{"id":7291,"date":"2010-04-26T08:49:59","date_gmt":"2010-04-26T06:49:59","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=7291"},"modified":"2010-04-26T08:49:59","modified_gmt":"2010-04-26T06:49:59","slug":"norge-seg-selv-nok","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/04\/26\/norge-seg-selv-nok\/","title":{"rendered":"Norge i 2020: seg selv nok"},"content":{"rendered":"

For GooNYT.com\/Europe, 20. april 2020<\/em>
\nDet lille konged\u00f8mmet oppunder en smeltende nordpol har avlet mer enn sin rimelige andel av statsmenn av internasjonalt kaliber, og nytt vid respekt for sin innsats som megler og bidragsyter i fred som i krig. S\u00e5 hvordan endte Norge opp med \u00e5 bli et av Europas mest upopul\u00e6re land?<\/strong>
\nNoe av svaret finnes i ved havnebassenget i landets hovedstad, Oslo. Her domineres utsikten av en av de mest p\u00e5kostede bydelene i Europa, med glitrende monumentalbygg som ser ut til \u00e5 kappes om \u00e5 overg\u00e5 de omkringliggende \u00e5sene.
\nRett nord for et Europa preget av demografisk stagflasjon, b\u00e6rer bydelen Bj\u00f8rvika vitnem\u00e5l om et Norge som n\u00e6rmest er uanstendig rikt. Omr\u00e5det ligger i vannkanten, men viser f\u00e5 ytre tegn til \u00e5 v\u00e6re prosjektert for havstigning. Bj\u00f8rvika hviler nemlig p\u00e5 land som fremdeles stiger etter siste istid \u2013 raskere enn de fleste klimaprognoser.
\n\"\"<\/a><\/p>\n

Operabygget i Oslo er trygt for havstigning. <\/em>Foto: Jorunn D. Newth (cc)<\/a><\/em><\/p>\n

Som en en svensk kollega en anelse bittert kommenterte forleden: “Selv jordskorpen er p\u00e5 nordmennenes side”. Han kunne godt ha f\u00f8yd til klimaet. S\u00e5 langt bekrefter utviklingen det klimaprognosene lenge har sp\u00e5dd: Norge h\u00f8rer til mindretallet av nasjoner som tjener p\u00e5 klimaendringene. Om antall vinterstormer \u00f8ker, mer enn kompenseres det av milde vintre og en lang vekstsesong.
\nEn gang ble det t\u00f8rkeherjede Australia kalt “the lucky country”, et navn som utvilsomt passer bedre p\u00e5 Norge i disse dager. Men flaksen har sin pris. Liksom det tok sv\u00e6rt lang tid for godt polstrede nordmenn \u00e5 ta inn over seg den fulle rekkevidden av 09-krisen, har de strevd med \u00e5 forst\u00e5 at krisen forandret mange av forutsetningene for innovasjon.
\nEn av l\u00e6rdommene vi n\u00e5 trekker av de delene av president Obamas store milj\u00f8pakke som mislyktes, er at en fungerende gr\u00f8nn \u00f8konomi krever skalerbare l\u00f8sninger. Hydrogenbilen er et av tall\u00f8se eksempler p\u00e5 teknologi som virket lovende tidlig i \u00e5rhundret, men som det siste ti\u00e5ret har vist seg for kostbar og komplisert \u00e5 ta i bruk i praksis. Unntatt i Norge, der det n\u00e5 finnes en velutviklet infrastruktur basert p\u00e5 hydrogen produsert av naturgass.
\nEt annet eksempel er karboninnfanging. Norges karbonavtrykk er i ferd med \u00e5 reduseres kraftig, takket v\u00e6re CO2-skrubbing av gasskraftverkene langs kysten. Men energiprisen fra verkene er s\u00e5 h\u00f8y at den subsidieres av det offentlige, via et overskudd i nasjonalregnskapet som \u2013 ironisk nok \u2013 stammer fra salg av naturgass.
