{"id":6202,"date":"2009-07-14T09:11:56","date_gmt":"2009-07-14T07:11:56","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=6202"},"modified":"2009-07-14T09:11:56","modified_gmt":"2009-07-14T07:11:56","slug":"se-hun-snakker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/07\/14\/se-hun-snakker\/","title":{"rendered":"Se, hun snakker"},"content":{"rendered":"

\"2171954710_2bcf9ee98f\"<\/a><\/p>\n

Ada sier sin tydelige mening om sn\u00f8 (Kilde: Jorunn<\/a>)<\/em><\/p>\n

Forskere har avsl\u00f8rt at katter har funnet nok en m\u00e5te \u00e5 manipulere sine eiere p\u00e5, melder BBC<\/a> og MSN Health<\/a>. Det h\u00f8res ut som skrekkelig gammelt nytt, men utgangspunktet er innovativt nok: det er forskere ved universitetet i Sussex som har oppdaget at katter kan utvikle en egen variant av maling som er spesielt egnet til \u00e5 fange eiernes oppmerksomhet. Inspirasjonskilden var katten Pepo, som eies av hovedforfatteren i studien, Dr Karen McComb:<\/p>\n

“He would wake me up in the morning with this insistent purr that was really rather annoying. After a little bit of investigation, I discovered that there are other cat owners who are similarly bombarded early in the morning.”<\/p><\/blockquote>\n

Velkommen til mitt liv, sier jeg bare. Halvsju i dag tidlig ble jeg vekket av Ada p\u00e5 n\u00f8yaktig denne m\u00e5ten. I tillegg til en helt spesiell malelyd, “knar” Ada dyna med potene, slikker h\u00e5ret eller armene mine eller stiller seg sirka en centimeter foran nesa mi og blir st\u00e5ende der. Og male, s\u00e5 lenge det m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig.
\nDet kan h\u00f8res trivielt ut at man har oppdaget at maling kan ha en ny funksjon, men faktum er at de l\u00e6rde fremdeles strides om hva denne lyden egentlig signaliserer<\/a> – om den signaliserer noe i det hele tatt. Mens Linus er en katt som maler ofte og lett (som regel holder det \u00e5 stryke ham over ryggen et par ganger), skjer det som regel i den klassiske malesituasjonen – n\u00e5r han er avslappet og mett.
\nAda kan derimot oppvise minst tre separate malelyder. Det er den insisterende morgenmalingen, som av og til g\u00e5r over i et slags halvkvalt mjau n\u00e5r hun ikke f\u00e5r oppmerksomhet. Det er en normal maling som oftest h\u00f8res n\u00e5r Jorunn er i n\u00e6rheten (Jorunns er hennes hovedmenneske, liksom jeg er Linus’), og s\u00e5 er det en sv\u00e6rt h\u00f8y, st\u00f8tvis lyd som av og til f\u00e5r meg til \u00e5 tro at det st\u00e5r et tungt kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 tomgang i nabolaget. Den har jeg bare h\u00f8rt sent p\u00e5 kvelden. Og det stopper ikke der. Som den som ser dyra p\u00e5 n\u00e6rt hold hele dagen i perioder, har jeg identifisert en rekke\u00a0 distinkte lyder fra Adas side:<\/p>\n