{"id":752,"date":"2009-02-02T13:31:29","date_gmt":"2009-02-02T12:31:29","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=752"},"modified":"2009-02-02T13:31:29","modified_gmt":"2009-02-02T12:31:29","slug":"forskere-rangerer-geonengineering-tiltak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/02\/02\/forskere-rangerer-geonengineering-tiltak\/","title":{"rendered":"Forskere rangerer geoengineering-tiltak"},"content":{"rendered":"

Geoengineering<\/a>, det vil si ideen om at man kan kontrollere Jordas klima med ulike tekniske virkemidler, har i det siste f\u00e5tt vind i seilene. At et \u00f8kende antall forskere ser ut til \u00e5 mene at den globale oppvarmingen er irreversibel<\/a> i overskuelig framtid er en viktig \u00e5rsak til dette: selv om “Plan A” for \u00e5 h\u00e5ndtere fremtidige klimaendringer \u00e5 kutte i utslippene av klimagasser, blir det stadig mer \u00e5penbart at det ogs\u00e5 trengs en “Plan B”.
\nI skrivende stund er forskningen p\u00e5 geoengineering kommet kort, og preges fremdeles av forslag som kan virke urealistiske. Virgin Earth Challenge<\/a>, en pris p\u00e5 25 millioner dollar til den eller de som klarer \u00e5 utvikle en mekanisk metode som fjerner CO2 s\u00e5 effektivt fra atmosf\u00e6ren at det bremser den globale oppvarmingen, er enn\u00e5 ikke delt ut. Tross dette har en gruppe forskere n\u00e5 publisert en 50 siders rapport<\/a> som rangerer de mest aktuelle geoengineering-teknikkene i tidsskriftet Atmospheric Chemistry and Physics<\/a>.
\n<\/em>
\nForskernes utgangspunkt er at den \u00f8kte mengden CO2 som er sluppet ut siden industrialderen begynte rundt 1800, har s\u00f8rget for at 1,6 Watt per kvadratmeter holder seg i Jordas atmosf\u00e6re. Om dagens CO2-niv\u00e5 dobles (hvilket NASAs James Hansen ikke holder for usannsynlig<\/a>), vil dette tallet \u00f8ke til 3,71 W. Deretter regnet forskergruppen ut hvor mye hver geoengineering-teknikk ville bidra til \u00e5 redusere disse tallene. Resultatet ble listen som er publisert her<\/a>.
\nDet viktigste man kan lese av listen er at det er langt mer effektivt \u00e5 reflektere mer sollys tilbake til verdensrommet enn \u00e5 binde opp mer CO2. Forslaget om \u00e5 pumpe store mengder svoveldioksid opp i atmosf\u00e6ren for \u00e5 danne reflekterende aerosoler, pumpe dr\u00e5per med sj\u00f8vann<\/a> opp i den lavere atmosf\u00e6ren for \u00e5 danne skyer eller sende reflekterende speil opp i rommet, er mer enn dobbelt s\u00e5 effektivt som nummer tre p\u00e5 listen, som er \u00e5 dekke Jordas \u00f8rkenomr\u00e5der med reflekterende materialer.
\nFaktum er at det bare er de tre f\u00f8rstnevnte metodene som alene kan hanskes med en dobling av CO2-innholdet. Satser man p\u00e5 flere av metodene samtidig blir resultatet annerledes, selvsagt. For eksempel kan en kombinasjon av mekanisk CO2-rensing, tilsetning av fosfor til verdenshavene og lysere \u00f8rkenomr\u00e5der og dyrkbar mark gi samme resultat.
\nStudien bekrefter det annen forskning viser<\/a>, nemlig at det \u00e5 “s\u00e5” verdenshavene med jern ikke gir den \u00f8nskede effekten. Likes\u00e5 at det \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5re bosetninger hvitere<\/a> eller dyrke skog som graves ned<\/a>, heller ikke er videre effektivt. I og for seg burde dette ikke komme for overraskende. Av historisk erfaring<\/a> vet man n\u00e5 at det \u00e5 forandre atmosf\u00e6rens evne til \u00e5 reflektere sollys kan endre Jordas temperatur drastisk p\u00e5 kort tid.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Geoengineering, det vil si ideen om at man kan kontrollere Jordas klima med ulike tekniske virkemidler, har i det siste f\u00e5tt vind i seilene. At et \u00f8kende antall forskere ser ut til \u00e5 mene at den globale oppvarmingen er irreversibel… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[121,127,129,17],"tags":[],"class_list":["post-752","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-geoengineering","category-karbonkutt","category-klimaendringer","category-miljtiltak"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/752","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=752"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/752\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=752"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=752"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=752"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}