{"id":6503,"date":"2009-10-22T13:17:53","date_gmt":"2009-10-22T11:17:53","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=6503"},"modified":"2009-10-22T13:17:53","modified_gmt":"2009-10-22T11:17:53","slug":"huitfeldt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/10\/22\/huitfeldt\/","title":{"rendered":"Tre utfordringer til den nye kulturministeren"},"content":{"rendered":"

Nedenst\u00e5ende er grunnlagsmaterialet for et innlegg jeg holdt p\u00e5 konferansen Kulturrikets tilstand<\/a> p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo 22. oktober 2009. <\/em>
\nV\u00e5r nyutnevnte kulturminister, Anniken Huitfeldt, vil f\u00f8lge opp “Kulturl\u00f8ftet II”, melder NRK<\/a>. Det er gode nyheter for store deler av kulturlivet, ikke minst ut\u00f8vende kunstnere. For den raskt voksende digitale sektoren betyr det verken det ene eller andre, fordi Kulturl\u00f8ftet II sier s\u00e5 lite om digital kultur. Det man kan h\u00e5pe p\u00e5, er at kulturministeren viser et st\u00f8rre engasjement for de digitale og nettbaserte kulturuttrykkene enn forgjengeren.
\nMitt hovedanliggende er det digitale tekstfeltet, der teknologiske og sosiologiske endringer har satt deler av den gamle publiseringsindustrien under sterkt press, og der presset mot industrien som helhet er i ferd med \u00e5 \u00f8ke kraftig. Det gjelder selvsagt pressen, men det gjelder ogs\u00e5 i \u00f8kende grad bokbransjen. Wikipedias popularitet og lanseringen av den internasjonale utgaven av Amazon Kindle, samt Googles, Barnes and Nobles og Sonys storsatsinger p\u00e5 ebokmarkedet, aktualiserer behovet for en digital litteraturpolitikk.
\nI det f\u00f8lgende skisseres tre omr\u00e5der Huitfeldt og hennes mannskap b\u00f8r gripe fatt i snarest:
\nDe nasjonale kunnskapsbasene<\/strong>
\nI oktober 2009 ble det kjent at den nylanserte gratisversjonen av Store norske leksikon<\/a> (SNL) ikke vil n\u00e5 sine \u00f8konomiske m\u00e5l<\/a>, og at det kan g\u00e5 mot en snarlig stenging av prosjektet. Selv om Kunnskapsforlaget var maksimalt uheldig med lanseringen av et reklamefinansiert verk – den \u00f8konomiske krisen har g\u00e5tt hardt utover reklamefinanisiering i sin alminnelighet – kom problemene ikke\u00a0 overraskende p\u00e5 dem som har fulgt feltet.
\nWikipedia og andre lovlige nettressurser har lenge utkonkurrert konvensjonelle leksika, og det er intet som tyder p\u00e5 at det vil endre seg i fremtiden. Kunnskapsforlaget kan g\u00e5 tilbake til en abonnementsordning, men det er lite som tyder p\u00e5 at denne modellen vil v\u00e6re mer b\u00e6rekraftig p\u00e5 sikt. I det lille norske markedet er det sannsynligvis ikke rom for et selvfinansierende nettleksikon, og dermed m\u00e5 Kulturdepartementet ta en beslutning om SNL b\u00f8r motta st\u00f8tte.
\nHer kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 forlate det gamle leksikonbegrepet, og isteden se p\u00e5 SNL som en kunnskapsbase. For nettversjonen har ikke bare tilbudt det gamle leksikonets artikler i oppdaterte versjoner, det gir ogs\u00e5 tilgang til Norsk biografisk og Store medisinske leksikon. Strukturmessig er det intet i veien for at annet faktastoff som faller utenfor det konvensjonelle leksikonbegrepet (ordb\u00f8ker, l\u00e6remidler) kan gj\u00f8res tilgjengelig via dette nettstedet. Det er ingen tvil om at innholdet i leksikonet er viktig og etterspurt, eller at SNL har et betydelig utviklingspotensiale.
