{"id":7325,"date":"2010-11-20T10:51:02","date_gmt":"2010-11-20T08:51:02","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=7325"},"modified":"2010-11-20T10:51:02","modified_gmt":"2010-11-20T08:51:02","slug":"forfatterokonomi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/11\/20\/forfatterokonomi\/","title":{"rendered":"Forfatternes \u00f8konomiske fremtid"},"content":{"rendered":"

En masteroppgave<\/a> ved to studenter p\u00e5 BI, Anders S\u00f8rbo og Richard Bjerk\u00f8e, har vakt en viss oppsikt i h\u00f8st fordi den dokumenterer at norske musikeres inntekt i snitt har g\u00e5tt opp etter at digitalisering traff musikkbransjen for alvor. I et innlegg<\/a> om masteroppgaven har veilederen, Espen Andersen<\/a>, oppsummert resultatet slik:<\/p>\n

\ufeff\ufeff1. Musikkbransjen (og mange andre) hevder at det er blitt vanskeligere \u00e5 v\u00e6re musiker etter at musikk ble digital, fordi redusert platesalg betyr en vanskeligere hverdag for musikerne.
\n2. En analyse av inntektsstr\u00f8mmene i bransjen viser at den totale pengestr\u00f8mmen til musikerne (og dermed gjennomsnittsinntekten til den enkelte musiker) ikke er g\u00e5tt ned i perioden fra 1999 til 2009, men tvert i mot har \u00f8kt med 66 % (inflasjonsjustert).
\n3. \u00c5rsaken til inntekts\u00f8kningen ligger i at inntektskanaler der musikerne f\u00e5r en liten andel (eksemplarsalg) har g\u00e5tt ned, mens inntekter der musikerne f\u00e5r en st\u00f8rre andel (vederlag, konserter og st\u00f8tteordninger) har \u00f8kt.<\/p><\/blockquote>\n

