{"id":7618,"date":"2010-09-02T12:08:53","date_gmt":"2010-09-02T10:08:53","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=7618"},"modified":"2010-09-02T12:08:53","modified_gmt":"2010-09-02T10:08:53","slug":"the-long-boom","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/09\/02\/the-long-boom\/","title":{"rendered":"Om \u00e5 ta feil p\u00e5 interessante m\u00e5ter: &quot;The Long Boom&quot;"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/File:Peter_Schwartz_WarGames_25th_anniversary_showing.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright size-full wp-image-7674\" title=\"399px-Peter_Schwartz_WarGames_25th_anniversary_showing\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2010\/09\/399px-Peter_Schwartz_WarGames_25th_anniversary_showing.jpg\" alt=\"\" hspace=\"20\" width=\"239\" height=\"359\" \/><\/a>Fremtidsforskeren <a href=\"http:\/\/www.forskning.no\/32\/306\">Erik \u00d8verland<\/a> pleier \u00e5 si at fremtidstenkning ogs\u00e5 handler om \u00e5 ta feil p\u00e5 interessante m\u00e5ter. Det kan h\u00f8res ut som en lettvint m\u00e5te \u00e5 fraskrive seg ansvaret for egne uttalelser p\u00e5, men g\u00e5r i virkeligheten til kjernen av seri\u00f8s fremtidstenkning. Scenariemetoden, som baserer seg p\u00e5 \u00e5 lage mange ulike bilder av fremtiden, har som grunnforutsetning at man stort sett kommer til \u00e5 ta feil. Verdien av scenarier ligger i det man l\u00e6rer n\u00e5r de skapes, og slutningene man eventuelt kan trekke i ettertid n\u00e5r fasit (den virkelige historiske utviklingen) foreligger.<br \/>\nEn av scenariemetodens pion\u00e9rer heter <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Peter_Schwartz_(futurist)\">Peter Schwartz<\/a>, som selv har levert et av de beste eksemplene i nyere tid p\u00e5 det siste poenget. I\u00a01997 publiserte Wired Magazine &#8220;<a href=\"http:\/\/www.wired.com\/wired\/archive\/5.07\/longboom.html\">The Long Boom: A History of the Future, 1980 &#8211; 2020<\/a>, en 12 sider lang artikkel Schwartz skrev sammen med Peter Leyden. Som tittelen antyder trekker den opp et scenario for verdensutviklingen 23 \u00e5r inn fremtiden, basert p\u00e5 utviklingen de foreg\u00e5ende 17. Scenariet tar for seg en rekke aspekter ved samfunn, politikk, teknologi og \u00f8konomi, og har et gjennomg\u00e5ende optimistisk tonefall.<br \/>\nKjerneargumentet er at sterke drivkrefter som globalisert markeds\u00f8konomi, liberale politiske verdier og teknologi ikke bare vil konsolidere den \u00f8konomiske boomen man var midt oppe i i 1997, men faktisk \u00a0<em>forsterke<\/em> den frem mot 2020.\u00a0Forordet i paperback-utgaven til boka med samme tittel, som kom i august 2000, har ikke slakket av p\u00e5 optimismen. Ta dette sitatet <a href=\"http:\/\/www.amazon.com\/Long-Boom-Peter-Schwartz\/dp\/0738200743\/ref=cm_cr_pr_product_top\">fra Amazon-siden til boka<\/a> til boka, for eksempel:<\/p>\n<blockquote><p>&#8220;The american economy continues its longest expansion ever. Unemployment is down, wages are up, and inflation is nowhere to be seen. Federal surpluses are projected to top $3 trillion over the next decade. [..] The crashed Asian economies are bouncing back. Europe is booming and its chronic unemployment rates are finally coming down.