\nFor at det skal skje, trenger SNL driftsst\u00f8tte. Den b\u00f8r ikke tildeles etter ad-hoc-prinsippet. I f\u00f8rste omgang vil det handle om \u00e5 bevare produksjonsmilj\u00f8et, p\u00e5 lengre sikt m\u00e5 dette inng\u00e5 i en bredere strategi for offentlig satsing p\u00e5 kunnskapsbaser. En slik strategi m\u00e5 anerkjenne at vi har to likeverdige leksikonmilj\u00f8er i Norge. Wikipedia-milj\u00f8et har ikke bare gitt oss det st\u00f8rste leksikonet p\u00e5 bokm\u00e5l, men har ogs\u00e5 skapt et stort og godt nynorskleksikon og \u2013 ikke minst \u2013 en god begynnelse p\u00e5 et samisk leksikon.
\nWikipedianerne har alts\u00e5 lykkes der bokbransjen har sviktet, og alt tyder p\u00e5 at Wikipedia vil sette standard for dette feltet i langt tid framover. I den grad Wikipedia trenger det, b\u00f8r ogs\u00e5 dette kunnskapsmilj\u00f8et tilbys offentlig st\u00f8tte. Wikipedia er dugnadsbasert og basert p\u00e5 \u00e5pne lisenser, og derfor vil direkte honorering ikke v\u00e6re hensiktsmessig. Derimot kan man se for seg st\u00f8tte til kurs og konferanser for wikipedianere og andre som \u00f8nsker \u00e5 bruke leksikonet i f.eks. pedagogisk \u00f8yemed, samt driftsst\u00f8tte til Wikimedia foundation.
\nI tr\u00e5d med regjeringens uttalte m\u00e5l om satsing p\u00e5 \u00e5pne standarder, b\u00f8r nyprodusert innhold i et offentlig st\u00f8ttet SNL publiseres under \u00e5pne lisenser. Nettleksikonskribenter fra begge milj\u00f8er b\u00f8r f\u00e5 muligheten til \u00e5 s\u00f8ke om prosjekt- og reisestipender p\u00e5 lik linje med andre forfattere, og det b\u00f8r v\u00e6re mulig for akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 bidra til prosjektene \u00e5 s\u00f8ke om utviklingsmidler.
\nSist, men ikke minst b\u00f8r det snarest bevilges midler til tilgjengeliggj\u00f8ring av fotografisk og kunstnerisk materiale som er falt i det fri, og helst ogs\u00e5 frikj\u00f8p av beskyttet materiale. Det er et problem for Norge at de viktigste formidlingskanalene for faktakunnskap i v\u00e5r tid, mangler gode digitalkopier av historiske fotografier og kjente kunstnere. Her b\u00f8r man se til tyske Bundesarchiv<\/a>, som har bidratt til en vesentlig heving av illustrasjonskvaliteten p\u00e5 Wikipedia ved \u00e5 inng\u00e5 en avtale om bruk av historiske bilder.
\nEbokbransjen<\/strong>
\nMens vi de siste to-tre \u00e5rene har sett en rasende utvikling av det amerikanske ebokmarkedet, har det st\u00e5tt like stille i Norge som i v\u00e5re europeiske naboland. I en bransje med knappe \u00f8konomiske marginer er det rimelig at man er forsiktige med \u00e5 satse tidlig, og heller venter til de tekniske standardene har f\u00e5tt “satt seg”. I det perspektivet har ventingen vist seg \u00e5 v\u00e6re fornuftig, for det er fremdeles usikkerhet rundt leseplatene og eb\u00f8kenes endelige form.
\nMen det hjalp selvsagt ikke at den foreg\u00e5ende ministeren viste s\u00e5 liten interesse for dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Dette viser seg ikke bare i de konkrete m\u00e5lene man har satt seg i Kulturl\u00f8ftet II, det avspeiler seg ogs\u00e5 i den manglende interessen for \u00e5 l\u00f8se et overordnet problem for den vordende norske ebokbransjen – merverdiavgiften p\u00e5 eb\u00f8ker. Gjentatte oppfordringer om \u00e5 fjerne denne urimelige og hemmende avgiften har ikke f\u00f8rt frem – det m\u00e5 ha f\u00f8rsteprioritet for den nye ministeren.
\nDernest trengs det en gjennomgang av hele det digitale litteraturfeltet, fra st\u00f8tteordninger og vederlag via avtaleverk til kontrakter og eb\u00f8kenes rolle n\u00e5r den gjeldende fastprisavtalen<\/a> skal opp til revisjon i 2011. Det n\u00e6rmeste den sittende regjeringen har kommet dette feltet er digitaliseringsmeldingen<\/a>, som har et annet hovedfokus. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid med en ebokmelding som kan danne grunnlaget for en langsiktig digital litteraturpolitikk.
