{"id":8088,"date":"2011-02-17T19:08:59","date_gmt":"2011-02-17T17:08:59","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8088"},"modified":"2011-02-17T19:08:59","modified_gmt":"2011-02-17T17:08:59","slug":"edison","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/02\/17\/edison\/","title":{"rendered":"Thomas Edison sp\u00e5r om 2011 i 1911"},"content":{"rendered":"

Selv om fremtidstenkning generelt ikke handler om \u00e5 lage sp\u00e5dommer, faller vi alle for fristelsen av og til. Og n\u00e5r sp\u00e5dommene kommer fra Thomas Alva Edison blir de mer interessante enn ellers, ganske enkelt fordi Edison som sin tids ledende oppfinner og teknologiutvikler hadde en mer solid bakgrunn for egne meninger enn omtrent alle andre i samtiden.\u00a0I 1911 var Edison travelt opptatt med \u00e5 fortelle om hvordan han s\u00e5 for seg verden om 100 \u00e5r, som i\u00a0dette intervjuet<\/a>. National Geographic har samlet<\/a> flere av sp\u00e5dommene hans, og resultatet er lista under:
\nPapirb\u00f8ker vil bli erstattet av nikkelb\u00f8ker.<\/strong> Edison mente at den beste erstatningen for papir ville v\u00e6re tynnvalset nikkel: “a book two inches thick will contain forty thousand pages, the equivalent of a hundred volumes; six inches in aggregate thickness, it would suffice for all the contents of the Encyclopedia Britannica. And each volume would weigh less than a pound.” <\/em>Den minst treffsikre av sp\u00e5dommene, dette. Katoder\u00f8rskjermen<\/a> var oppfunnet i 1911, men Edison s\u00e5 \u00e5penbart ikke noe potensiale for \u00e5 bruke den eller fremtidige skjermer til \u00e5 vise tekst.
\nJern vil erstatte tre i m\u00f8blement.<\/strong> “The house of the next century will be furnished from basement to attic with steel, at a sixth of the present cost — of steel so light that it will be as easy to move a sideboard as it is today to lift a drawing room chair.” <\/em>Ikke helt heldig, denne heller. En\u00a0gjennomgang av IKEA-katalogen viser at tre i forskjellige varianter fremdeles er um\u00e5telig popul\u00e6rt.<\/span><\/strong>
\n <\/span><\/strong>Armert betong blir det vanligste byggematerialet. <\/strong>Edison mente at f\u00f8lgende ville v\u00e6re et faktum f\u00f8r 1941: “all construction will be of reenforced concrete, from the finest mansions to the tallest skyscrapers.” <\/em>Selv om betonghus er blitt en selvsagt del av bybildet, lever hus av tre og murstein i beste velg\u00e5ende. Og moderne skyskrapere er i stor grad glass- og metallkonstruksjoner.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

“The Wizard of Menlo Park”<\/em>
\nfortjener tilnavnet sitt av flere \u00e5rsaker<\/em><\/p>\n

