{"id":650,"date":"2008-12-11T08:29:47","date_gmt":"2008-12-11T07:29:47","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=650"},"modified":"2008-12-11T08:29:47","modified_gmt":"2008-12-11T07:29:47","slug":"ustabilitet-kan-stoppe-romheisen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/12\/11\/ustabilitet-kan-stoppe-romheisen\/","title":{"rendered":"Ustabilitet kan stoppe romheisen"},"content":{"rendered":"

Det h\u00f8yteknologiske konseptet romheisen – en kabel fra geostasjon\u00e6r bane 36 000 kilometer over ekvator og ned til Jorda – kan ha f\u00e5tt et n\u00e5dest\u00f8t, if\u00f8lge New Scientist<\/a>. Problemet er egentlig ganske innlysende n\u00e5r man tenker etter: en kabel som er s\u00e5 lang og tynn som romheisen vil bli – forholdet mellom lengde og tykkelse tilsvarer et h\u00e5rstr\u00e5 p\u00e5 to kilometer – kommer ogs\u00e5 v\u00e6re til \u00e5 v\u00e6re utsatt for svingninger.
\nTidligere beregninger har vist at tyngdekraften fra Jorda, M\u00e5nen og Sola tilsammen kan f\u00e5 hele heisekabelen til vibrere langsomt som en gigantisk gitarstreng. N\u00e5 tyder nye beregninger p\u00e5 at solvinden – en str\u00f8m av partikler fra Sola – regelrett kan “bl\u00e5se” romheisen ut av kurs, mens det \u00e5 sende heiskabiner og ned langs kabelen kan sette igang atter nye svingebevegelser.<\/p>\n

\"The<\/a><\/p>\n

Problemet med heiskabinene skyldes corioliskraften<\/a>, som p\u00e5virker legemer som beveger seg i et roterende system. P\u00e5 Jorda er corioliskraften mest kjent for \u00e5 gi store hav- og str\u00f8mmer en virvelform (de dreier til h\u00f8yre p\u00e5 den nordlige halvkula, og til venstre p\u00e5 den s\u00f8rlige), p\u00e5 romheisen vil kraften s\u00f8rge for \u00e5 dra en heiskabin i motsatt retning av Jordas rotasjonsbevegelse.<\/p>\n

Dersom romheisen svinger for mye frem og tilbake, er det en viss risiko for at kabelen kan ryke. Men et mer sannsynlig resultat er at man ikke kan forutsi n\u00f8yaktig hvor toppunktet til heisen befinner seg, med det resultatet at det kan bli n\u00f8dvendig \u00e5 bruke kostbart brennstoff for \u00e5 justere posisjonen til nyttelast og passasjerer. Enda mer ul\u00f8nnsomt kan det bli om det er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke raketter for \u00e5 holde heisekabelen stabil.<\/p>\n

En l\u00f8sning p\u00e5 dilemmaet kan v\u00e6re \u00e5 senke farten p\u00e5 heiskabinen, og samkj\u00f8re trafikken slik at svingningene som skapes av kabinene demper svingebevegelsene fra tyngdekraft, solvind og corioliskraft. Ved \u00e5 \u00f8ke reisetiden fra bakke til geostasjo\u00e6r bane med 9 dager eller mer, mener ingeni\u00f8ren Arun Misra at heiskabelen f\u00e5r tid nok til \u00e5 stabilisere seg.<\/p>\n

Det inneb\u00e6rer at dagens beregnede reisetid \u00f8ker fra et par uker til bortimot en m\u00e5ned, noe som \u00f8ker sjansen for at passasjerer kan rammes av kraftige str\u00e5lingsutbrudd p\u00e5 veien oppover. Den forel\u00f8pige konklusjonen er at romheis-prosjektet kan komme til \u00e5 bli langt mer komplisert – og langt dyrere – enn man f\u00f8rst trodde.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det h\u00f8yteknologiske konseptet romheisen – en kabel fra geostasjon\u00e6r bane 36 000 kilometer over ekvator og ned til Jorda – kan ha f\u00e5tt et n\u00e5dest\u00f8t, if\u00f8lge New Scientist. Problemet er egentlig ganske innlysende n\u00e5r man tenker etter: en kabel som… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[151,45],"tags":[],"class_list":["post-650","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-romfart","category-transport"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/650","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=650"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/650\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=650"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=650"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=650"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}