{"id":655,"date":"2008-12-17T10:03:27","date_gmt":"2008-12-17T09:03:27","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=655"},"modified":"2008-12-17T10:03:27","modified_gmt":"2008-12-17T09:03:27","slug":"10-best-science-fiction-movies-ever","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/12\/17\/10-best-science-fiction-movies-ever\/","title":{"rendered":"De 10 mest profetiske science fiction-filmene gjennom tidene"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/www.popularmechanics.com\/technology\/reviews\/4256186.html\"><em>Popular Mechanics<\/em> har laget en liste<\/a> der de rangerer science fiction-filmer etter hvor godt de traff i sine skildringer av fremtiden. Det ser ikke ut til at man har tatt h\u00f8yde for at regiss\u00f8rer og forfattere ikke n\u00f8dvendigvis leker sp\u00e5menn n\u00e5r de skildrer framtiden &#8211; kunstnere av <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Stanley_Kubrick\">Stanley Kubricks<\/a> format er ofte vel s\u00e5 opptatt av \u00e5 bruke fremtiden som et utgangspunkt for \u00e5 si noe viktig om v\u00e5r egen tid. Likevel er det mye interessant \u00e5 lese p\u00e5 listen over fulltreffere, skivebommer og uavklarte sp\u00e5dommer.<br \/>\nKubricks<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/2001:_A_Space_Odyssey_(film)\"> <em>2001: A Space Odyssey<\/em><\/a> er et godt eksempel i s\u00e5 m\u00e5te: manuskriptet ble skrevet i samarbeid med forfatteren <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Arthur_C._Clarke\">Arthur C. Clarke<\/a>, som var ingeni\u00f8r og kjent for \u00e5 vektlegge realisme i fremtidsskildringene sine. Filmen virker ekstremt realistisk, og if\u00f8lge Clarke var konseptstudier utf\u00f8rt av NASA en del av grunnlaget for manuskriptet og spesialeffektene. Ved \u00e5 inkludere et \u00e5rstall i tittelen, har Kubrick og Clarke gjort det ekstra enkelt \u00e5 sammenligne science fiction-virkeligheten med det som faktisk skjedde:<\/p>\n<ul>\n<li>Handlingen tar utgangspunkt i at vi oppdager tegn p\u00e5 en fremmed sivilisasjon. I slipp\u00e5ret 1968 hadde man <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Project_Ozma\">lett etter signaler<\/a> fra fremmede intelligenser i flere \u00e5r. Letingen ga ikke resultat f\u00f8r 2001 (og har enn\u00e5 ikke gjort det), men det <em>kunne<\/em> utvilsomt ha hendt.<\/li>\n<li>En av hovedpersonene er den intelligente datamaskinen<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/HAL_9000\">HAL 9000<\/a>. Kunstig intelligens ble lenge sett p\u00e5 som et n\u00e6rmest uunng\u00e5elig resultat av datautviklingen &#8211; jo st\u00f8rre og kraftigere maskinene ble, desto smartere ville de bli. N\u00e5 vet vi at kunstig intelligens er uhyre vanskelig \u00e5 f\u00e5 til.<\/li>\n<li>M\u00e5nebasen som dukker opp i begynnelsen av filmen kunne ha eksistert, dersom NASA hadde kunnet videref\u00f8re Apollo-programmet. I 1968 virket det ikke urimelig, men fire \u00e5r etter var det \u00e5penbart at USAs myndigheter s\u00e5 p\u00e5 Apollo som et &#8220;flag and footprints&#8221;-prosjekt.<\/li>\n<li>Det meste av filmen er en skildring av en romferd til Jupiter. Ikke utenkelig i det optimistiske 1968, men fullstendig urealistisk idag. <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Nuclear_thermal_rocket\">Atomrakettmotorene<\/a> som kreves, har aldri kommet lengre enn til et tidlig utviklingsstadium.<\/li>\n<li>Romflyet som frakter passasjerer opp til romstasjonen i begynnelsen av filmen var under planlegging da filmen ble laget, og har v\u00e6rt under planlegging siden den gang. Det kunne ha eksistert i 2001, dersom pengene og interessen hadde v\u00e6rt der.<\/li>\n<li>Videotelefonen som brukes i filmen fantes i 2001, og finnes i h\u00f8yeste grad idag (jeg skyper jevnlig). Men utbredt er det ikke, hvilket hovedsaklig skyldes at folk ikke \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 den de snakker med.<\/li>\n<li>Stemmegjenkjenning brukes i en scene i filmen. Selv om den spesifikke teknologien ikke er blitt en suksess, er biometrisk identifikasjon blitt stadig viktigere. Jeg kan logge meg p\u00e5 PCen, \u00e5pne d\u00f8ra til inn til bankboksen og g\u00e5 ombord i et fly ved hjelp av pekefingerskanning.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Resten av Popular Mechanics liste inkluderer filmer som <em><a href=\"http:\/\/www.popularmechanics.com\/technology\/reviews\/4256186.html?page=3\">Soylent Green<\/a>, <\/em><a href=\"http:\/\/www.popularmechanics.com\/technology\/industry\/4256186.html?page=4\">1Blade Runner<\/a> og <a href=\"http:\/\/www.popularmechanics.com\/technology\/industry\/4256186.html?page=9\">Minority Report<\/a>. Alle sammen sv\u00e6rt severdige, og utmerkede utgangspunkter for dr\u00f8fting av sp\u00f8rsm\u00e5l om fabulering kontra genuine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forutse fremtiden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Popular Mechanics har laget en liste der de rangerer science fiction-filmer etter hvor godt de traff i sine skildringer av fremtiden. Det ser ikke ut til at man har tatt h\u00f8yde for at regiss\u00f8rer og forfattere ikke n\u00f8dvendigvis leker sp\u00e5menn&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2008\/12\/17\/10-best-science-fiction-movies-ever\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[117,5,36,46],"tags":[],"class_list":["post-655","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forutsigelse","category-fremtiden","category-science-fiction","category-undervisningsressurser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/655","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=655"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/655\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=655"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=655"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=655"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}