Gull blir like billig som jern. <\/strong>“The day is near when bars of [gold] will be as common and as cheap as bars of iron or blocks of steel.\u00a0We are already on the verge of discovering the secret of transmuting metals, which are all substantially the same in matter, though combined in different proportions.\u00a0In the magical days to come there is no reason why our great liners should not be of solid gold from stem to stern; why we should not ride in golden taxicabs, or substituted gold for steel in our drawing room suites.” <\/em>Det mest forbl\u00f8ffende med gull-uttalelsen er at Edison s\u00e5 for seg at det myke metallet skulle brukes i biler og skip. Ellers fikk han rett i at kjernefysisk transmutasjon av metaller gj\u00f8r det mulig \u00e5 lage gull, slik alkymistene dr\u00f8mte om. Problemet er at det er mye dyrere \u00e5 lage det p\u00e5 denne m\u00e5ten, enn \u00e5 grave det opp av bakken. S\u00e5 se lenge etter gulltaxiene, med andre ord. <\/span><\/strong>
\nRaske og store fly vil v\u00e6re en vanlig langtransportform.<\/strong> “[The traveler of the future]will fly through the air, swifter than any swallow, at a speed of two hundred miles an hour, in colossal machines, which will enable him to breakfast in London, transact business in Paris and eat his luncheon in Cheapside.”<\/em> Med unntak av hastigheten, som er en faktor tre for lav, er dette godt sett i en tid da f\u00e5 trodde at aeroplanet ville bli noe mer enn en kuriositet for de rikeste.
\nElektriske tog vil erstatte damplokomotivet.<\/strong> Som i tilfellet fly over var dette ikke en selvskreven forutsigelse i 1911, og damplokomotivet holdt stillingen i mange, mange ti\u00e5r etterp\u00e5 (i Kina ble de siste faset ut i 2005). Edison ser ogs\u00e5 for seg at de vil bli drevet med elektrisitet fra vannkraftverk, en id\u00e9 norske togreisende kan nikke gjenkjennende til.
\nMaskiner overtar kroppsarbeid:<\/strong> [machinery] will make the parts of things and put them together, instead of merely making the parts of things for human hands to put together. <\/em>En god beskrivelse av dagens industriroboter, dette.
\nTelefoner blir mye smartere: <\/strong>[telephones will] shout out proper names, or whisper the quotations from the drug market. <\/em>Det finnes sikkert en smartfon-app som gj\u00f8r akkurat dette. Om ikke det gj\u00f8r det, er du hermed utfordret til \u00e5 innfri Edisons sp\u00e5dom!
\nTeknologi vil utrydde fattigdommen. <\/strong>“There will be no poverty in the world a hundred years from now.\u00a0Poverty was for a world that used only its hands.\u00a0Now that men have begun to use their brains, poverty is decreasing.” <\/em>Det er ingen tvil om at den globale fattigdommen er sterkt redusert de siste ti\u00e5rene (jfr denne rapporten fra Brookings Institution<\/a>), og at reduksjonen ogs\u00e5 skyldes at “men have begun to use their brains”. Men vi er minst \u00e9n milliard jordboere unna Edisons m\u00e5l, og man kan sp\u00f8rre seg om vi noensinne kommer til \u00e5 leve i en fattigdomsfri verden.
\nV\u00e5penteknologi vil gi oss verdensfred.<\/strong> “[T]he piling up of armaments [will] bring universal revolution or universal peace before there can be more than one great war.” <\/em>N\u00e5 vet vi at dette ble sagt tre \u00e5r f\u00f8r krigen som nettopp fikk tilnavnet “The Great” i USA. Men i et lengre perspektiv har vi i det minste ett konkret eksempel p\u00e5 at opphoping av v\u00e5penteknologi kan hindre krig, navnlig den tredje verdenskrigen mellom USA og Sovjet som aldri kom – blant annet fordi begge land hadde enorme lagre av atomv\u00e5pen.
\nLandbruket vil bli transformert av teknologi.<\/strong> “[I]n place of the present farmer will come a shrewd businessman who will be at once a soil-chemist, a botanist, and an economist.” <\/em>Det var en dristig p\u00e5stand i en tid da b\u00f8nder utgjorde over 35% av arbeidsstokken i USA, og rundt 40% av befolkningen bodde p\u00e5 nesten 6 millioner g\u00e5rder. Og av alle Edisons sp\u00e5dommer, er det den som p\u00e5 mange m\u00e5ter treffer best.
\nS\u00e5 hva kan vi l\u00e6re av denne lille \u00f8velsen? F\u00f8rst og fremst at et pinnsvin (i betydningen spesialist)<\/a> av og til kan treffe vel s\u00e5 bra som en rev (i betydningen generalist).
\n
\n<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Selv om fremtidstenkning generelt ikke handler om \u00e5 lage sp\u00e5dommer, faller vi alle for fristelsen av og til. Og n\u00e5r sp\u00e5dommene kommer fra Thomas Alva Edison blir de mer interessante enn ellers, ganske enkelt fordi Edison som sin tids ledende… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[117,5,26,32],"tags":[],"class_list":["post-8088","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forutsigelse","category-fremtiden","category-paleofuturisme","category-robotikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8088","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8088"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8088\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8088"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8088"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8088"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}