{"id":7789,"date":"2010-10-12T15:00:32","date_gmt":"2010-10-12T13:00:32","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=7789"},"modified":"2010-10-12T15:00:32","modified_gmt":"2010-10-12T13:00:32","slug":"whitopia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2010\/10\/12\/whitopia\/","title":{"rendered":""Searching for Whitopia" og USAs brungr\u00e5 konfliktlinje"},"content":{"rendered":"

Jeg har nylig fullf\u00f8rt Searching for Whitopia<\/em><\/a> av journalisten Rich Benjamin<\/a>, en bok som med rette har f\u00e5tt mye fagnad (den er et godt eksempel p\u00e5 at Amazons brukeranbefalinger kan v\u00e6re bedre enn sitt rykte). Benjamins utgangspunkt er det demografiske fenomenet “white flight<\/a>“, der hvite flytter ut av et omr\u00e5de n\u00e5r en tilstrekkelig stor andel av mennesker med en annen etnisitet flytter inn.
\nI Norge og andre europeiske land knyttes fenomenet til immigrasjon og regnes som relativt nytt (tenk Groruddalen), men i USA fikk man de f\u00f8rste eksemplene p\u00e5 dette som en reaksjon p\u00e5 svarte amerikaneres flytting som f\u00f8lge av \u00f8kt velstand og h\u00f8yere utdanning, langt tilbake i forrige \u00e5rhundre. Man har alts\u00e5 mye lengre erfaring med slikt i USA og kan vel ogs\u00e5 si at de ligger foran oss i utviklingen.
\nI s\u00e5 fall er tendensen de siste par ti\u00e5rene krystallklar: hvite amerikanere forlater i stigende grad forstedene etterhvert som andelen amerikanere med minoritetsbakgrunn \u00f8ker. Stedene de flytter til kaller Rich Benjamin for “whitopias”, det vil si mindre, etnisk homogene samfunn som rangerer h\u00f8yest p\u00e5 listen over de mest attraktive stedene \u00e5 bosette seg i USA. Forfatteren definerer det slik:<\/p>\n

A Whitopia is whiter than the nation, its respective region, and its state. It has posted at least 6 percent population growth since 2000. The majority of that growth (often upward of 90 percent) is from white migrants. And a Whitopia has\u00a0je ne sais quoi<\/em> \u2014 an ineffable social charisma, a pleasant look and feel.<\/p><\/blockquote>\n