Selv om konklusjonene har m\u00f8tt p\u00e5 motb\u00f8r<\/a>, er de grunnleggende gjennomsnittstallene s\u00e5 langt ikke bestridt. Det ser alts\u00e5 ut til at det g\u00e5r mer penger inn i musikklivet n\u00e5 enn f\u00f8r iTunes og Spotify og Bittorrent, og det burde vekke interesse langt utenfor musikernes rekker. Som skribent er et n\u00e6rliggende \u00e5 se p\u00e5 hva dette kan ha \u00e5 si for skribentenes \u00f8konomiske utsikter. Bokbransjen befinner seg omtrent der platebransjen var i 1999, med utsikter til betydelig vekst i det digitale markedet fram mot 2020.
\nDet har v\u00e6rt vanlig \u00e5 si (jeg har sagt det selv) at forfattere m\u00e5 l\u00e6re av musikernes erfaringer, og det er ingen grunn til \u00e5 endre det hovedsynet: en kunstergruppe som har klart \u00e5 \u00f8ke<\/em> sine inntekter midt i den st\u00f8rste omveltningen av det \u00f8konomiske grunnlaget p\u00e5 mange ti\u00e5r, er et eksempel til etterf\u00f8lgelse.\u00a0Men selv om vi trenger oppl\u00f8ftende eksempler p\u00e5 vei inn i ebokalderen. kan ikke sammenligningen trekkes for langt. Det er grunnleggende forskjeller p\u00e5 de to bransjen som tilsier at av forfattere ikke kan regne med \u00e5 \u00f8ke snittinntektene sine tilsvarende innen 2020.
\nProblemene<\/strong>
\nDen viktigste er at forfattere ikke kan bytte beite p\u00e5 samme m\u00e5te som musikere. Riktignok har forfattere alltid tjent penger p\u00e5 opptredener, men i det store perspektivet er bidraget lite. Mens bokbransjen omsetter b\u00f8ker for seks-sju milliarder \u00e5rlig, har Norsk Forfattersentrum et \u00e5rsbudsjett p\u00e5 rundt 11 millioner<\/a> \u00e5 rutte med n\u00e5r de st\u00f8tter forfatterbes\u00f8k i skoler og andre institusjoner.
\nDen Kulturelle skolesekken sponser ogs\u00e5 forfatteropptredener med sitt\u00a0budsjett p\u00e5 167 millioner<\/a>, og i\u00a0tillegg kommer det bibliotek, skoler og andre betaler av eget budsjett. Det ville overraske meg stort om offentlig og privat omsetning fra forfatteropptredener er mer enn et par prosent av en totalomsetning p\u00e5 over seks milliarder, som i all hovedsak stammer fra eksemplarsalg av papirb\u00f8ker.
\nTil sammenligning utgj\u00f8r inntekter fra konserter minst 765 millioner kroner eller 40 % av en samlet omsetning i 2009 p\u00e5 1,9 milliarder kroner (ja, i omsetning er musikkbransjen faktisk betydelig mindre enn bokbransjen i Norge), mens plateselskapene omsatte CDer for 593 millioner (av hvilket lovlig nedlasting var godt under 20 %).\u00a0Forholdet mellom konserter og platesalg er faktisk talt snudd p\u00e5 hodet siden 1999, en omstilling det verken finnes ut\u00f8vere eller marked for i bokbransjen.
\nHvilket stiller norske skribenter overfor et dilemma. For det er gode grunner til \u00e5 tro at forfattere vil tjene mindre per solgte eksemplar p\u00e5 eb\u00f8ker enn pb\u00f8ker. Trenden fra andre medier er ganske entydig: kundene forventer at digitalisering f\u00f8rer til kraftig prisfall. Med en normalpris p\u00e5 $9,99 for bestselgere har Amazon im\u00f8tekommet forventningen, og satt en standard som ogs\u00e5 p\u00e5virker norske kunder (jamf\u00f8r debatten om priser p\u00e5 eb\u00f8ker som har g\u00e5tt i bl.a. denne bloggen).
\nRett nok viser tall at Kindle-kunder kj\u00f8per flere b\u00f8ker enn gjennomsnittskunden, men jeg har problemer med \u00e5 se hvordan salgstall p\u00e5 26 titler i \u00e5ret skal bli en langsiktig norm for den typiske ebokkj\u00f8peren. S\u00e5 mye tid til \u00e5 lese bruker folk flest simpelthen ikke.\u00a0I et bokmarked der 85-90% av oss allerede kj\u00f8per b\u00f8ker og bokas andel av tiden vi daglig bruker p\u00e5 medier er relativt konstant over tid, er mulighetene for \u00e5 \u00f8ke markedsgrunnlaget ogs\u00e5 begrensede. Erfaringene med bl.a. Spotify s\u00e5 langt tyder p\u00e5 at “buffetmodellen” for innholdsforbruk ikke er interessant for bokbransjen.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Problemene for etablerte forfattere og forlag stopper ikke der. Skal man tro denne statistikken fra\u00a0New York Times<\/a>, er det godt mulig at selvpublisering kan bli langt mer utbredt fenomen i fremtiden:<\/p>\n

Last year, according to the Bowker bibliographic company, 764,448 titles were produced by self-publishers and so-called microniche publishers. This is up an astonishing 181 percent from the previous year. Compare this enormous figure with the number of so-called traditional titles \u2014 books with the imprimatur of places like\u00a0Random House<\/a> \u2014 published that same year: a mere 288,355 (down from 289,729 the year before). Book publishing is simply becoming self-publishing.<\/p><\/blockquote>\n

