{"id":6700,"date":"2009-11-27T10:37:52","date_gmt":"2009-11-27T08:37:52","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=6700"},"modified":"2009-11-27T10:37:52","modified_gmt":"2009-11-27T08:37:52","slug":"ebok-vs-lesebrett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/11\/27\/ebok-vs-lesebrett\/","title":{"rendered":"ebok eller dbok, lesebrett eller eleser &#8211; hva tror du?"},"content":{"rendered":"<p>Vi som har v\u00e6rt med en stund kan huske hva som skjedde da PCen kom til landet, og  mobilen og iPoden ble allemannseie: p\u00e5 kort tid m\u00e5tte vi forholde oss til en b\u00f8lge av nyord. Teknologi er en viktig driver i spr\u00e5kutviklingen, ofte p\u00e5 tvers av <a href=\"http:\/\/sprakradet.no\">Spr\u00e5kr\u00e5dets<\/a> anbefalinger og <a href=\"http:\/\/www.regjeringen.no\/nn\/dep\/kkd\/Dokument\/proposisjonar-og-meldingar\/stortingsmeldingar\/2007-2008\/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923\">norsk spr\u00e5kpolitikk<\/a>: selv om m\u00e5lsetningen er \u00e5 bruke terminologi med et norsk opphav, er resultatet en salig blanding av rotnorsk og anglisismer. Vi bruker ikke PD (for Personlig Datamaskin), men skriver p\u00e5 tastatur og klikker p\u00e5 mus. Vi snakker i mobilen, men i bilen bruker vi handsfree.<br \/>\nI disse dager st\u00e5r vi foran nok en teknologidrevet b\u00f8lge av nyord. Det interessante denne gangen er at industrien som forandres ikke er de globaliserte data-, telefoni- og musikkbransjenene, men bokbransjen. Den er nasjonal i sin natur, og regnes som en av spr\u00e5kets viktigste forvaltere. Det burde gj\u00f8re terminologidiskusjonen annerledes, om ikke annet s\u00e5 fordi diskusjonen presumptivt f\u00f8res av folk med langt h\u00f8yere spr\u00e5kkompetanse enn gjennomsnittet.<br \/>\nMen blant reaksjonene p\u00e5 utfordringen fra digital tekst og lesedingser som Amazon Kindle, skal man lete lenge og vel etter en ordentlig dr\u00f8fting av ordbruken. Problemet er fors\u00e5vidt ikke mangel p\u00e5 norske ord, men snarere en overflod av mer eller mindre passende termer som brukes etter ad hoc-prinsippet. Kjernebegrepet ebok (eller e-bok) viser dette til fulle.<br \/>\n<strong>ebok eller dbok?<\/strong><br \/>\nEb\u00f8ker regnes idag som det digitale innholdet som kan lastes over til en lesemaskin, mobiltelefon eller PC. Den f\u00f8rste bokstaven er en forkortelse for \u00abelektronisk\u00bb, men ut fra samme resonnement burde dbok passe like bra, fordi det dreier seg om digitale tekster. Per idag er landets st\u00f8rste selger av e\/d-b\u00f8ker <a href=\"http:\/\/digitalbok.no\">digitalbok.no<\/a>, s\u00e5 det finnes ogs\u00e5 god presedens. Problemet med <em>begge<\/em> forbokstaver er at omtrent alt medialt innhold idag er digitalisert i utgangspunktet eller i ferd med \u00e5 bli det.<br \/>\nLydb\u00f8ker og blogger er to former som ogs\u00e5 kan omfattes ebok-begrepet, for eksempel. Tidlig i denne prosessen (rundt 2000) tok jeg til orde for \u00e5 bruke \u00abe-tekster\u00bb isteden, for \u00e5 understreke at det er teksten som er digitalisert. Idag innser jeg at begrepet ikke er fyllestgj\u00f8rende, blant annet fordi b\u00f8ker inneholder langt mer enn tekst. Men \u00abetekst\u00bb eller tilsvarende gir oss \u00e9n stor fordel, nemlig at vi kan kalle den fysiske lesemaskinen for ebok.<br \/>\nFor flertallet av lesere som aldri har holdt en Sony Reader eller Amazon Kindle i h\u00e5nden, vil det sannsynligvis fremst\u00e5 som langt mer logisk \u00e5 kalle disse boklignende maskinene for eb\u00f8ker, enn for dagens r\u00e5dende \u00ablesebrett\u00bb. Jeg minner om definisjonen p\u00e5 \u00abbrett\u00bb i  <a href=\"http:\/\/www.dokpro.uio.no\/perl\/ordboksoek\/ordbok.cgi?OPP=brett&amp;bokmaal=S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&amp;ordbok=bokmaal&amp;alfabet=n&amp;renset=j\">bokm\u00e5lsordboka<\/a>:<\/p>\n<blockquote><p><strong>brett n3<\/strong> (fra lty, besl med II *<em>bord<\/em>) bakke (I), plate <em>serveringsb-, sjakkb-, vaskeb- \/ seilb-, sn\u00f8b- \/<\/em> overf: <em>alt p\u00e5 ett b-<\/em> (eg om det brettet en telte penger p\u00e5 ved utbetalinger) alt p\u00e5 en gang, samlet.