\nAllerede n\u00e5 er det \u00e5penbart at den vil arve noen trekk fra det analoge motstykket, blant annet fordi mange av dagens forlag, forfattere og bokhandlere vil v\u00e6re akt\u00f8rer p\u00e5 ebokmarkedet. Vurderingene som gj\u00f8res i det nyopprettede mediest\u00f8tteutvalget<\/a> vil ogs\u00e5 v\u00e6re interessante, fordi man der vil m\u00e5tte se p\u00e5 problemstillinger som ligner dem vi vil f\u00e5 i bokbransjen: skal det f.eks. gis\u00a0 st\u00f8tte til “rene” eb\u00f8ker, eller kun g\u00e5 til den opprinnelige papirboka?\u00a0<\/a>
\nI arbeidet med en ebokmelding m\u00e5 man ogs\u00e5 ta h\u00f8yde for framveksten av en ny, skrivende offentlighet i Norge. Wikipedia er allerede nevnt, i tillegg kommer tusenvis av bloggere, kommentatorer og nettskribenter av ymse slag. Erfaringen fra USA tyder p\u00e5 at mange av disse vil \u00f8nske \u00e5 publisere eb\u00f8ker, og Amazon, Sony og andre ebokhandlere tilbyr allerede n\u00e5 enkle og raske publiseringsl\u00f8sninger. I dette kreative kaoset vil det alts\u00e5 finnes kvalitet som kan fortjene offentlig st\u00f8tte, p\u00e5 lik linje med produktene fra de etablerte forlagene.
\nProblemet blir \u00e5 finne kvaliteten, og s\u00e5 st\u00f8tte den p\u00e5 riktig vis. Dette er en utfordring man vil st\u00e5 overfor i biblioteksektoren, der det n\u00e5 lanseres pr\u00f8veprosjekter med ebokutl\u00e5n. I Bibliotekmeldingen<\/a> tas det for gitt at en st\u00f8tteordning til eb\u00f8ker i bibliotek vil ligne innkj\u00f8psordningen, og departementets holdning oppsummeres slik: “Departementet vil f\u00f8lgje opp arbeidet til Norsk kulturr\u00e5d p\u00e5 dette feltet, og vurdere verkemiddelbruk, kostnader og innsatsar etter kvart som utviklinga tilseier det.”<\/em>
\nKulturr\u00e5det er igang med \u00e5 se p\u00e5 eb\u00f8ker i bibliotek, men allerede n\u00e5 er det \u00e5penbart at man m\u00e5 v\u00e6re varsom med \u00e5 knytte st\u00f8tte til eb\u00f8ker opp mot dagens innkj\u00f8psordninger. Eb\u00f8ker bryter med eksemplarbegrepet, som er selve fundamentet for innkj\u00f8psordningene. Like lite som det gir mening i \u00e5 ha \u00e9n eboklisens per fysiske bibliotek, er det fornuftig \u00e5 ha fri nedlasting fra en nasjonal database. Om ebokutl\u00e5n fra bibliotek skal ha legitimitet, m\u00e5 det eksistere et klart skille mellom bokhandel og bibliotek.
\nDette skillet vil n\u00f8dvendigvis inneb\u00e6re at man legger inn begrensninger i ebokutl\u00e5n som ikke finnes ved ebokkj\u00f8p. Idag er det mulig \u00e5 begrense tilgangen til en ebok til et gitt tidsrom, men det fordrer bruk av digital rettighetsforvaltning (DRM). Hvorvidt man skal ha et nasjonalt utl\u00e5nssystem som baserer seg p\u00e5 DRM eller ei, er en beslutning som til sjuende og sist m\u00e5 tas av departementet etter konsultasjon og forhandlinger med partene.
\nDet st\u00f8rste digitale bibliotekprosjektet av alle er bokhylla.no, Nasjonalbibliotekets digitalisering og tilgjengeliggj\u00f8ring av det meste av den norske litteraturskatten for lesing p\u00e5 skjerm (og nedlasting om tekstene er falt i det fri). Dette prosjektet er omtalt b\u00e5de i Bibliotekmeldingen og digitaliseringsmeldingen, men ingen av stedene finner vi et klart syn p\u00e5 hva departementet tenker seg at et s\u00e5 ambisi\u00f8st prosjekt skal brukes til.