&#8221;<\/p><\/blockquote>\n<p>Lest mot bakgrunn av den \u00f8konomiske og politiske virkeligheten vi st\u00e5r overfor idag, er det \u00e5penbart at Schwartz og Leyden har bommet p\u00e5 noe fundamentalt det siste ti\u00e5ret. Listen over feilsl\u00e5tte sp\u00e5dommer i scenariet kan gj\u00f8res lang. Her er et utvalg:<\/p>\n<ul>\n<li><em>Around 2005, 20 percent of Americans teleshop for groceries. <\/em><a href=\"http:\/\/www.synovate.com\/changeagent\/index.php\/site\/full_story\/synovate_check_outs_global_grocery_shopping\/\">Det virkelige tallet i 2009 var rundt 1 %<\/a>.<\/li>\n<li><em>\ufeff\ufeffThe US economy is growing at sustained rates of around 4 percent<\/em>. <a href=\"http:\/\/www.indexmundi.com\/united_states\/gdp_real_growth_rate.html\">Kun i 2005 ble 4%-merket passert<\/a>.<\/li>\n<li><em>By about 2005, animals are used for developing organs that can be donated to humans<\/em>. <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Xenotransplantation\">Har enn\u00e5 ikke skjedd<\/a>.<\/li>\n<li><em>By 2010, hydrogen is being processed in refinery-like plants and loaded onto cars that can go thousands of miles &#8211; and many months &#8211; before refueling<\/em>.<\/li>\n<li><em>By 2010 [&#8230;] China is generally acknowledged to be on a path toward more democratic politics &#8211; though not in the image of the West<\/em>.<\/li>\n<li><em>That date [2005] also marks the absorption of Taiwan into China proper<\/em>.<\/li>\n<li><em>The [&#8230;] euro is adopted in 1999, with a few laggards, like Britain, holding out a few more years<\/em>.<\/li>\n<li><em>By 2008, with the auto industry in a mad dash to convert [to hydrogen], the bottom falls out of the oil market. <\/em><a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Price_of_petroleum#Recent_price_history\">Oljeprisen n\u00e5dde en forel\u00f8pig topp p\u00e5 $147 i juli 2008<\/a>.<\/li>\n<li><em>[P]rivate schools [are] by 2010 [&#8230;] teaching about a quarter of all students<\/em>.\u00a0<a href=\"http:\/\/nces.ed.gov\/fastfacts\/display.asp?id=65\">Andelen l\u00e5 rundt 12 % gjennom hele 00-tallet, og ligger an til \u00e5 synke. <\/a><\/li>\n<li><em>Around 2010, all new books come out in electronic form.<\/em><\/li>\n<li><em>In 2020, humans arrive on Mars. <\/em><a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2010\/02\/02\/constellation\/\">Midlene som trengtes for \u00e5 f\u00e5 til dette, ble fjernet av president Obama. <\/a><\/li>\n<li><em>Americans can vote electronically from home starting with the presidential election of 2008. <\/em><a href=\"http:\/\/www.theregister.co.uk\/2008\/11\/04\/election_day_evoting_glitches\/\">Nei. Og det som fantes av e-valgsystemer skapte kontroverser.<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<p>At enkeltfakta ikke stemmer er slik det skal v\u00e6re i et scenario &#8211; problemet her er at man nesten uten unntak (scenariet fanger opp Kinas viktige rolle, selv om India overses helt) har tatt for hardt i. Den politiske, \u00f8konomiske og teknologiske endringstakten overdrives konsekvent. N\u00e5 er scenarieforfatterne helt klare p\u00e5 at scenariet er en\u00f8yd, og skriver blant annet:<\/p>\n<blockquote><p>&#8220;It&#8217;s possible to construct a scenario that could bring us to a truly better world by 2020. It&#8217;s not a prediction, but a scenario, one that&#8217;s both positive and plausible.