{"id":7597,"date":"2010-08-08T12:42:34","date_gmt":"2010-08-08T10:42:34","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=7597"},"modified":"2010-08-08T12:42:34","modified_gmt":"2010-08-08T10:42:34","slug":"sovjets-oyeblikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/08\/08\/sovjets-oyeblikk\/","title":{"rendered":"Det sovjetiske \u00f8yeblikket og hva vi kan l\u00e6re av det"},"content":{"rendered":"<p>Francis Spufford har <a href=\"http:\/\/www.guardian.co.uk\/books\/2010\/aug\/07\/red-plenty-francis-spufford-ussr\">en interessant artikkel <\/a>i The Guardian med utgangspunkt i sin bok &#8220;<a href=\"http:\/\/www.amazon.co.uk\/Red-Plenty-Francis-Spufford\/dp\/0571225233\">Red Plenty<\/a>&#8220;. Artikkelen omtaler tidsrommet fra 1957 til 1964, da det en kort periode s\u00e5 ut som om Sovjetunionen i det minste materielt var p\u00e5 riktig spor. Man kan umulig si at et regime s\u00e5 bloddryppende som det sovjetiske hadde noen gullalder, men med en viss rett kan man si at landet hadde sitt \u00f8yeblikk i solen. \u00a0Dette var nemlig tiden da sovjeterne var knusende overlegne i romkappl\u00f8pet med USA, da veksten i den sovjetiske \u00f8konomien var s\u00e5 god at partikongressen i 1961 vedtok at landet i 1980 ville ha n\u00e5dd det marxistiske m\u00e5let om frihet fra materiell n\u00f8d.<br \/>\nDet er mot den bakgrunn man s\u00e5 se Krustsjovs ber\u00f8mte uttalelse under et bes\u00f8k i det Hvite hus om at Sovjets \u00f8konomi var d\u00f8mt til \u00e5 passere USAs. Epokens slutt markeres med maktovertakelsen i 1964, da Krustsjov ble tvangspensjonert og erstattet av et triumvirat. Med det innledes den lange forsteiningsperioden under <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Leonid_Brezhnev\">Leonid Bresjnev<\/a>, som allerede \u00e5ret etter resulterte i <a href=\"http:\/\/web.mit.edu\/slava\/space\/documents\/brezhnev-letter.htm\">dette ganske unike brevet<\/a> fra bekymrede sovjetiske kosmonauter. Da Bresjnev d\u00f8de i 1982 var landet lys\u00e5r fra m\u00e5let i 1961 &#8211; isteden var man langt inne i en krise s\u00e5 dyp at <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2007\/06\/25\/sovjetunionens-fall-og-l%C3%A6rdommen-derav\/\">Deutsche Bank noen \u00e5r senere kunne sette strek<\/a> for det sovjetiske eksperimentet.<\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a href=\"http:\/\/www.globalsecurity.org\/space\/library\/report\/2007\/deep-politics-3-5-06.htm\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-7602 aligncenter\" title=\"2001_319-Soviet-lunar-1963-agitprop-poster\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/2001_319-Soviet-lunar-1963-agitprop-poster.jpg\" alt=\"\" width=\"640\" height=\"506\" \/><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><em>En sovjetisk agitprop-<a href=\"http:\/\/www.globalsecurity.org\/space\/library\/report\/2007\/deep-politics-3-5-06.htm\">plakat<\/a> fra 1963 uttrykker godt optimismen som r\u00e5det p\u00e5 denne tiden<\/em><\/p>\n<p>Selv om dette fant sted f\u00f8r mange av denne bloggens lesere ble f\u00f8dt, er det interessant av to \u00e5rsaker.\u00a0For det f\u00f8rste: det var ikke bare sovjeterne som trodde det gikk bedre og bedre dag for dag. For USA og dets allierte fortonet SSSR som et land som struttet av selvtillit, og som demonstrerte det med den ene teknologiske bragden etter den andre. Resultatet var <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sputnik_crisis\">Sputnik-sjokket<\/a>, som fikk amerikanerne til \u00e5 satse tungt p\u00e5 utdanning og grunnforskning. Det i sin tur f\u00f8rte blant annet til opprettelsen av <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Defense_Advanced_Research_Projects_Agency\">DARPA<\/a>, og vi vet alle hva de <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Internet#History\">oppfant<\/a>. At du leser dette n\u00e5, skyldes til en viss grad det sovjetiske \u00f8yeblikket.