<\/p><\/blockquote>\n<p>Det er ikke vanskelig \u00e5 se problemet her: man har valgt et ord som knytter an til lesemaskinenes likhet med et serveringsbrett, og som ellers ikke har noen forbindelse til det gamle kulturproduktet boka. I denne bloggen brukes alternativet \u00ableseplate\u00bb, som heller ikke er s\u00e6rlig godt. Nok en gang ligger orddefinisjonen langt fra det boklige (\u00abtynt flatt stykke, skive <em>jernp-, papp-p-, sjokoladep-, kokep-, grammofonp-<\/em>\u00bb). I beste fall finner man en kulturell kobling via grammofon\/CD-platene.<\/p>\n<div align=\"center\"><iframe src=\"http:\/\/www.bloggeries.com\/blog-polls\/view\/4710\" style=\"border: 1px solid #000; height: 360px; width: 250px; overflow: auto;\"><\/iframe><\/div>\n<p><strong>Leseplate eller lesebrett? <\/strong><br \/>\nN\u00e5r jeg likevel har g\u00e5tt inn for \u00e5 bruke dette, er det fordi det svarer til det svenske motstykket \u00ab<a href=\"http:\/\/www.l\u00e4splatta.com\/\">l\u00e4splatta<\/a>\u00bb. En skandinavisk standard hadde faktisk v\u00e6rt ganske kjekk \u00e5 ha, med tanke p\u00e5 det tette samarbeidet vi tradisjonalt har hatt p\u00e5 det boklige omr\u00e5det (i Danmark brukes \u00abebogl\u00e6ser\u00bb og \u00abel\u00e6ser\u00bb, if\u00f8lge <a href=\"http:\/\/www.kb.dk\/da\/kub\/materialer\/boeger\/eboeger\/readers\/\">det Kongelige bibliotek<\/a>). Det er i alle fall mer \u00e5 hente fra svensk enn fra engelsk, der det etter ti \u00e5r ikke finnes noen etablert standard. Det n\u00e6rmeste man kommer er \u00abe-book reader\u00bb, men \u00ab<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Ereader\">e-reader<\/a>\u00bb,  \u00abe-book (reading) device\u00bb eller simpelthen <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/E-book\">&#8220;ebook<\/a>&#8221; er like gangbart, jamf\u00f8r denne definisjonen fra <a href=\"http:\/\/www.planetebook.com\/mainpage.asp?webpageid=70\">Planet Ebook<\/a>:<\/p>\n<blockquote><p><strong>eBook <\/strong>: ebooks (eBooks, e-books, Ebooks&#8230;) can be anything from the digital version of a paper book, to more interactive content that includes hyperlinks and multimedia. It can even be the electronic reading device such as a Rocket eBook or Pocket PC.<\/p><\/blockquote>\n<p>Norske varianter av de engelske begrepene er \u00abebokleser\u00bb, \u00abebok(fram)viser\u00bb, \u00abebokenhet\u00bb og \u00abeleser\u00bb, som verken er logiske (en ebokleser kan like gjerne v\u00e6re personen som leser eboka) eller ligger godt p\u00e5 tungen. Men om ikke annet unng\u00e5r de hovedproblemet med lesebrett\/leseplate, som er at ordet er bundet til en teknologi som kan forsvinne. Idag forskes det p\u00e5 \u00e5 lage b\u00f8yelige skjermer (\u00abmykskjermer\u00bb?) av elektronisk papir, noe som kan gi oss leseplater som minner mer om papyrusruller enn noe annet.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><img decoding=\"async\" class=\"aligncenter\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2008\/01\/20070223.jpg\" alt=\"\" \/><em><br \/>\nEt hovedproblem med ord som lesebrett og leseplate<br \/>\ner at fremtidens skjermer <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2008\/01\/23\/mobil-med-ebokleser\/\">ikke n\u00f8dvendigvis blir brett-aktige<\/a><\/em><br \/>\nDet hender stadig jeg m\u00f8ter p\u00e5 folk som insisterer p\u00e5 at Apple skal l\u00f8se dette problemet for oss. F\u00f8r eller siden, argumenteres det, vil Apple lansere en kjempe-iPod\/tavle-PC\/leseplate som er s\u00e5 \u00abinsanely great\u00bb at vi f\u00e5r samme utvikling som i musikkspillermarkedet da iPod fikk sitt gjennombrudd: p\u00e5 kort tid ble produktnavnet standardtermen. Klok av skade er jeg skeptisk til bl\u00e5\u00f8yd teknologideterminisme, og en hypotetisk superdings er uansett til liten hjelp for en norsk forlagsbransje som sannsynligvis skal g\u00e5 tungt inn i dette markedet i f\u00f8rste kvartal neste \u00e5r.