Rich Benjamin (som selv har bakgrunn fra Etiopia, for\u00f8vrig) flytter til hvitopi-byer som St. George, Utah, og tar seg god tid til \u00e5 sette seg inn i samfunnstrukturen og snakke med folk. Han har f\u00e5tt ros for at han lar sine subjekter komme ordentlig til orde og sparer leseren for lettvinte poenger, ogs\u00e5 n\u00e5r han tar opp den ganske blatante rasismen man kan finne slike steder. Benjamin viser forst\u00e5else for at folk som har r\u00e5d til det flytter fra kriminalitetsherjede forsteder rundt Los Angeles og Washington D.C., og til samfunn som p\u00e5 mange m\u00e5ter virkeliggj\u00f8r den amerikanske visjonen om “Small Town America”.
\nMen samtidig p\u00e5peker han at det hele skjer mot et demografisk bilde i rask endring, og at fortsatt “white flight” er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 store konsekvenser for amerikansk politikk og samfunnsliv. Realiteten er at USAs etniske sammensetning vil endre seg sterkt de neste ti\u00e5rene. Om dagens trend (der 44 % av amerikanere under 18 har minoritetsbakgrunn) vedvarer, vil hvite amerikanere v\u00e6re i mindretall i 2042.\u00a0Fenomenet som av og til kalles “The Browning of America” g\u00e5r som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom Benjamins bok, liksom det i stadig st\u00f8rre grad gj\u00f8r det i amerikansk politikk.
\nFor eksempel er det velkjent at John McCain var den soleklare vinneren valget i 2008 blant hvite amerikanere, i den grad at han ville ha tatt seieren om USA hadde hatt samme befolkningssammensetning som i 1980. Likes\u00e5 er det en klar sammenheng mellom demografi og geografi: Obama vant valget takket v\u00e6re demokratenes sterke stilling i etnisk sammensatte delstater langs kystene, mens USAs “hvite sentrum” (Sarah Palins “Real America”<\/a>) sluttet opp om republikanerne.
\nBenjamin dokumenterer godt hvordan et typisk “whitopia” ikke bare har underskudd p\u00e5 lyse- og m\u00f8rkebrune amerikanere, men ofte er kjemisk renset for demokrater. M\u00f8nsteret videref\u00f8res i Tea Party-bevegelsen som kommer til \u00e5 bli s\u00e5 viktig i h\u00f8stens kongressvalg, jamf\u00f8r denne oppsummeringen<\/a> fra New York Times: “The 18 percent of Americans who identify themselves as Tea Party supporters tend to be Republican, white, male, married and older than 45.”<\/em>
\nN\u00e5 er ikke politikk etter etniske og geografiske skillelinjer noe nytt fenomen i USA (Rich Benjamin skildrer godt hvordan republikanerne overtok kontrollen over S\u00f8rstatene, som lenge var demokratisk kjerneland), men det hele er i ferd med \u00e5 f\u00e5 nok en dimensjon som n\u00e6rmest er d\u00f8mt til \u00e5 skape sterke konflikter i ti\u00e5rene fremover.
\nInnbyggerne i whitopia er nemlig ikke bare hvitere enn amerikanere flest, de er ogs\u00e5 eldre. Eldreb\u00f8lgens f\u00f8rste fase i USA blir i overveldende grad en hvit aff\u00e6re, mens det meste av tilveksten som s\u00f8rger for at landet vil vokse til n\u00e6rmere 400 millioner innbyggere i 2050, kommer fra ikke-hvite. Artikkelen \ufeffThe Gray And The Brown: The Generational Mismatch<\/a> i The National Journal setter s\u00f8kelyset p\u00e5 det i historisk perspektiv helt unike generasjonsgapet som er i ferd med \u00e5 oppst\u00e5 i USA, og konfliktene det skaper.
\n\"\"<\/a>
\nEt eksempel er omstridte enkeltsaker som immigrasjonsloven i Arizona, der nye og gamle amerikanere st\u00e5r mot hverandre. Viktigere p\u00e5 lang sikt er synet p\u00e5 hva det offentlige skal bruke penger til. Det handler for eksempel om prioritering mellom eldretjenester og skoler, som kan bli f\u00f8lelsesladd n\u00e5r skolene i fr\u00e5ga i stadig st\u00f8rre grad preges av minoritetsbarn.
\nRich Benjamin peker p\u00e5 at innbyggere i hvitopier som \u00f8nsker \u00e5 nedprioritere satsing p\u00e5 utdanning og andre sosiale goder til minoriteter, og ikke minst illegale immigranter, paradoksalt nok underminerer grunnlaget for sine egne tjenester p\u00e5 sikt. Skal USA kunne hevde seg mot kommende stormakter som India og Kina i fremtiden, kommer man ikke utenom en kraftig opprustning av hele utdannelsessystemet. Som National Journal p\u00e5peker:<\/p>\n

The Baby Boom has a tremendous stake in investing in the education of young Latinos and African-Americans so they will get good jobs and we can tax the daylights out of them to support [the Boomers’] retirement,” Klineberg, the Rice University sociologist, says. “The [racial] gap in achievement has to be narrowed if there’s any serious hope for American competitiveness in the global economy.<\/p><\/blockquote>\n

Det bitre og til tider paranoide<\/a> tonefallet<\/a> som preger deler av amerikansk politikk viser ingen tegn til \u00e5 dabbe av, ei heller flyttestr\u00f8mmen av hvite amerikanere bort fra storbyene og megaregionene som omgir dem. Hva dette f\u00e5r \u00e5 si for USAs fremtid er vanskelig \u00e5 si, men dersom man ikke klarer \u00e5 bygge bro over de sterke demografiske interessemotsetningene risikerer landet \u00e5 bli mer splittet<\/a> enn det har v\u00e6rt siden borgerkrigstiden. I s\u00e5 fall ikke lyse utsikter for amerikanerne, eller alle oss som fremdeles m\u00e5 forholde oss til at USA er en hovedakt\u00f8r p\u00e5 verdensscenen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har nylig fullf\u00f8rt Searching for Whitopia av journalisten Rich Benjamin, en bok som med rette har f\u00e5tt mye fagnad (den er et godt eksempel p\u00e5 at Amazons brukeranbefalinger kan v\u00e6re bedre enn sitt rykte). Benjamins utgangspunkt er det demografiske… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[77,98,109,34],"tags":[],"class_list":["post-7789","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-77","category-bioteknologi","category-energi","category-sre-netting"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7789","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7789"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7789\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7789"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7789"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7789"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}