<br \/>\nDet andre poenget er mindre optimistisk. Alle imperier og systemer har hatt sine gyldne perioder, etterfulgt av en unng\u00e5elig tilbakegang. Kan hende er vi ikke mindre n\u00e6rsynte i v\u00e5r tid enn sovjeterne, romerne, britene eller inkaene da de var p\u00e5 h\u00f8yden. Forestillingen om at dette blir Kinas \u00e5rhundre er et \u00e5penbart eksempel. Det gigantiske landet med det undertrykkende regimet, enorme milj\u00f8problemer og en kommende eldreb\u00f8lge er kanskje p\u00e5 h\u00f8yden akkurat n\u00e5, mens dette skrives. Eller kanskje gjelder det, som Spufford er inne p\u00e5, hele det globaliserte, liberale regimet som er fremherskende i v\u00e5r tid?<br \/>\nV\u00e5r tids motstykker til kommando\u00f8konomien og ufriheten som gjorde slutt p\u00e5 de sovjetiske forh\u00e5pningene, kan v\u00e6re milj\u00f8problemene, befolkningsutviklingen og en kommende oljekrise. Nei, jeg snakker ikke om verdens undergang, men om noe av det n\u00e6rmeste vi kommer en naturlov i historiefaget: &#8220;all things must pass&#8221;. Det vi mangler i v\u00e5r tid, er noen som kan sette ord p\u00e5 denne ideen like presist som den britiske imperiedikteren <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rudyard_Kipling\">Rudyard Kipling<\/a> gjorde i diktet &#8220;<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Recessional_(poem)\">Recessional<\/a>&#8220;. Det ble skrevet til dronning Victorias diamantjubileum i 1897, da solen aldri gikk ned over det britiske imperiet.\u00a0Denne strofen er kanskje mest ber\u00f8mt:\u00a0\ufeff<\/p>\n<dd><em>Far-called, our navies melt away;<\/em><\/dd>\n<dd><em>On dune and headland sinks the fire:<\/em><\/dd>\n<dd><em>Lo, all our pomp of yesterday<\/em><\/dd>\n<dd><em>Is one with\u00a0<a title=\"Nineveh\" href=\"\/wiki\/Nineveh\">Nineveh<\/a> and\u00a0<a title=\"Tyre (Lebanon)\" href=\"\/wiki\/Tyre_(Lebanon)\">Tyre<\/a>!<\/em><\/dd>\n<dd><em>Judge of the Nations, spare us yet.<\/em><\/dd>\n<dd><em>Lest we forget\u2014lest we forget!<\/em><\/dd>\n<p>To \u00e5r senere br\u00f8t <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Boer_Wars#Second_Anglo-Boer_War\">Boerkrigen<\/a> ut, p\u00e5 mange m\u00e5ter det f\u00f8rste forvarselet om imperiets sammenbrudd femti \u00e5r senere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Francis Spufford har en interessant artikkel i The Guardian med utgangspunkt i sin bok &#8220;Red Plenty&#8220;. Artikkelen omtaler tidsrommet fra 1957 til 1964, da det en kort periode s\u00e5 ut som om Sovjetunionen i det minste materielt var p\u00e5 riktig&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/08\/08\/sovjets-oyeblikk\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[104,5,33],"tags":[],"class_list":["post-7597","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-demografi","category-fremtiden","category-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7597","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7597"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7597\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7597"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7597"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7597"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}