\nP\u00e5 samme vis har man ikke lykkes med \u00e5 produsere oppdrettsfisk til en pris som er overkommelig for klodens fattige flertall. Norge kunne ha v\u00e6rt verdens marine matfat, men har valgt overlate den rollen til land som Kina, Mocambique og S\u00f8r-Afrika.
\nIkke at dette ser ut til \u00e5 plage nordmenn nevneverdig. Landet strutter av en selvtillit man ellers m\u00e5 til de ovennevnte afrikanske \u00f8konomiske “l\u00f8vene” for \u00e5 finne. Den nasjonale selvbevisstheten fikk en kraftig innspr\u00f8yting i fjor, da en potensielt farlig konflikt med Russland endte i norsk triumf.
\nKonfliktens forl\u00f8p sier mye om de endrede maktforholdene i nord. Tradisjonelt er Russland blitt regnet som den st\u00f8rste milit\u00e6re trusselen mot Norge. Da landet var en del av Sovjetunionen, som okkuperte halve Europa, var det god grunn til \u00e5 ta trusselen p\u00e5 alvor.
\nUtviklingen etter Sovjetunionens oppl\u00f8sning har g\u00e5tt i retning av \u00e5 redusere faren for en okkupasjonskrig. Rot\u00e5rsaken er Russlands dype demografiske krise. Landets befolkning faller med over en halv million i \u00e5ret, og passerte nylig 135 millioner – mot kloss opptil 300 millioner innbyggere da USSR var p\u00e5 sitt st\u00f8rste.
\nDet fallende folketallet p\u00e5virker alle aspekter ved livet i verdens st\u00f8rste land. Ungdomsunderskuddet har skapt et kvelende skattetrykk, som n\u00e5 driver en stri “hjernestr\u00f8m” ut av landet. Et av resultatene er at den russiske h\u00e6ren ikke bare sliter med \u00e5 skaffe rekrutter nok, men ogs\u00e5 med utdatert materiell.
\nDet ble smertelig \u00e5penbart i slutten av august 2019, da en gammel strid om kontrollen over Barentshavet blusset opp nok engang. Etterretningsrapporter tydet p\u00e5 at Russland var i ferd \u00e5 planlegge en straffeaksjon mot Norge, av det slaget de hadde gjennomf\u00f8rt s\u00e5 mange av etter krigen mot Georgia, elleve \u00e5r tidligere.
\nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 70 \u00e5r bredte en genuin krigsfrykt seg i Norge, for s\u00e5 \u00e5 forsvinne da Russland forbl\u00f8ffet verden med en erkl\u00e6ring som bare kunne tolkes som en full diplomatisk retrett. Med st\u00f8tte fra NATO og EU (som Norge fremdeles ikke er medlem av) presset Norge fram raske sluttforhandlinger, som resulterte i en avtale partene undertegnet i januar i \u00e5r.
\nSelv om hendelsesforl\u00f8pet enn\u00e5 er uklart, tyder mye p\u00e5 at milit\u00e6raksjonen ble forpurret av et mytteri i den russiske marinen. Flere tusen marinegaster nektet simpelthen \u00e5 g\u00e5 til krig mot et middels godt rustet NATO-medlem i rustholker fra f\u00f8r \u00e5rhundreskiftet.
\nEn bidragende faktor kan ha v\u00e6rt at s\u00e5 mange av gastene hadde slektninger p\u00e5 den norske siden av grensen. Den h\u00f8ye andelen russiske innvandrere er et av de synligste resultatene av den omstridte norske innvandringspolitikken. Selv om politikere fra regjeringsalliansen “de fiolette” hardnakket nekter \u00e5 innr\u00f8mme det, er det allment anerkjent at Norge kun unntaksvis slipper inn migranter fra omr\u00e5der utenfor EU og Russland.
\nDen danske statsminister Rasmussen sa det slik ifjor: “I dette sp\u00f8rsm\u00e5let har Norge gjort det alle europeiske land dr\u00f8mmer om \u00e5 gj\u00f8re, om de bare hadde hatt r\u00e5d.” Det er ikke tilfeldig at uttalelsen kom fra Rasmussen: dagens politikk er resultatet av en langvarig debatt om innvandring og islam som i sin tid begynte i Danmark.
