{"id":736,"date":"2009-01-26T15:26:21","date_gmt":"2009-01-26T14:26:21","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=736"},"modified":"2009-01-26T15:26:21","modified_gmt":"2009-01-26T14:26:21","slug":"regionale-atomkriger-kan-gi-kjernefysisk-liten-istid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/01\/26\/regionale-atomkriger-kan-gi-kjernefysisk-liten-istid\/","title":{"rendered":"Regionale atomkriger kan gi kjernefysisk "liten istid""},"content":{"rendered":"

TIME Magazine snakker<\/a> med Alan Robock<\/a>, professor i milj\u00f8vitenskap ved Rutgers University, som i sin tid var med \u00e5 gj\u00f8re beregningene som viste at en global kjernefysisk krig mellom USA og Sovjetunionen ville utl\u00f8se en “kjernefysisk vinter<\/a>“. Modellene var basert p\u00e5 erfaringer fra kraftige vulkanutbrudd som i Mount Tambora<\/a> i 1815, der temperaturen over hele kloden sank som f\u00f8lge av at st\u00f8v og aske ble pumpet opp i atmosf\u00e6ren og skygget for innfallende sollys. Resultatet den gang var at man i 1816 fikk “\u00e5ret uten sommer”<\/a>, som f\u00f8rte til matmangel og sult mange stder p\u00e5 den nordlige halvkule.<\/p>\n

\"http:\/\/www.nv.doe.gov\/library\/PhotoLibrary\/315864c.jpg\"<\/p>\n

Foto: United States Department of Energy<\/a><\/p>\n

De nye modellene har et langt mer n\u00f8kternt og – dessverre – realistisk utgangspunkt, nemlig muligheten for en regional atomkrig. Det farligste potensielle brennpunktet for tiden er India og Pakistan, som begge ansl\u00e5s \u00e5 ha et atomarsenal p\u00e5 noen titalls bomber i samme klasse som Hiroshima-bomben. Selv om dette bare utgj\u00f8r noen promille av verdens samlede atomarsenal, viser Robocks modellberegninger tydelig virkning p\u00e5 den globale temperaturen.
\nStore branner og st\u00f8v som virvles opp i atmosf\u00e6ren vil transporteres jorda rundt p\u00e5 noen dager, og senke temperaturen til niv\u00e5et under “den lille istiden<\/a>“, som varte fra 1500-tallet fram til slutten av 1700-tallet i v\u00e5r den av verden. If\u00f8lgle Robock vil vekstsesongen p\u00e5 den nordlige halvkule kunne forkortes med flere uker, noe som i sin tur vil f\u00f8re til lavere matproduksjon.
\nI en tid da matproduksjonen s\u00e5vidt holder tritt med befolkningsveksten, og vi alle er avhengige av et globalisert transportnettverk for mat, er det ikke vanskelig \u00e5 se for seg at dette kan bli en ytterst farlig situasjon for den fattigste milliarden p\u00e5 kloden. Derfor er forskerens oppfordring at vi bruker vel s\u00e5 mye ressurser p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere spredningen av atomv\u00e5pen<\/a>, som p\u00e5 \u00e5 bekjempe de globale klimaendringene. Mens vi fremdeles har ti\u00e5r p\u00e5 oss til \u00e5 gj\u00f8re noe med en global oppvarming, kan en global nedkj\u00f8ling ramme oss n\u00e5r som helst.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

TIME Magazine snakker med Alan Robock, professor i milj\u00f8vitenskap ved Rutgers University, som i sin tid var med \u00e5 gj\u00f8re beregningene som viste at en global kjernefysisk krig mellom USA og Sovjetunionen ville utl\u00f8se en “kjernefysisk vinter“. Modellene var basert… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[129,131],"tags":[],"class_list":["post-736","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-klimaendringer","category-konflikter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/736","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=736"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/736\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=736"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=736"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=736"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}