{"id":6911,"date":"2010-01-14T12:05:54","date_gmt":"2010-01-14T10:05:54","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=6911"},"modified":"2010-01-14T12:05:54","modified_gmt":"2010-01-14T10:05:54","slug":"nrks-brune-rase","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/01\/14\/nrks-brune-rase\/","title":{"rendered":"NRKs bevisstl\u00f8se bruk av rasebegrepet"},"content":{"rendered":"

Dagbladet har en sak idag<\/a> om forfatterkollega Unni Lindell, som reagerer sterkt<\/a> p\u00e5 bruken av ordet “rasedelt”, “raseskille”\u00a0 og hudfargeadjektiver i en reportasje i Dagsrevyen 4. januar i \u00e5r<\/a> (6:50 minutter ute i sendingen). Etter \u00e5 ha sett reportasjen selv, skj\u00f8nner jeg reaksjonen hennes. Det mest sl\u00e5ende med reportasjen er den lemfeldige omgangen med begrepet “rase”, eksemplifisert ved Nina Owings innledning: “Oslo er blitt en rasedelt by. I noen bydeler starter raseskillet allerede i barnehagen”.
\nVerken Owing eller reporter Anders Magnus fors\u00f8ker \u00e5 forklare oss hva de legger i begrepet, selv om vi av konteksten skj\u00f8nner at det handler om hudfarge. Det er vanskelig \u00e5 komme fra at Dagsrevyen n\u00e5 deler Oslos befolkning inn i to raser, den hvite og den brune. La meg med en gang understreke at jeg ikke<\/em> tror begrepsbruken skyldes rasisme. Anders Magnus’ fartstid som journalist borger for en solid forst\u00e5else av rasismen og dens konsekvenser. Men jeg vil hevde at begrepsbruken er slurvete og bevisstl\u00f8s, som s\u00e5 ofte i norske medier<\/a>.
\nJa, for man skal alts\u00e5 ikke g\u00e5 lenger enn til Store norske leksikons oppslag<\/a> for \u00e5 finne f\u00f8lgende setning: “N\u00e5r det gjelder forskjeller mellom menneskegrupper, ansees rasebetegnelsen i dag som avleggs”. I leksikonets lengre artikkel om forskjeller mellom menneskegrupper<\/a> utdypes dette synet:<\/p>\n

Et annet eksempel er fors\u00f8kene p\u00e5 inndeling av menneskeheten i det som gjerne er kalt raser<\/em>. M\u00e5let har v\u00e6rt en klassifikasjon bygd p\u00e5 biologisk slektskap, men det arvemessige grunnlaget for de fysiske trekk som har v\u00e6rt lagt til grunn, er s\u00e5 komplisert og ufullstendig kjent at inndelingene gjennomg\u00e5ende vil v\u00e6re vilk\u00e5rlige og ikke fylle alminnelige krav til vitenskapelighet. Dette gjelder trekk som hodeform, hudfarge, h\u00e5rets beskaffenhet m.m. I tillegg kommer at de individuelle variasjoner innen gruppene kan v\u00e6re meget store.<\/p><\/blockquote>\n

Rasebegrepet brukt p\u00e5 mennesker er alts\u00e5 i stor grad forlatt i biologien (det brukes fremdeles om dyr, og ikke minst kj\u00e6ledyr, selv om det mer presise underart foretrekkes), og det er idag ikke uvanlig \u00e5 se p\u00e5 menneskeraser som en sosial konstruksjon<\/a>:
\n<\/a><\/sup><\/p>\n

Conceptions of race, as well as specific ways of grouping races, vary by culture and over time, and are often controversial for scientific as well as social and political reasons. The controversy ultimately revolves around whether or not the socially constructed and perpetuated beliefs regarding race are biologically warranted; and the degree to which differences in ability and achievement are a product of inherited “racial” (i.e., genetic) traits.<\/p><\/blockquote>\n

