{"id":7400,"date":"2010-05-14T18:20:57","date_gmt":"2010-05-14T14:20:57","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=7400"},"modified":"2010-05-14T18:20:57","modified_gmt":"2010-05-14T14:20:57","slug":"prekrim-realisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/05\/14\/prekrim-realisme\/","title":{"rendered":"Hvor realistisk er prekrim-scenariet?"},"content":{"rendered":"

Den forrige bloggpostingen<\/a> var et eksempel p\u00e5 s\u00e5kalt backcasting<\/a>, det vil si en tekst som er lagt til fremtiden, og ser bakover i tid p\u00e5 hendelser og trender. Teksten er alts\u00e5 ikke ment som en sp\u00e5dom om fremtiden (sv\u00e6rt lite fremtidstenkning er ment \u00e5 v\u00e6re det), men som et utgangspunkt for refleksjon rundt tendenser og trender vi ser i v\u00e5r egen tid, og hvordan de kan p\u00e5virke fremtidens samfunn.
\nMen selv om jeg har latt meg inspirere av filmen Minority Report<\/a><\/em>, som skildrer et prekrim-system basert noe s\u00e5 urealistisk som synskhet, betyr det ikke at jeg betrakter teksten som ren fiksjon. Forskjellen p\u00e5 et scenario og science fiction er jo at alt som skildres i scenariet faktisk kan <\/em>inntreffe. Det er minst tre viktige trender i v\u00e5r tid som sannsynliggj\u00f8r at et samfunn som ligner det jeg skildrer, kan oppst\u00e5.
\nFor det f\u00f8rste er det ikke urealistisk \u00e5 tro at kriminaliteten kan \u00f8ke, og anta former som er mer brutale enn vi er vant til. For endel \u00e5r siden deltok jeg i en debatt om banker og sikkerhet der jeg kom med to p\u00e5stander om fremtiden: at biometriske metoder ville bli en respons p\u00e5 terrortrusselen, og at kriminelle ville sl\u00e5 hardere til mot vanlige borgere etterhvert som banker og butikker sikret seg bedre mot ran.\u00a0Jeg, og de mange andre som sa det samme, fikk rett i begge deler.
\nI PreKrim-teksten legger jeg til grunn at dagens utvikling med flere hjemmeran fortsetter inn i fremtiden, at v\u00e5penbruken generelt \u00f8ker og at kidnapping (som er en raskt voksende virksomhet internasjonalt<\/a>) ogs\u00e5 blir vanlig i Norge. Drivkreftene bak denne utviklingen er en generelt \u00f8kende politisk og \u00f8konomisk turbulens, ujevn befolkningsvekst, massemigrasjon og globale inntektsforskjeller.
\nMens befolkningsveksten vil avta og etterhvert reverseres i store deler av det rike nord, fortsetter den i det fattige s\u00f8r, om enn i lavere takt med tiden. I 1950 var Europas befolkning fire ganger st\u00f8rre enn Afrikas, i 2050 vil forholdet v\u00e6re omtrent det omvendte. Selv om det store flertallet av migranter fra fattige land \u00f8nsker seg et \u00e6rlig utkomme, vil ogs\u00e5 mange kriminelle tiltrekkes av rikdommen. Jamf\u00f8r dagens situasjon, der vi blant de mange hardt arbeidende \u00f8steuropeiske innvandrerne ogs\u00e5 finner ren bandevirksomhet.
\nI en turbulent verden<\/a> med et svekket USA<\/a> og ditto svakt NATO og FN, kan vi ogs\u00e5 se at stater overtas av kriminelle karteller, som kan bruke en voksende str\u00f8m av lovlige og ulovlige migranter til \u00e5 utbre sin virksomhet. Et privat svar p\u00e5 denne utfordringen er framveksten av “gated communities<\/a>“, som allerede er vanlige i USA og fattige land med en stor nok middelklasse til \u00e5 oppeb\u00e6re dem.
\nDet offentlige svaret er et strengere lovverk, og \u00f8kt satsing p\u00e5 politi og overv\u00e5kning av innbyggerne. Det siste vil utvilsomt bli lettere med \u00e5rene.\u00a0Allerede idag eksisterer teknologier som gj\u00f8r det mulig \u00e5 spore alle biler og innbyggere med GPS-telefoner i et land, bruke sosiale nettsteder til \u00e5 kartlegge kriminelle nettverk<\/a>, avlytte epost og telefonsamtaler verden over, logge nettbruk og kartlegge lese- og andre medievaner.
