitimitet i det st\u00f8rre nettmediesamfunnet den vil v\u00e6re en naturlig del av. En ordning som i all hovedsak betaler for DRM-beskyttede parallellutgaver av papirb\u00f8ker utgitt av forleggerforeningsmedlemmer, vil fortone seg ganske annerledes og f\u00e5 en helt annen oppf\u00f8lging fra nettbrukere enn enn en ordning som st\u00f8tter \u00e5pne formater, en viss grad av brukermedvirkning og dessuten slipper til nye stemmer.
\nForel\u00f8pig konklusjon<\/strong>
\nDet unike med en eventuell innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker er at den lenge vil forholde seg til et ungt marked for eb\u00f8ker i Norge (tidligere innkj\u00f8psordninger har tatt utgangspunkt i det godt etablerte papirbokmarkedet). Erfaringene med Amazons Kindle-system (som er langt mer profesjonelt og teknisk avansert enn noe vi kan vente \u00e5 se p\u00e5 lenge i Norge) tyder p\u00e5 at det selv etter en bred og tung lansering vil g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r omsetningen av eb\u00f8ker utgj\u00f8r mer enn noen promille av totalomsetningen.
\nL\u00f8nnsomheten er ogs\u00e5 lav i startfasen, som rimelig kan v\u00e6re. Dette tyder p\u00e5 at en innkj\u00f8psordning kan bli avgj\u00f8rende for om enkelte akt\u00f8rer i det hele tatt satser digitalt, og uansett kan komme til \u00e5 p\u00e5virke alt fra pris og utgivelsesprofil p\u00e5 ebokmarkedet. I seg selv er det verken nytt eller negativt at Kulturr\u00e5det fungerer mer som Innovasjon Norge i en startfase. Men det fordrer en grundig gjennomdr\u00f8fting og konsekvensanalyse med utgangspunkt i ulike modeller, og ikke minst en oppf\u00f8lging av prosjektet.
\nTeknisk sett er det lett \u00e5 kartlegge bruken av eb\u00f8ker, og derfor er det \u00e5penbart at trafikkdata b\u00f8r tilgjengelig for forskningsmilj\u00f8et, fortrinnsvis ogs\u00e5 sammen med tall som dokumenterer den \u00f8konomiske virkningen for utgiverne. Nettmediene er i sin natur langt flyktigere og mer dynamiske enn papirmediene, og man m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for at formen og vinklingen p\u00e5 en innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker kan tilpasses underveis.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

(Merk: Dette er en lang bloggposting, derfor finnes det ogs\u00e5 en PDF her.) Et sikkert tegn p\u00e5 at vi begynner \u00e5 n\u00e6rme oss en bredere lansering av kommersielle eb\u00f8ker i Norge, finner vi i den nylig publiserte Bibliotekmeldingens punkt 7.6,… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[96,95,105,106,8,9,11],"tags":[],"class_list":["post-6127","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bibliotek","category-bker","category-drm","category-ebkerpda","category-kultur","category-kulturpolitikk","category-litteratur"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6127","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6127"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6127\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6127"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6127"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6127"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}