{"id":640,"date":"2008-12-09T18:02:24","date_gmt":"2008-12-09T17:02:24","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=640"},"modified":"2008-12-09T18:02:24","modified_gmt":"2008-12-09T17:02:24","slug":"dagens-kontrafaktiske-slik-stoppet-nettet-hitler-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/12\/09\/dagens-kontrafaktiske-slik-stoppet-nettet-hitler-2\/","title":{"rendered":"Dagens kontrafaktiske: Slik stoppet nettet Hitler"},"content":{"rendered":"

Via Dagbladet fant jeg<\/a> nyheten om at Nobelprisvinneren i litteratur, Jean-Marie Gustave Le Cl\u00e9zio<\/a>, har uttalt at nettet kunne ha stoppet Hitler om det hadde eksistert p\u00e5 hans tid. Med tanke p\u00e5 at fjor\u00e5rets vinner<\/a> sluttet seg til den endel\u00f8se rekken av papirforfattere som beklager seg over nettet, er det forfriskende \u00e5 h\u00f8re slikt fra en skribent i verdensklasse:<\/p>\n

Hvem vet? Hvis internett hadde eksistert den gang, er det ikke sikkert Hitler ville ha lyktes med sin kriminelle plan. Latterliggj\u00f8ring kunne ha hindret den fra \u00e5 se dagens lys.<\/p><\/blockquote>\n

The Independent<\/a> peker p\u00e5 at sitatet gj\u00f8r liten \u00e6re p\u00e5 kjernebudskapet i Le Clezios Nobeltale, og lister opp \u00e5rsaker til at internett umulig kunne ha fungert undergravende (porno, blablabla). Som nettentusiast og interessert i kontrafaktisk historie syns jeg imidlertid tanken er fascinerende. Hvordan ville situasjonen ha sett ut, om noe som tilsvarer v\u00e5rt internett hadde v\u00e6rt tilgjengelig i 1925, da Hitler nettopp var ute av<\/a> Landsberg fengsel, utga f\u00f8rste bind av Mein Kampf<\/a><\/em> og var i full gang med \u00e5 gjenreise det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti<\/a> (NSDAP)?
\nKontrafaktisk historie<\/a> er mer enn et artig utgangspunkt for science ficion-historier om hva som kunne ha skjedd om Hitler vant krigen. Det er en historiografisk metode<\/a> som har v\u00e6rt brukt av historikere som \u00d8ystein S\u00f8rensen og Niall Ferguson: ved \u00e5 se p\u00e5 alternativene til hva som faktisk skjedde, kan historikere l\u00e6re mye om hvordan faget selv h\u00e5ndterer drivkrefter i historien. Kontrafaktisk historie kan ogs\u00e5 ses p\u00e5 som scenariebygging i revers, og har de samme kravene til presisjon som scenarier.
\nDe skal for eksempel holde seg innenfor rammene av kjente naturlover, og det vi vet om historie, \u00f8konomi, demografi og teknologi. S\u00e5 la oss ta det f\u00f8rste f\u00f8rst: ville det i det hele tatt ha v\u00e6rt mulig \u00e5 bygge en internett-aktig struktur for over 80 \u00e5r siden? Tom Standages utmerkede The Victorian Internet<\/a><\/em> gir et hint om at det mentale, sosiale og \u00f8konomiske grunnlaget var tilstede. I 1925 var telegrafen en gammel teknologi, som forlengst hadde demonstrert verdien av \u00e5 binde kontinentene sammen. Det er det viktigste utgangspunktet for det kontrafaktiske scenariet som f\u00f8lger, sammen med kunnskapen om at mye av teknologien vi regner som moderne, har gamle r\u00f8tter.<\/p>\n