N\u00e5 er det f\u00e5 som for alvor tror at selvpublisering av eb\u00f8ker via Kindle Store og iBooks vil flytte grunnfjellet i det norske bokmarkedet. S\u00e5 langt viser erfaringene at nye bestselgere fra etablerte forleggere dominerer ebokmarkedet (s\u00e5 nei, “halesalg” blir neppe s\u00e5 viktig som mange av oss trodde for noen \u00e5r siden).\u00a0Men eboka senker terskelen for publisering betraktelig, og nettbrettenes tekniske muligheter \u00f8ker sjansen for undergravende innovasjon i bokbransjen. Se for deg fortrinnene f.eks. NRK og Schibsted-gruppen vil ha n\u00e5r det skal skapes aktuelle “enhanced books”.
\nPiratkopiering av b\u00f8ker er antagelig et \u00f8kende problem – det ser ut til \u00e5 v\u00e6re langt flere bestselgere i fildelingsnettverk n\u00e5 enn for bare et \u00e5r siden. Et svar p\u00e5 denne utfordringen \u00e5 lage mer kundevennlige ebokl\u00f8sninger, som muligheten til \u00e5 ta med seg kj\u00f8pte eb\u00f8ker til andre plattformer, dele dem innen familien (lar seg gj\u00f8re idag, men er ofte plundrete) eller l\u00e5ne dem bort til venner (teknisk mulig, men hindres av forlagene idag).
\nMen selv om omfanget blir mindre enn det er for musikk og spill (og leserdemografien tilsier at det vil v\u00e6re slik), m\u00e5 tap fra piratkopiering ogs\u00e5 med i regnestykket. For bestselgende forfattere kan det fort bli merkbart.
\nMulighetene<\/strong>
\nHer er det viktig \u00e5 ha med seg et grunnprinsipp for god fremtidstenkning: flesteparten av husene folk vil bo i i fremtiden, er allerede bygd. Det meste vil v\u00e6re som idag. Det har alltid v\u00e6rt slik at det store flertallet av forfattere selger lite<\/a>, og finansierer sin skribentvirksomhet med inntekter fra annet arbeide. Slik vil det fortsatt v\u00e6re. Liksom vi fremdeles vil ha unge som finansierer forfatterdr\u00f8mmen med studiel\u00e5n og nuddelmiddager.
\nFor dem som \u00f8nsker \u00e5 satse for fullt p\u00e5 forfatteri, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 kompensere for fallende eksemplarsalg. I en sak jeg skrev for Dagbladet for noen \u00e5r siden,\u00a0Fildeling er framtida<\/a>, pekte jeg p\u00e5 flere modeller. Modellen jeg kaller “inntekt av bivirkninger” er den mest interessante for meg personlig, fordi det er den jeg har valgt \u00e5 leve av<\/a>:<\/p>\n

At denne modellen virker, kan jeg st\u00e5 inne for: inntekten fra oppdragsgivere som direkte tar utgangspunkt til saker jeg har blogget, \u00f8ker stadig, mens den relative verdien av boksalget mitt avtar. Det er intet nytt ved dette: man kan se p\u00e5 det som kulturlivets variant av forvandlingen fra produksjons- til service\u00f8konomi.<\/p><\/blockquote>\n

Annonser og kanskje s\u00e6rlig privat mes\u00e9nvirksomhet og sponsing virker stadig mer aktuelt. Da jeg skrev Dagbladet-saken, hadde stiftelsen Fritt Ord<\/a> betalt ti millioner for \u00e5 holde papirutgaven av Store norske leksikon i live. Siden har stiftelsen gjort det jeg den gang h\u00e5pet den ville gj\u00f8re\u00a0\u00e5 gj\u00f8re, nemlig \u00e5 s\u00f8rge for at det samme leksikonet ble gratis og passordfritt. Men mer interessant: med h\u00f8stens tildeling av st\u00f8ttemidler til blogger<\/a> inntar Fritt Ord en langt st\u00f8rre plass i det digitale tekstfeltet, og viser hvordan forfattere og journalister i fremtiden kan komme til \u00e5 finansiere deler av sin skrivevirksomhet.
\nDet mest interessante funnet i S\u00f8rbo og Bjerk\u00f8es masteroppgave er den stadig \u00f8kende betydningen av vederlag og offentlig st\u00f8tte. Andelen midler som fordeles til musikere fra rettighetsorganisasjonene TONO og GRAMO har mer enn doblet seg siden 1999. Norsk Kulturr\u00e5ds musikkst\u00f8tte er tidoblet i samme periode, samtidig som Rikskonsertene har \u00f8kt sin virksomhet kraftig. I 2010 er inntektene fra disse kildene antagelig st\u00f8rre enn det samlede CD- og digitalsalget.
\nDirekte og indirekte statsst\u00f8tte og vederlag for bruk har lenge v\u00e6rt en hovedinntektskilde for norske forfattere. Vederlaget som idag utbetales forfattere for bruk i bokhylla.no<\/a> er en f\u00f8rste forsmak p\u00e5 et fremtidig bibliotekvederlag for eb\u00f8ker. Direkte statsst\u00f8tte finansiert av e-moms eller inntekter fra et nettvederlag som kompensasjon for piratkopiering er andre mulige inntektskilder i fremtiden.
\nEbokpion\u00e9ren Cory Doctorow viser oss den kanskje mest interessante muligheten med sin siste utgivelse, novellesamlingen\u00a0With a little help<\/em><\/a>. Dette selvpubliserte prosjektet er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi en i utgangspunktet gratis ebok \u00f8konomisk merverdi\u00a0ved \u00e5 skape parallelle, fysiske utgaver:<\/p>\n

