{"id":7647,"date":"2010-08-30T10:10:48","date_gmt":"2010-08-30T08:10:48","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=7647"},"modified":"2010-08-30T10:10:48","modified_gmt":"2010-08-30T08:10:48","slug":"our-future-world","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/08\/30\/our-future-world\/","title":{"rendered":"Our Future World: det australske forskningsr\u00e5det ser p\u00e5 fremtiden"},"content":{"rendered":"<p>Det australske motstykket til v\u00e5rt forskningsr\u00e5d, CSIRO, publiserte nylig en 26 siders rapport om fremtidstrender. <a href=\"http:\/\/www.csiro.au\/resources\/Our-Future-World.html\">Our Future World<\/a> er basert p\u00e5 innspill fra over 40 forskere og forretningfolk, som s\u00e5 ble dr\u00f8ftet p\u00e5 en workshop i fjor og <a href=\"http:\/\/www.csiro.au\/files\/files\/pw2c.pdf\">samlet i en PDF-fil<\/a> p\u00e5 26 sider. Selv om ordet &#8220;scenario&#8221; brukes i beskrivelsen, er dette i hovedsak en oppsummering av fem &#8220;megatrender&#8221; og \u00e5tte &#8220;megasjokk&#8221;.\u00a0<a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/pw1p.jpg\"><\/a><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\"><a href=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/pw1p.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-full wp-image-7648 aligncenter\" title=\"pw1p\" src=\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/pw1p.jpg\" alt=\"\" width=\"432\" height=\"430\" \/><\/a><\/p>\n<p>De fem trendene er fremstilt i figuren over. Selv om dokumentet er tilpasset australske forhold, er trendene i h\u00f8yeste grad relevante for Norge:<\/p>\n<ol>\n<li><strong>Mer ut av mindre:<\/strong> tilgangen til en rekke ressurser vil minke, samtidig som verdens befolkning &#8211; og den andelen av den som kan kalles middelklasse &#8211; fortsetter \u00e5 vokse. Det vil tvinge fram teknologisk, \u00f8konomisk og sosial innovasjon. Vinnerne kan bli dem som idag er sterke p\u00e5 &#8220;<a href=\"http:\/\/www.business-standard.com\/india\/news\/frugal-innovation\/360886\/\">frugal innovation<\/a>&#8221; (ikke n\u00f8dvendigvis landene i det rike nord).<\/li>\n<li><strong>Det personlige preget:<\/strong> Tjenestesektorens vekst i det rike nord blir fulgt av en ny innovasjonsb\u00f8lge, der hovedtrykket vil ligge p\u00e5 tilpassede l\u00f8sninger. Alt fra medietilbud til medisinsk behandling vil i fremtiden bli &#8220;skreddersydd&#8221;.<\/li>\n<li><strong>Demografigapet: <\/strong>Befolkningen i det rike nord blir stadig eldre, og sliter med velstandsrelaterte sykdommer. Samtidig vil en rekke land i det fattige s\u00f8r fortsatt ha sv\u00e6rt h\u00f8ye f\u00f8dselstall, og streve med mangelsykdommer og overbefolkning.<\/li>\n<li><strong>Folk i farta: <\/strong>Urbaniseringen vil fortsette med uforminsket styrke. Men fremtidens byboere vil ikke bli v\u00e6rende p\u00e5 ett sted &#8211; isteden vil de stadig oftere flytte p\u00e5 seg i forbindelse med jobb, studier og endringer i livssituasjonen.<\/li>\n<li><strong>iVerden:<\/strong> Etterhvert vil ikke bare alle data, men alle ting vi omgir oss med bli knyttet til nettet. Trenden i retning av mer regnekraft og lagringsplass vil fortsette i lang tid fremover.<\/li>\n<\/ol>\n<p>Disse trendene er sv\u00e6rt sterke, og det er gode grunner til \u00e5 tro at de vil virke i mange ti\u00e5r fremover. Men man m\u00e5 likevel ta h\u00f8yde for viktige hendelser som kan motvirke trendene, her kalt &#8220;megasjokk&#8221;. CSIRO-gruppen har identifisert \u00e5tte:<\/p>\n<ol>\n<li><strong>Kollaps i finanssektoren:<\/strong> Australia er like s\u00e5rbar for \u00f8konomisk kollaps som andre vestlige \u00f8konomier, med en sterkt gjeldstynget befolkning.<\/li>\n<li><strong>Kinesisk stagnasjon:<\/strong> Kina er n\u00e5 Australias viktigste handelspartner, og selv sm\u00e5 endringer i den kinesiske \u00f8konomien f\u00e5r stor virkning.<\/li>\n<li><strong>Ekstreme olje- og gasspriser: <\/strong>Som nettoimport\u00f8r av fossile brennstoffer er Australia like s\u00e5rbar som andre industri- og jordbruksland.<\/li>\n<li><strong>Ekstremv\u00e6r:<\/strong> Langvarig t\u00f8rke, flom og sykloner kan f\u00e5 stor virkning p\u00e5 et land der de fleste bor konsentrert i s\u00e5rbare kystomr\u00e5der.<\/li>\n<li><strong>Global pandemi:<\/strong> Selv en begrenset pandemi kan ramme den australske \u00f8konomien, ikke minst turistsektoren, sv\u00e6rt hardt.<\/li>\n<li><strong>Biologisk mangfold: <\/strong>Australias unike flora og fauna er sv\u00e6rt s\u00e5rbar for introduserte arter, og landet m\u00e5 derfor anstrenge seg mer enn de fleste.<\/li>\n<li><strong>Terrorisme: <\/strong>Selv om terroren ikke rammer Australia direkte, er det flyavhengige landet utsatt. 2001-angrepene i USA f\u00f8rte til et inntektstap i Australia p\u00e5 5 % av BNP i 2003.<\/li>\n<li><strong>Nanoteknologi:<\/strong> Den raske utviklingen i nanoteknologisektoren kan f\u00f8re til at det utvikles materialer vi ikke f\u00e5r god nok kontroll med.<\/li>\n<\/ol>\n<p>Denne listen vil nok ikke oppleves som like relevant i et norsk perspektiv. Takket v\u00e6re olje- og gass\u00f8konomien v\u00e5r, er vi mindre s\u00e5rbare for de to f\u00f8rste punktene. Punkt 3 vil faktisk gavne oss, takket v\u00e6re v\u00e5r heldige geografiske plassering er punkt 4 heller ikke v\u00e5r st\u00f8rste bekymring. De fire siste punktene er derimot verdt \u00e5 merke seg for norske fremtidstenkere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det australske motstykket til v\u00e5rt forskningsr\u00e5d, CSIRO, publiserte nylig en 26 siders rapport om fremtidstrender. Our Future World er basert p\u00e5 innspill fra over 40 forskere og forretningfolk, som s\u00e5 ble dr\u00f8ftet p\u00e5 en workshop i fjor og samlet i&#8230; <a class=\"more-link\" href=\"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/08\/30\/our-future-world\/\">Continue Reading &rarr;<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[104,109,5,20,35,39],"tags":[],"class_list":["post-7647","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-demografi","category-energi","category-fremtiden","category-nanotek","category-scenarier","category-statistikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7647","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7647"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7647\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7647"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7647"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7647"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}