{"id":6690,"date":"2009-11-25T19:15:32","date_gmt":"2009-11-25T17:15:32","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=6690"},"modified":"2009-11-25T19:15:32","modified_gmt":"2009-11-25T17:15:32","slug":"twitter-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/11\/25\/twitter-2\/","title":{"rendered":"N\u00e5r sosiale nettmedier angriper foreleseren"},"content":{"rendered":"

Den anerkjente nettmedieforskeren Danah Boyd<\/a> skriver om et ublidt m\u00f8te med Twitter<\/a> i bloggen sin, p\u00e5 en m\u00e5te som kan v\u00e6re relevant for langt flere forelesere og undervisere enn undertegnede. Forhistorien er denne: For et par uker siden var Boyd invitert til \u00e5 snakke om sosiale nettmedier p\u00e5 den store konferansen Web 2.0 Expo i New York<\/a>. Hun innr\u00f8mmer at hun ikke var forn\u00f8yd med sin egen innsats, en selvkritikk denne YouTube-videoen<\/a> styrker.
\nMen det som for alvor saboterte gjennomf\u00f8ringen, var bruken av Twitter. For bak Boyd, stilt opp slik at hun selv ikke kunne se det, sto en tavle som fortl\u00f8pende viste alt som var merket med twitter-taggen #w2e<\/a>. F\u00e5 minutter ut i forelesningen skj\u00f8nte Boyd at noe var i ferd med \u00e5 hende – det oppsto uro i salen, hvorp\u00e5 publikum lo uten at Boyd hadde sagt noe morsomt. Den drevne foreleseren inns\u00e5 at hun hadde mistet grepet og brukte resten av sin tilm\u00e5lte tid til \u00e5 lese foredragsteksten i h\u00f8yt tempo mens hun hele tiden ble akkompagnert av en Twitter-str\u00f8m hun ikke kunne se, og som \u00e5penbart sa lite flatterende ting om henne.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Danah Boyd i fri utfoldelse, sannsynligvis under hyggeligere omstendigheter (Kilde: Flickr cc)<\/em><\/p>\n

N\u00e5 er ikke Boyd noen motstander av sosiale nettmedier. Tvert imot – hun har ofte forsvart nytteverdien av en bakkanal (“back channel”) som gir publikum muligheten til \u00e5 kontrollere, referere og kommentere foreleseren underveis. Men i dette tilfellet var skjermen s\u00e5 stor og plassert slik at publikum i praksis ble p\u00e5tvunget<\/em> bakkanalen – de kunne ikke unng\u00e5 \u00e5 lese twittermeldingene samtidig som de skulle f\u00f8lge med p\u00e5 Boyds forelesning. Det sosiale nettmediet fungerte alts\u00e5 ikke som utgangspunkt for en konversasjon mellom foreleser og publikum, men som en kringkaster av en u\u00e6rb\u00f8dig konversasjon mellom et lite utvalg tilh\u00f8rere.<\/p>\n

Episoder som denne gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5peke det som burde v\u00e6re et innlysende faktum: bruk av sosiale nettmedier er like kontekstavhengig som annen mediebruk. Det som i \u00e9n situasjon er smart, blir i en annen situasjon helt galt. I dette tilfellet var p\u00e5funnet med \u00e5 ha en Twitter-str\u00f8m i kjempeformat bak foreleseren omtrent like meningsfylt som \u00e5 kj\u00f8re en film p\u00e5 samme sted – et toveis kommunikasjonsmedium forvandles til et “weapon of mass distraction”. At det er en s\u00e5 respektert akt\u00f8r som O’Reilly<\/a> som st\u00e5r bak w2e, viser vel bare at kontekstavhengigheten ikke er s\u00e5 innlysende likevel.<\/p>\n

Jeg har selv v\u00e6rt med p\u00e5 tilsvarende opplegg, men har aldri opplevd liknende atferd. Det tilskriver jeg kulturforskjeller (nordmenn er n\u00e5 engang litt mer lavm\u00e6lte av seg), dels mitt kj\u00f8nn (det er vanskeligere som kvinne \u00e5 hevde seg i et mannsmilj\u00f8) og flaks – jeg har enn\u00e5 til gode \u00e5 m\u00f8te et vaskeekte twittertroll live p\u00e5 scenen. Men f\u00f8r eller siden vil noe tilsvarende skje her, om man ikke tar de riktige forholdsreglene. De beh\u00f8ver verken v\u00e6re drakoniske eller kompliserte.<\/p>\n

For det f\u00f8rste er det \u00e5penbart at man ikke skal nekte tilh\u00f8rere tilgang til nettet, ei heller insistere p\u00e5 at de sl\u00e5r sammen sine b\u00e6rbare, retter ryggen og fokusere p\u00e5 foreleser. Jeg ser ofte tilh\u00f8rere som \u00e5penbart har oppmerksomheten andre steder under forelesninger, og for alt jeg vet gj\u00f8r de ganske andre ting enn \u00e5 kontrollere det jeg sier p\u00e5 sin iPhone. Det lever jeg godt med – det er en del av virkeligheten for slike som meg i en ekstremt medierik tid.<\/p>\n

Dekning via blogg, Coveritlive eller Twitter er ogs\u00e5 En God Ting (TM), men om det brukerskapte innholdet skal v\u00e6re synlig fra scenen, b\u00f8r foreleser ikke bare ha beskjed p\u00e5 forh\u00e5nd men ogs\u00e5 medinnflytelse. For egen del vil jeg insistere p\u00e5 et spesialtilpasset opplegg i slike tilfelle. For mens fortl\u00f8pende Twitter-kommentarer distraherer under en 45 minutters keynote, er de \u00e5penbart verdifulle i en l\u00f8sere setting. Med andre ord: \u00f8nsker man \u00e5 invitere publikum til dialog, m\u00e5 foreleseren ogs\u00e5 v\u00e6re med.<\/p>\n

Teknikken som ble brukt under Danah Boyds foredrag b\u00e6rer bud om en fremtidig redefinisjon av forelesningsgenren slik vi kjenner den. Allerede idag eksisterer teknologien som gj\u00f8r det mulig \u00e5 erstatte Powerpoint-forelesninger med et samspill mellom forelesere og sal via sp\u00f8rsm\u00e5l, kommentarer, s\u00f8keresultater, avstemninger og oppgaver som utf\u00f8res i fellesskap. Men teknologien er enn\u00e5 ikke s\u00f8ml\u00f8s eller utbredt nok, og publikum er p\u00e5 langt n\u00e6r modent for en slik utvikling.<\/p>\n

Inntil videre vil en slik dialogisk form fort ende opp med \u00e5 domineres av en liten gruppe ihuga nerder med sin egen dagsorden, og da kan det i mange tilfelle v\u00e6re like greit \u00e5 la v\u00e6re. Ikke bare av respekt for foreleseren, men ogs\u00e5 for flertallet som sitter i salen, og som p\u00e5dyttes meninger de aldri ble forespeilt i programmet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den anerkjente nettmedieforskeren Danah Boyd skriver om et ublidt m\u00f8te med Twitter i bloggen sin, p\u00e5 en m\u00e5te som kan v\u00e6re relevant for langt flere forelesere og undervisere enn undertegnede. Forhistorien er denne: For et par uker siden var Boyd… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[113,114,141],"tags":[],"class_list":["post-6690","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-foredrag","category-forelesningsteknikk","category-mine-opptredener"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6690","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6690"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6690\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6690"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6690"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6690"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}