\nNok en gang er Norges rikdom utslagsgivende. Landet har v\u00e6rt en p\u00e5driver for muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe seg fri fra FNs flyktningeforpliktelser ved \u00e5 opprette “trygge soner” i land som Somalia og Irak, og har et velferdsniv\u00e5 som gj\u00f8r det attraktivt for titusenvis av \u00f8steuropeere som kan velge fritt p\u00e5 jobbmarkedet i eldreb\u00f8lgens Europa.
\nEn s\u00e5 streng innvandringspolitikk krever ogs\u00e5 overv\u00e5kning. Det nasjonale ID-kortet, som ble innf\u00f8rt i 2018 etter forbl\u00f8ffende lite debatt, skal etter planen inkludere DNA-informasjon innen et ti\u00e5r. F\u00f8r 2030 vil alle nordmenns DNA v\u00e6re registrert i en nasjonal database, og en enkel spyttpr\u00f8ve avgitt til en b\u00e6rbar enhet vil fastsl\u00e5 identiteten til b\u00e6reren av ID-kortet med 99,99% sikkerhet.
\nUtlendingsministeren har varslet en endring i Politiloven som vil legalisere den omfattende etniske profileringen som allerede finner sted. Mange mener at det vil f\u00f8re til at nordmenn med et asiatisk eller afrikansk utseende m\u00e5 belage seg p\u00e5 \u00e5 avlegge spyttpr\u00f8ver sv\u00e6rt ofte i fremtiden.
\nFor amerikanere, som i h\u00f8st har mulighet til \u00e5 velge sin andre ikke-hvite president p\u00e5 under et ti\u00e5r, kan norsk politikk virke ekstrem. Men bildet har nyanser, og det er utvilsomt mye \u00e5 l\u00e6re av Norge. I disse dager er for eksempel statsminister Trond Giske i ferd med \u00e5 legge ut p\u00e5 en reise landet rundt for \u00e5 overbevise sitt folk om verdien av verdens f\u00f8rste personlige karbonkvoteregime.
\n1. januar 2021 vil alle nordmenn f\u00e5 tildelt sin personlige CO2-kvote, ogs\u00e5 det knyttet opp mot det det nasjonale ID-kortet. I likhet med de nasjonale kvotene er de private omsettelige, og allerede n\u00e5 er landets nettaviser fulle av annonser fra firmaer og akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe kvotene.
\nM\u00e5let er i f\u00f8rste omgang \u00e5 gi alle nordmenn et bevisst forhold til sitt eget karbonavtrykk, men p\u00e5 lengre sikt er tanken \u00e5 utvide kvoteregimet til forbruk av str\u00f8m, plast, metaller det er begrenset tilgang p\u00e5 og kanskje til og med proteiner. De fleste analytikere er enige om at den norske modellen er str\u00e5lende, men stiller nok engang sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved overf\u00f8ringsverdien til andre land.
\nP\u00e5 1600-tallet skrev poeten John Donne: “Ingen mann er en \u00f8y, hver mann er en del av kontinentet, hvis en bit blir skylt bort av havet, blir Europa mindre”. Norge er p\u00e5 sett og vis landet som har motbevist dette. Ogs\u00e5 i v\u00e5r tid er det mulig for et rikt, moderne og demokratisk samfunn \u00e5 framst\u00e5 som en \u00f8y, alene og for seg selv. I alle fall til gassen tar slutt.
\nOpprinnelig publisert i tidsskriftet Mandag Morgen<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For GooNYT.com\/Europe, 20. april 2020 Det lille konged\u00f8mmet oppunder en smeltende nordpol har avlet mer enn sin rimelige andel av statsmenn av internasjonalt kaliber, og nytt vid respekt for sin innsats som megler og bidragsyter i fred som i krig…. Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[64,94,5,35],"tags":[],"class_list":["post-7291","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-64","category-backcasting","category-fremtiden","category-scenarier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7291","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7291"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7291\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7291"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7291"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7291"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}