&#8221;<\/p><\/blockquote>\n<p>I dagssituasjonen er det liten tvil om at &#8220;The Long Boom&#8221; mangler plausibilitet, selv om ti \u00e5r enn\u00e5 gjenst\u00e5r av scenarioperioden, og at dens st\u00f8rste verdi er som eksempel p\u00e5 \u00d8verlands prinsipp. Det er lett \u00e5 avfeies dette som et overopphetet utslag av optimismen som hersket i USA under den andre Clinton-perioden, og som fikk folk til \u00e5 skrive b\u00f8ker som\u00a0<a href=\"http:\/\/www.amazon.com\/Dow-36-000-Strategy-Profiting\/dp\/0609806998\/ref=pd_sim_b_4\">Dow 36 000<\/a>. Men jeg mener at det er interessante l\u00e6rdommer \u00e5 trekke av feilene som ble gjort:<br \/>\n<strong>1. Viktigheten av \u00e5 ha flere scenarier. <\/strong>Wired Magazine er kjent for \u00e5 like sine saker spisset, s\u00e5 for alt jeg vet valgte man \u00e5 fravike prinsippet om flere fremtidsbilder for \u00e5 f\u00e5 en mer interessant sak. Hvorom alt er mistet man muligheten til \u00e5 bruke usikkerhetsfaktorene som nevnes i artikkelen: &#8220;Will Europe summon the political will to make the transition to the new economy? Will Russia avoid a nationalist retrenchment and establish a healthy market economy &#8211; let alone democracy? Will China fully embrace capitalism and avoid causing a new cold &#8211; or hot &#8211; war? Will a rise in terrorism cause the world to pull back in constant fear?&#8221;<br \/>\n<strong>2. Viktigheten av &#8220;svarte svaner&#8221;. <\/strong>I det foreg\u00e5ende avsnittet nevnes terrorisme som en usikkerhetsfaktor.\u00a0\u00c5ret etter bokutgivelsen ble USA rammet av en &#8220;<a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Black_Swan_Theory\">svart svane<\/a>&#8220;, i betydningen uforutsigbar og avgj\u00f8rende viktig historisk hendelse. Terrorangrepene 11. september 2001 endret amerikansk politikk og milit\u00e6rstrategi dramatisk, og fikk \u00f8konomiske ringvirkninger som strakte seg langt utover 00-tallet. USA, og verden for\u00f8vrig, vil slite med konsekvensene av angrepet gjennom resten av scenarieperioden for &#8220;The Long Boom&#8221;.<br \/>\n<strong>3. Ekstrapoleringens farer.<\/strong> \u00c5 fremskrive en trend ved \u00e5 ekstrapolere eller videref\u00f8re den fra dagens data er en risikosport, ikke minst n\u00e5r datasettet man starter med er lite. Det var i h\u00f8yeste grad tilfellet for Schwartz og Leyden da de fors\u00f8kte \u00e5 se for seg IT-sektorens betydning. Folk flest hadde bare hatt tilgang til nettet i et par-tre \u00e5r da forfatterne s\u00e5 for seg netthandel av matvarer og e-valg som dagligdags i USA innen ti \u00e5r. Den korte kurven man hadde pekte bratt oppover, men det fantes ikke nok data til \u00e5 fange opp det vi n\u00e5 vet: de viktigste nettrendene har sitt utspring i nettinnovasjon (YouTube, sosiale nettmedier, Wikipedia) snarere enn interaksjon med den ytre, fysiske virkeligheten.<br \/>\n<strong>4. Faren ved \u00e5 ha et for snevert perspektiv. <\/strong>Det er i analysen av verden utenfor USA at de st\u00f8rste feilene gj\u00f8res i &#8220;The Long Boom&#8221;. For eksempel er Midt-\u00d8sten redusert til et sp\u00f8rsm\u00e5l om fundamentalisme og olje. Med et bredere utsyn p\u00e5 verden kunne man ha fanget opp at situasjonen er betydelig mer kompleks enn som s\u00e5, med Israel\/Palestina, sunni\/shia, persisk kultur\/arabisk kultur som konfliktakser. Da kunne man ha f\u00e5tt med seg Irans ambisjoner om \u00e5 bli en regional stormakt. Enda svakere er skildringen av Afrika. Her er det intet som tyder p\u00e5 at forfatterne fanger opp de tidlige tegnene til det som n\u00e5 er en realitet, nemlig at land over hele kontinentet <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/List_of_countries_by_real_GDP_growth_rate\">opplever rask \u00f8konomisk vekst<\/a>.