\nSagt med andre ord: meldingene ser p\u00e5 massedigitaliseringens funksjon i et formidlings- og arkivperspektiv, og man vurderer de juridiske aspektene. Men virkningen p\u00e5 bokbransjen som helhet sies det lite om, ei heller hvilken rolle man ser for seg at bokhylla.no skal spille i utdanningssektoren og folkebibliotekene.
\nFildeling<\/strong>
\nOver hele det digitale kulturfeltet henger den ulovlige fildelingens sp\u00f8kelse, og av alle Giskes unnlatelsessynder er hans motvilje mot \u00e5 ha et synspunkt p\u00e5 dette problemet den st\u00f8rste. Her er det n\u00f8dvendig at den nye ministeren toner flagg, jo f\u00f8r jo heller. Huitfeldt vet selvsagt at frontene allerede er trukket opp i Stortinget: et flertall av partiene \u2013 inklusive SP og SV \u2013 er imot tiltak som medf\u00f8rer massiv overv\u00e5kning eller svekkelse av rettsvernet.
\nH\u00f8yre og Ap har enn\u00e5 ikke tatt standpunkt, men det all grunn til \u00e5 tro at mange innen disse partiene heller ikke \u00f8nsker seg lover etter m\u00f8nster av den franske HADOPI eller svenske IPRED. Trond Giske har sagt seg positiv til en utredning av fildelingsproblematikken, men mente at utredningen m\u00e5tte fokusere p\u00e5 tiltakssiden. I mine \u00f8yne gir dette et altfor d\u00e5rlig grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re noe som monner for rettighetshaverne.
\nPer idag vet vi simpelthen for lite om brudd p\u00e5 \u00e5ndsverkloven p\u00e5 nettet. Et tall p\u00e5 \u00e9n million overtredere nevnes gjerne i forbindelse med ulovlig fildeling, men antallet som bryter loven ved f.eks. \u00e5 viderformidle bilder og tekst i strid med opphavsretten er utvilsomt h\u00f8yere. Vi vet for lite om hva slags \u00e5ndsverk som deles, hvem som deler hva og hva de reelle \u00f8konomiske virkningene er. Per idag domineres debatten av deltakere med sterke prinsipielle synspunkter og\/eller \u00f8konomiske interesser – det som mangler er et n\u00f8kternt forskerblikk p\u00e5 situasjonen.
\nI fildelingssp\u00f8rsm\u00e5let kan man heller ikke se opphavsretten isolert. Personvernet, rettsvern og forbrukerrettigheter er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende viktig n\u00e5r man vurderer hva som kan gj\u00f8res. “Vente og se”-holdningen som har preget s\u00e5 mye av det digitale feltet under Giskes regime har i dette konkrete tilfellet resultert i at departementet neppe rekker \u00e5 gjennomf\u00f8re en tilfredsstillende unders\u00f8kelse av fildelingsfeltet i Norge f\u00f8r \u00e5ndsverkloven skal opp til revisjon i 2010.
\nSumma summarum:<\/strong> Anniken Huitfeldt erkl\u00e6rer at hun vil f\u00e5 mindre tid til opptredener p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren<\/a> enn Giske. For det digitale kultur- og kunnskapsfeltet, der kjendisene er f\u00e5 og de r\u00f8de l\u00f8perne enda f\u00e6rre, er det et lite lysglimt i fire\u00e5rsnatten man har hatt under Giske. Og det sier vel det meste om tilstanden for v\u00e5rt felt i 2009.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nedenst\u00e5ende er grunnlagsmaterialet for et innlegg jeg holdt p\u00e5 konferansen Kulturrikets tilstand p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo 22. oktober 2009. V\u00e5r nyutnevnte kulturminister, Anniken Huitfeldt, vil f\u00f8lge opp “Kulturl\u00f8ftet II”, melder NRK. Det er gode nyheter for store deler av kulturlivet,… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[96,95,105,106,9],"tags":[],"class_list":["post-6503","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bibliotek","category-bker","category-drm","category-ebkerpda","category-kulturpolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6503","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6503"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6503\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6503"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6503"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6503"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}