\ufeffWith a Little Help<\/em>, a print-on-demand book that explores pretty much every “freemium” model for turning a free, well-known digital object into a bunch of highly sought and profitable physical objects. There’s four different covers on the print book, a hand-bound limited hardcover whose end-papers come from the paper ephemera of various writer-friends; a free audiobook read aloud by voice actor\/writers and a for-pay CD-on-demand of the same thing; a donation campaign, and even a one-of-a-kind super-premium chance to commission a new story for the book for $10,000.<\/p><\/blockquote>\n

Doctorow mener at han kommer til \u00e5 tjene vel s\u00e5 mye p\u00e5 With a little help<\/em> (som selvsagt kan lastes ned gratis) som p\u00e5 en konvensjonell novelleutgivelse, og ansl\u00e5r at inntektene vil bel\u00f8pe seg til 80 000 dollar. Tilsvarende tall kan norske forfattere flest ikke regne med \u00e5 se, og det er f\u00e5 gitt \u00e5 matche Doctorows entrepren\u00f8rskap. Men n\u00e5r det er sagt: eboka gj\u00f8r det betydelig lettere for forfattere \u00e5 skape merverdi i form av ekstrastoff hektet p\u00e5 selve boka eller separate nettsider eller apps. Tenk “Varg Veums Bergen”, en kriminal-app med GPS-styrte byvandringer, bilder, videoklipp, forfatterens kommentarer og pekere.
\nFrank Rossavik snakket p\u00e5 vegne av mange forfatterkolleger n\u00e5r han p\u00e5 Twitter sa f\u00f8lgende for en tid tilbake:<\/p>\n

@bokelin Liker boken, og \u00e5 skrive b\u00f8ker. Kommer aldri til \u00e5 gidde \u00e5 jobbe masse for minimal betaling for \u00e5 skrive en fil.<\/p><\/blockquote>\n

Om bildet ikke er s\u00e5 dramatisk, har jeg stor forst\u00e5else for at han og andre skribenter jeg har snakket med n\u00f8ler med omfavne en teknologisk mulighet som ser ut til \u00e5 gi lavere inntekter, og som det s\u00e5 langt ikke er stor ettersp\u00f8rsel etter i markedet. Ja, for her har vi kanskje den viktigste forskjellen p\u00e5 musikk- og bokbransjen. Den f\u00f8rstnevntes overgang til digitalt salg skjedde mot bakgrunn av fri fildeling og MP3-spillere. Lesebrett, ebokhandlere og de tilh\u00f8rende brukervanene er fremdeles bare i startgropen. Det fins fremdeles handlingsrom.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En masteroppgave ved to studenter p\u00e5 BI, Anders S\u00f8rbo og Richard Bjerk\u00f8e, har vakt en viss oppsikt i h\u00f8st fordi den dokumenterer at norske musikeres inntekt i snitt har g\u00e5tt opp etter at digitalisering traff musikkbransjen for alvor. I et… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95,105,106,5,9],"tags":[],"class_list":["post-7325","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker","category-drm","category-ebkerpda","category-fremtiden","category-kulturpolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7325","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7325"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7325\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7325"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7325"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7325"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}