<br \/>\n<strong>5. Faren ved \u00e5 undervurdere historiens betydning. <\/strong>P\u00e5 mange m\u00e5ter er &#8220;The Long Boom&#8221; et sv\u00e6rt amerikansk scenario. Forfatterne sier det selv: amerikanerne er optimister av natur, og mener at problemer er til for \u00e5 l\u00f8ses. Sett med europeiske \u00f8yne virker teksten dermed ganske ahistorisk, for ikke \u00e5 si naiv. Det gjelder for eksempel antakelsene om Russlands, Kinas og Japans evne til \u00e5 legge sin historiske arv bak seg, og ikke minst gjelder det synet p\u00e5 USAs rolle. Om det er noe det siste ti\u00e5ret har l\u00e6rt amerikanerne, m\u00e5 det v\u00e6re at det er klare grenser for supermaktens \u00f8konomiske og milit\u00e6re makt. At et <a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/2010\/01\/07\/trend-01-usa-svekkes\/\">politisk splittet land med en \u00f8konomi og infrastruktur<\/a> i forfall f\u00e5r skribenter til <a href=\"http:\/\/www.salon.com\/news\/opinion\/glenn_greenwald\/2010\/08\/06\/collapse\">\u00e5 finne fram sammenligninger<\/a> med det britiske imperiets langsomme forfall, virker rett og rimelig rimelig for oss europeere. Vi har sett det skje s\u00e5 mange ganger f\u00f8r p\u00e5 v\u00e5rt eget kontinent.<br \/>\nN\u00e5r alt dette er sagt, gjenst\u00e5r fremdeles hovedsp\u00f8rsm\u00e5let: er grunntesen om at vi alt i alt g\u00e5r mot en lysere fremtid, feilaktig? Peter Schwartz <a href=\"http:\/\/www.ethanzuckerman.com\/blog\/2008\/02\/29\/ted2008-peter-schwartz-everythings-gonna-be-alright\/\">forsvarte den i 2008<\/a>, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 jeg s\u00e5 ofte jeg kan. <a href=\"http:\/\/www.ted.com\/talks\/hans_rosling_shows_the_best_stats_you_ve_ever_seen.html\">Sv\u00e6rt mange grunntall g\u00e5r i riktig retning<\/a>. Men samtidig m\u00e5 scenarier som lages idag, ta h\u00f8yde for at verden idag er langt mer turbulent og kompleks enn den tilsynelatende var rett etter den kalde krigens fall i 1997. V\u00e5r verden er et sted der Etiopia har verdens femte raskest voksende \u00f8konomi og middelklassen utgj\u00f8r halvparten av klodens befolkning, men ogs\u00e5 der Japans befolkning er i fritt fall og nyfascister marsjerer i gatene i stadig flere europeiske byer. \u00c5 lage scenarier som inkorporerer dette er ikke lett, men det er n\u00f8dvendig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fremtidsforskeren Erik \u00d8verland pleier \u00e5 si at fremtidstenkning ogs\u00e5 handler om \u00e5 ta feil p\u00e5 interessante m\u00e5ter. Det kan h\u00f8res ut som en lettvint m\u00e5te \u00e5 fraskrive seg ansvaret for egne uttalelser p\u00e5, men g\u00e5r i virkeligheten til kjernen av&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/09\/02\/the-long-boom\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,35,39],"tags":[],"class_list":["post-7618","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-scenarier","category-statistikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7618","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7618"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7618\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7618"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7618"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7618"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}