<br \/>\n<strong>Hvorfor er det viktig?<\/strong><br \/>\nHvis eb\u00f8ker solgt til leseplater skal bli en \u00f8konomisk suksess i Norge, m\u00e5 man n\u00e5 en langt h\u00f8yere prosentandel av v\u00e5rt lesermarked enn Amazon s\u00e5 langt har gjort i USA. \u00c9n million solgte Kindler og en omsetning p\u00e5 rundt prosenten av det samlede markedet er bra p\u00e5 to \u00e5r, men omregnet til norske forhold snakker vi om 15 000 leseplater og en omsetning p\u00e5 60-70 millioner. S\u00e5 knappe som marginene i forlagsbransjen er, trenger man langt h\u00f8yere tall enn dette p\u00e5 relativt kort tid for at \u00f8velsen skal bli \u00f8konomisk interessant.<br \/>\nOg da er eboka n\u00f8dt til \u00e5 n\u00e5 utover nerdene med stort dingsebudsjett, som er villige til \u00e5 leve med smalt utvalg og som tiltrekkes av rare produktnavn. Bokkj\u00f8pere er notorisk konservative (jamf\u00f8r det faktum at kun 15 % av b\u00f8kene her til lands selges via nettet), de er spr\u00e5kbevisste, gjennomg\u00e5ende godt utdannet og langt over 15. Sp\u00f8rsm\u00e5let vi m\u00e5 stille er: hva slags produkt vil f\u00e5 Anne B. Ragde-leseren til \u00e5 svitsje, og hva skal det hete?<br \/>\nSituasjonen er p\u00e5 ingen m\u00e5te h\u00e5pl\u00f8s. Bokbransjen har st\u00f8rre definisjonsmakt blant norske lesere og medier enn v\u00e5r lokale databransje hadde da PCen ble lansert. Det <em>er<\/em> positivt at alle ordforslagene s\u00e5 langt er s\u00e5pass norske i formen. Men det haster som sagt med \u00e5 f\u00e5 standardene p\u00e5 plass. <a href=\"http:\/\/sprakradet.no\/Toppmeny\/Aktuelt\/Sprakradet-har-opprettet-en-datatermgruppe\/\">Spr\u00e5kr\u00e5dets nye datatermgruppe<\/a> b\u00f8r komme med anbefalinger s\u00e5 raskt det lar seg gj\u00f8re, og med utgangspunkt i dette m\u00e5 bokbransjen samkj\u00f8re spr\u00e5kbruk i markedsf\u00f8ring, produktlansering og ekstern kommunikasjon.<br \/>\nMan b\u00f8r ogs\u00e5 vurdere \u00e5 sette profesjonelle ordsmeder p\u00e5 oppgaven. Kanskje folkene som for en tid tilbake utviklet produktnavnet til en (gudsjelov mislykket) <a href=\"http:\/\/www.forskning.no\/artikler\/2009\/oktober\/232157\">lakse-salamip\u00f8lse<\/a> kunne f\u00e5 en sjanse? De ga oss produktnavnet Salma, som har rukket \u00e5 f\u00e5 mye (og vel fortjent) oppmerksomhet p\u00e5 kort tid. Lesia, anyone? \ud83d\ude09<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi som har v\u00e6rt med en stund kan huske hva som skjedde da PCen kom til landet, og mobilen og iPoden ble allemannseie: p\u00e5 kort tid m\u00e5tte vi forholde oss til en b\u00f8lge av nyord. Teknologi er en viktig driver&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/11\/27\/ebok-vs-lesebrett\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[106,8,9],"tags":[],"class_list":["post-6700","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ebkerpda","category-kultur","category-kulturpolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6700","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6700"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6700\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6700"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6700"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6700"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}