– – –<\/p>\n

Bakgrunnen for den Personlige Telegrafen
\n<\/strong>
\n\"\"<\/a>
\nEtter omfattende investeringer i kabling under Den store krigen (1914-1916) fantes den n\u00f8dvendige infrastrukturen da den f\u00f8rste Personlige Telegrafen ble lansert i USA i 1923. PTen, som den raskt ble forkortet til, besto av sammenkoblete analytiske maskiner fra det amerikanske selskapet IBM<\/a>. Selskapet var det f\u00f8rste som klarte \u00e5 bygge en vellykket kommersiell utgave av Charles Babbages opprinnelige Analytical Engine<\/a>, som ble fullf\u00f8rt i 1875 og tatt i bruk av det britiske forsvarsdepartementet i \u00e5rene som fulgte.
\nDen f\u00f8rste utgaven av PTen besto av et tastatur, en sylinder hvor 24 roterende hjul med tall og bokstaver kunne vise fram tekst og selve den analytiske prosessoren, som besto av ti tusen \u00f8rsm\u00e5 tannhjul, stenger og andre mekaniske komponenter. (En interessant digresjon: ettersp\u00f8rselen etter sm\u00f8reolje av h\u00f8yeste kvalitet som ble skapt av PTen, regnes som hoved\u00e5rsaken til at verdens hvalstammer p\u00e5 det n\u00e6rmeste var utryddet i 1940).
\nTastaturet inneholdt alfabetets bokstaver, tall og andre tegnsymboler, i tillegg til mer enn hundre spesialtaster. Hver spesialtast utl\u00f8ste en spesifikk sekvens av handlinger i prosessoren, eller s\u00e5kalte kommandolister. For eksempel kunne man trykke p\u00e5 en tast merket med et symbol som forestilte en liten telegrafn\u00f8kkel for \u00e5 sende en beskjed til en venn. Kombinerte man telegrafn\u00f8kkeltasten med tasten som viste to ansikter, kunne man sende samme beskjed til flere venner.
\nIBM lanserte opprinnelig PTen med slagordet “Telegrafi – ikke bare for de store anledningene”, men da maskinen vant allmenn utbredelse oppdaget viste det seg raskt at brukerne fant andre bruksomr\u00e5der enn \u00e5 sende billige tekstmeldinger til venner og slektninger. Et eksempel var de mange “teletorgene” som spratt opp som paddehatter. Dette var diskusjonslister hvor folk med felles interesser kunne melde seg p\u00e5, og kommunisere med alle andre p\u00e5 listen via telegrafmeldinger. Et annet var “televisene”, nyhetstjenester som sendte ut jevnlige bulletiner til abonnenter.
\nDen store interessen for slike tjenester ble drivkraften bak det neste spranget: \u00e5 erstatte bokstavsylinderen med et apparat som ble funnet opp av Philo Farnsworth<\/a> i 1928. Farnsworths elektroniske skjerm var basert p\u00e5 katoder\u00f8ret, og kunne projisere insformasjon sendt via PTen som ensfargete bilder. Det ble utgangspunktet for neste generasjon av maskiner fra IBM, som ble lansert i 1935 under navnet PT-AT, der AT er en forkortelse for “Advanced Telescreen”.
\nAM-boomen og tysk politikk
\n<\/strong>
\nUtvikling av analytiske maskiner (forkortet AM) og kommandolister var lenge begrenset til USA og det britiske imperiet, og folk flest ble ikke oppmerksomme p\u00e5 teknologien f\u00f8r AMene ble utslagsgivende i Den store krigen. Det er bred enighet om at britenes store forsprang innen analytisk basert logistikkh\u00e5ndtering og strategisk planlegging var den direkte \u00e5rsaken til at de alliertes avgj\u00f8rende Somme-offensiv ble en suksess. Dette avspeilet seg ogs\u00e5 i kapitulasjonsforhandlingene i Strasbourg i 1917, hvor et av hovedpunktene var et generelt forbud mot utvikling av analytisk teknologi i Tyskland og \u00d8sterrike-Ungarn.
\nResultatet var at den tyske \u00f8konomien ikke kunne nyte godt av “AM-boomen” som fulgte etter krigen. Frankrike og Russland (hvor et fors\u00f8k p\u00e5 revolusjon ble sl\u00e5tt ned med bistand fra britiske, AM-st\u00f8ttede styrker) hev seg p\u00e5 b\u00f8lgen, med den f\u00f8lge at Tyskland ble liggende som en teknologisk bakevje midt i Europa. Misn\u00f8yen ulmet, og det politiske klimaet var gunstig for ekstremister. Et av partiene som dro nytte av dette var NSDAP, som ble ledet av den karismatiske Adolf Hitler.
\n\"Image:Bundesarchiv<\/a>
\nHitler var veteran fra Den store krigen, og gjorde kampen mot det han kalte “den internasjonale j\u00f8dedommen” til sin fanesak. Han argumenterte med at Tyskland hadde f\u00e5tt for d\u00e5rlige vilk\u00e5r etter kapitulasjonen, og la mye av skylden for nederlaget p\u00e5 “plutokrater og sionistiske regnemaskiner”. Etter et mislykket kuppfors\u00f8k ble Hitler fengslet, og NSDAP stagnerte.
\nHitler satt fremdeles i fengsel da forbudet mot analytiske maskiner i Tyskland ble opphevet, og landet gjennomf\u00f8rte sitt store “teknologiske bukkehopp”. Som s\u00e5 mange andre land i samme situasjon gikk landet n\u00e6rmest rett fra regnemaskiner til IBMs Personlige Telegraf, som ble lansert med brask og bram i Europa i 1924. PTen var i f\u00f8rste omgang myntet p\u00e5 n\u00e6ringslivet og velst\u00e5ende middelklassefamilier, men ogs\u00e5 i det politiske milj\u00f8et skj\u00f8nte mange verdien av \u00e5 kunne holde kontakten med store grupper av tilhengere samtidig. I 1926 arrangerte Sosialdemokratene sin f\u00f8rste demonstrasjon via PT-meldinger.