\nSelv om analyseprogrammet Hercule<\/em> ikke finnes enn\u00e5, er det liten tvil om at organisasjoner som FBI og NSA bruker systemer<\/a> som g\u00e5r i denne retningen.\u00a0Ditto for nevroskanningen: i USA har vi allerede sett de f\u00f8rste fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 bruke avansert FMRI-skanning, som m\u00e5ler aktiviteten i den levende hjernen, som en nevrologisk l\u00f8gndetektor<\/a> . Det er ogs\u00e5 gjort fors\u00f8k som viser at det er mulig \u00e5 registrere enkelttanker i hjernen<\/a>, og derfor er det ikke utenkelig at vi om f\u00f8rti \u00e5r er istand til \u00e5 avsl\u00f8re kriminelle hensikter p\u00e5 denne m\u00e5ten.
\nTil sjuende og sist trengs det ogs\u00e5 en politisk vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re lovendringene som f\u00f8rer fram til et PreKrim-vedtak. Det er lett \u00e5 tro at et samfunn med s\u00e5 utstrakt overv\u00e5kning m\u00e5 v\u00e6re udemokratisk. Men man beh\u00f8ver faktisk ikke \u00e5 se for seg at Europa beveger seg i totalit\u00e6r retning<\/a>. Patriot Act<\/a> i USA viser at et sprell levende demokrati kan f\u00e5 innbyggerne til \u00e5 godta massiv overv\u00e5kning av seg selv i den gode saks tjeneste, og prekrim-aktige metoder<\/a> fra politiets side.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Det politiske kompasset<\/a> kan v\u00e6re en interessant trendindikator. Her utvides den tradisjonelle (\u00f8konomiske) h\u00f8yre-venstre-aksen med en vertikal akse som m\u00e5ler liberale kontra autorit\u00e6re holdninger. I et slikt skjema vil tyngdepunktet i det norske politiske landskapet de senere ti\u00e5rene ha beveget seg oppover og mot h\u00f8yre p\u00e5 den vertikale aksen, med den samtidige svekkelsen av den politiske venstresiden og verdiliberale og geniunt liberalistiske retninger (tenk Venstre og den gamle opposisjonen i FrP).<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

If\u00f8lge politicalcompass.org<\/a> er vi ikke alene: i hele Europa g\u00e5r trenden i retning av flere lovforbud, hardere tiltak mot kriminelle og sterkere statlig kontroll med privatlivet. Jamf\u00f8r det politiske kompasset over, som viser orienteringen til regjeringene i EU-sonen i 2008. Minaret- og burkaforbudene i Sveits og Belgia kan i dette perspektivet ses p\u00e5 som et varsel om et fremtidig Europa der langt st\u00f8rre deler av hverdagslivet er lovregulert og statskontrollert enn idag.
\nLegger vi til muligheten for et virkelig stort terrorangrep, \u00f8kes sannsynligheten for et overv\u00e5kingssamfunn ytterligere. At v\u00e5r verdensdel vil rammes av terror innen 2050 er hevet over enhver tvil – det eneste sp\u00f8rsm\u00e5let er omfanget og hvem som st\u00e5r bak (det er ikke gitt at det blir Al-Quaida – historisk sett har terror i Europa blitt ut\u00f8vet av mange ulike akt\u00f8rer). Blir et fremtidig terrorangrep sammenlignbart med 11. september-angrepene, kan det fort f\u00e5 tilsvarende politiske konsekvenser.
\nPoenget i forrige posting med at folk i v\u00e5r tid ville ha problemer med \u00e5 akseptere PreKrim-samfunnet, er vesentlig. Erfaringen viser at grunnfjellsskifter i befolkningens verdisyn ikke bare er mulige, men ganske vanlige. Da jeg vokste opp raste debatten om det etisk tvilsomme i pr\u00f8ver\u00f8rsbefruktning. Idag er det for nordmenn flest simpelthen et medisinsk tilbud. Tilsvarende trender har vi sett i sp\u00f8rsm\u00e5l som skilsmisse, prevensjon og homofilt partnerskap. Privatlivets fred er en sentral verdi for mange 2010-innbyggere. I 2050 kan hovedholdningen v\u00e6re en helt annen.
\nDet er blitt sagt at scenariebygging ikke handler om \u00e5 treffe riktig, men om \u00e5 ta feil p\u00e5 interessante m\u00e5ter. I dette tilfellet vil nok de fleste av oss si at det ikke bare er et faktautsagn, men noe man m\u00e5 arbeide aktivt for. Ogs\u00e5 her kan backcasting v\u00e6re nyttig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den forrige bloggpostingen var et eksempel p\u00e5 s\u00e5kalt backcasting, det vil si en tekst som er lagt til fremtiden, og ser bakover i tid p\u00e5 hendelser og trender. Teksten er alts\u00e5 ikke ment som en sp\u00e5dom om fremtiden (sv\u00e6rt lite… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[75,94,5,33,35],"tags":[],"class_list":["post-7400","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-75","category-backcasting","category-fremtiden","category-samfunn","category-scenarier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7400","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7400"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7400\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7400"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7400"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7400"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}