Dermed er det ikke sagt at det ikke forskes p\u00e5 forskjeller mellom det FN anbefaler \u00e5 kalle “etniske grupper”, “folk” eller “geografiske varianter”. Tvert imot: molekyl\u00e6rgenetikken har gitt oss viktig kunnskap om opprinnelsen til det store genetiske mangfoldet<\/a> vi finner blant Jordas mange folkeslag. Problemet er at vitenskapen ikke gir oss noe<\/em> grunnlag for \u00e5 dele Homo sapiens <\/em>inn i to grupper basert p\u00e5 “brun” og “hvit” hudfarge, slik Dagsrevyen gj\u00f8r. Det har for eksempel lenge v\u00e6rt kjent at vi finner det st\u00f8rste st\u00f8rste genmangfoldet<\/a> i Afrika, som jo m\u00e5 v\u00e6re en undergruppe av Dagsrevyens brune rase.
\nHvilket bringer oss til et praktisk problem med Dagsrevyens framstilling: “brun” er s\u00e5 mangt, og flere av de brune eksempelbarna i reportasjen var vitterlig ganske lyse i huden (om enn med m\u00f8rkt h\u00e5r). Historisk sett har europeiske forskere l\u00f8st dette ved \u00e5 dele raser inn i underkategorier<\/a> som den kaukasoide, negroide, mongoloide og australoide rase. Her er det interessant nok slik at mennesker fra Vest-Asia (inklusive Irak, Pakistan og Afghanistan) gjerne har v\u00e6rt klassifisert som kaukasoide<\/a>, det vil si tilh\u00f8rende samme rase som nordmenn.
\nDet er alts\u00e5 lite som tyder p\u00e5 at Dagsrevyen har forholdt seg til naturvitenskapen eller historien. Kanskje var Bokm\u00e5lsordboka eneste kilde – dens orddefinisjon<\/a> utmerker seg jo med sin frikobling fra den \u00f8vrige faglige debatten, for \u00e5 si det slik. Kan hende har Magnus’ bakgrunn fra arbeid i S\u00f8r-Afrika spilt en rolle: man snakket vitterlig om “raseskille” der i gamle dager, s\u00e5 hvorfor ikke snakke om “rasedelt” og “raseskille” her i v\u00e5r tid?
\nEller kanskje var det virkelig slik at man endte opp med \u00e5 bruke et gjengs uttrykk, jamf\u00f8r Magnus’ uttalelse om at “Vi opplevde ogs\u00e5 at disse ordene [brun og hvit] er de som brukes i disse omr\u00e5dene.”<\/em> Det er i s\u00e5 fall et ytterst problematisk forsvar for bruk av et begrep: ordet “svarting” er ogs\u00e5 en vanlig betegnelse p\u00e5 medlemmer av Dagsrevyens brune rase i mange milj\u00f8er i Norge, uten at jeg tror Dagsrevyen ville ta det i bruk av den grunn.
\nSumma summarum: en potensielt interessant reportasje om et reellt demografisk fenomen – den \u00f8kende segregeringen av Oslo – saboterer seg selv ved \u00e5 ta i bruk et uklart definert, politisk betent begrep. Det er simpelthen ikke mulig \u00e5 diskutere Oslos integrasjonsproblemer seri\u00f8st med utgangspunkt i en todeling av befolkningen i “hvit” og “brun”. For\u00f8vrig kommer den snodigste uttalelsen i Dagbladet-saken fra Spr\u00e5kr\u00e5d-direkt\u00f8r Sylfest Lomheim, som sier f\u00f8lgende:<\/p>\n

Lindell skulle v\u00e6re litt mer liberal i forhold til andres spr\u00e5kbruk. Hun ville selvsagt ikke brukt ordene selv, men vi m\u00e5 v\u00e6re varsomme med \u00e5 be andre snakke slik vi gj\u00f8r selv.<\/p><\/blockquote>\n

Dette fra mannen hvis jobb<\/em> det er \u00e5 lage retningslinjer for spr\u00e5kbruken v\u00e5r (det vil si be andre snakke slik han mener man b\u00f8r gj\u00f8re), og som brukte starten av \u00e5ret til \u00e5 legge hele sin faglige autoritet bak kravet om at man i massemediene skal kalle 2010 for “totusenogti” og ikke “tjueti”. Det er tydeligvis forskjell p\u00e5 ord – og folk.
\nOppdatering: <\/strong>S\u00e5 f\u00f8rst n\u00e5 at Helge \u00d8grim i Journalisten har en utmerket oppsummering<\/a> av saken.
\nOppdatering 2: <\/strong>Denne saken fra dagens Guardian<\/a> viser at problemene med \u00e5 bruke rasebegrepet ikke er begrenset til Norge. Her blir hudfarge, etnisitet, religion og nasjonalitet rotet sammen til en eneste suppe.<\/p>\n

http:\/\/snl.no\/mennesket\/forskjeller_mellom_menneskegrupper<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dagbladet har en sak idag om forfatterkollega Unni Lindell, som reagerer sterkt p\u00e5 bruken av ordet “rasedelt”, “raseskille”\u00a0 og hudfargeadjektiver i en reportasje i Dagsrevyen 4. januar i \u00e5r (6:50 minutter ute i sendingen). Etter \u00e5 ha sett reportasjen selv,… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[27,29],"tags":[],"class_list":["post-6911","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig","category-politikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6911","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6911"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6911\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6911"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6911"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6911"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}