\nDet eneste vesentlige unntaket var NSDAP. I ettertid virker det ubegripelig at et kommunikasjonstalent av Adolf Hitlers kaliber ikke s\u00e5 verdien av PTen. Historikere har to hovedhypoteser: Hitler kan virkelig ha trodd p\u00e5 sine egne uttalelser om PTen som en “avskyelig j\u00f8disk oppfinnelse”, eller han f\u00f8lte seg ukomfortabel med et medium som baserer seg p\u00e5 toveis kommunikasjon. Folket skulle lytte andektig til F\u00f8reren, ikke svare frekt tilbake.
\n“Bartemannen” og valget i 1930<\/strong>
\nHvorom alt er, kom avgj\u00f8relsen til \u00e5 koste ham dyrt. Etter valget i 1928, der partiet bare fikk 2,6 % av stemmene, begynte Hitlers meteoraktige ferd mot toppen av tysk politikk. Den lange boomen i verdens\u00f8konomien var over, og de d\u00e5rlige \u00f8konomiske tidene i Tyskland ga NSDAP god drahjelp. Mye tyder p\u00e5 at partiet kunne ha f\u00e5tt mellom 20 og 30 % av stemmene i 1930, om ikke det hadde v\u00e6rt for virkningene av PTen.
\nP\u00e5 dette tidspunktet s\u00e5 tyskere flest p\u00e5 Hitler med skrekkblandet fryd: selv om budskapet var skremmende, var mannens teatralske fremtoning ogs\u00e5 “Gefundenes Fressen” for vitsemakere. Rundt 1926 begynte de f\u00f8rste vitsene om den illsinte “Bartemannen” \u00e5 g\u00e5 sin seiersgang p\u00e5 PT-nettverket. Det ble opprettet egne Bartemann-teletorg, og derfra spredte vitsene seg til aviser og radiostasjoner. Hitlers fors\u00f8k p\u00e5 motangrep avf\u00f8dte bare nye vitser, og ga ham etterhvert tilnavnet “den hum\u00f8rl\u00f8se”.
\n\"\"
\nVitsene i seg selv hadde neppe v\u00e6rt nok til \u00e5 stoppe NSDAPs fremmarsj. Men opplysningene som dukket opp p\u00e5 det st\u00f8rste Bartemann-teletorget 1929 kom til \u00e5 bli avgj\u00f8rende. Det begynte med en vits som omtalte Ernst R\u00f6hm<\/a> som homofil. Den ble raskt fulgt av flere, og deretter av innlegg fra folk som hevdet \u00e5 ha sikker informasjon om at en av partiets frontfigurer og veteraner levde stikk i strid med partiets prinsipper.
\nNSDAP svarte med en rasende motkampanje, og klarte \u00e5 true flere av Tysklands st\u00f8rste aviser til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 trykke opplysningene. Men skaden var allerede skjedd: de som ikke hadde tilgang til PT, h\u00f8rte R\u00f6hm-vitsene av venner og kolleger. Bartemann-torgene flommet over av beskyldninger om seksuelle utskeielser, korrupsjon og andre kriminelle handlinger i milj\u00f8et rundt Hitler. Spikeren i kisten ble vitsen “Bartemannens jul”, som avsl\u00f8rte at Hitler hadde et mildest talt besynderlig forhold sin niese Geli Raubal<\/a>.
\nMan har aldri klart \u00e5 avdekke kilden til vitsen, da den ble sendt fra en offentlig PT-terminal i et bibliotek. Men sikkert er det at summen av denne opplysningen og de andre som fremkom via PT-nettverket, endret valgkampens gang. Hitler ble ikke bare latterliggjort, men h\u00e5ndterte situasjonen p\u00e5 en slik m\u00e5te at publikums verste mistanker ble bekreftet: man hadde \u00e5 gj\u00f8re med en ustabil mann som l\u00e5 langt fra den tyske normalen.
\nNSDAP fikk 7 % av stemmene i valget, og ble i \u00e5rene som fulgte holdt utenfor storkoalisjonene som styrte Tyskland gjennom den store krisen. Hitler trakk seg fra politikken i 1935 (mange mener at sammenfallet med lanseringen av den bildebaserte PT-AT ikke var tilfeldig), flyttet tilbake til \u00d8sterrike og livn\u00e6rte seg resten av sine dager med \u00e5 male visjon\u00e6re bilder av et tenkt “Stor-Germania”. Bartemannen gikk raskt i glemmeboken, i den grad at Charlie Chaplin f\u00e5 \u00e5r etter tapte store summer p\u00e5 en komedie om en hissig diktator med bart.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Via Dagbladet fant jeg nyheten om at Nobelprisvinneren i litteratur, Jean-Marie Gustave Le Cl\u00e9zio, har uttalt at nettet kunne ha stoppet Hitler om det hadde eksistert p\u00e5 hans tid. Med tanke p\u00e5 at fjor\u00e5rets vinner sluttet seg til den endel\u00f8se… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[35,36,42],"tags":[],"class_list":["post-640","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-scenarier","category-science-fiction","category-teknologi-og-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/640","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=640"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/640\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=640"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=640"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=640"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}