{"id":8131,"date":"2011-02-02T18:13:16","date_gmt":"2011-02-02T16:13:16","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8131"},"modified":"2011-02-02T18:13:16","modified_gmt":"2011-02-02T16:13:16","slug":"facebook-og-personvern-nar-du-er-produktet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/02\/02\/facebook-og-personvern-nar-du-er-produktet\/","title":{"rendered":"Facebook og personvern: n\u00e5r du er produktet"},"content":{"rendered":"

Min bloggposting om \u00e5 forlate Facebook forleden<\/a> f\u00f8rte til en rekke henvendelser fra mediene – langt fler enn jeg hadde tid til \u00e5 besvare. Det som tydeligvis interesserte mest var min andre begrunnelse for \u00e5 droppe Facebook – det jeg omtalte som “den creepy personvernpolitikken”. Det ble ikke plass til \u00e5 utdype synspunktet i Bergens Tidende<\/a>, derfor f\u00f8lger jeg opp med denne postingen.
\nFacebook har nylig passert 600 millioner brukere p\u00e5 verdensbasis, hvilket vil si at rundt \u00e9n av tre som bruker nettet jevnlig, er kunder. Det hersker ingen tvil om at flertallet av brukerne opplever dette som et verdifullt tilbud, og i et globalt perspektiv er det s\u00e6rlig viktig at nettstedet er gratis. Oppeg\u00e5ende brukere innser ogs\u00e5 at et s\u00e5 stort og innholdsrikt nettsted er dyrt i drift, og at reklame er en naturlig inntekstkilde. Det mange antagelig ikke vet, er at Facebooks nettreklame skiller seg fra bannerannonsene i en nettavis. De er tilpasset hver bruker, basert p\u00e5 informasjon som brukerne selv har lagt inn, og som Facebook har samlet inn p\u00e5 andre m\u00e5ter.
\nIgjen: intet nytt under solen. Det er ogs\u00e5 det du blir utsatt for om du som meg bruker Google-tjenester, for eksempel. Det som gj\u00f8r Facebook spesielt, er koblingen mellom virkelige navn (som de fleste bruker p\u00e5 dette nettstedet) og vennenettverket deres. Det som gj\u00f8r Facebook verdifullt for deg som bruker, gir nettstedet ekstra inntekter. Jamf\u00f8r denne saken fra Mashable<\/a> om at f\u00e6rre klikker p\u00e5 bannerannonser i Facebook enn ellers, men at det kompenseres for ved muligheten til \u00e5 dra nytte av brukernes nettverk:<\/p>\n

\n
\ufeffAs the report notes, Facebook is projected to post $4 billion in advertising this year. Part of the appeal, aside from the network\u2019s huge base of users, is the ability to get friends of targeted consumers to give their thumbs up. That apparently combats ad burnout. According to the study, ads targeting friends of fans last three times longer than standard ads because new fans keep coming on board, adding more friends and thus more potential ad targets.<\/div>\n<\/blockquote>\n

Facebook betaler alts\u00e5 for driften av sitt nettsted og genererer overskudd til aksjon\u00e6rene ved \u00e5 selge informasjon om brukerne. I hvor stor grad du som Facebook-bruker er nettstedets egentlige produkt, viser funksjonen Sponsored story<\/a>. Ideen er at det er st\u00f8rre sannsynlighet for at dine venner klikker p\u00e5 en annonse om ditt navn og ansikt st\u00e5r p\u00e5 den. Du kan bli en del av en “sponsored story” ved \u00e5 sjekke inn p\u00e5 f.eks. Starbucks via Facebook Places<\/a>, eller klikke p\u00e5 “Like” mange ganger.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Facebook Places Deals<\/a>, som er blitt innf\u00f8rt i flere EU-land n\u00e5, er en videref\u00f8ring av denne ideen: i bytte mot \u00e5 fortelle Facebooks annons\u00f8rer hvor du befinner deg ved \u00e5 “sjekke inn”, kan du f\u00e5 en gratis kopp kaffe eller rabatt p\u00e5 mascara. Litt mindre kjipt enn bare \u00e5 bli brukt som talsperson uten kompensasjon, men for \u00e5 f\u00e5 full uttelling m\u00e5 man ofte sjekke inn flere ganger eller tagge vennene sine for \u00e5 f\u00e5 dem interessert i produktet.
\nAlt dette skjer i full \u00e5penhet og innenfor lovens rammer, er ogs\u00e5 kjent for enhver som tar seg bryderiet med \u00e5 google. S\u00e5 hva er egentlig problemet? For meg er det flere elementer som bekymrer meg nok til \u00e5 ikke ville v\u00e6re med p\u00e5 leken: antall mennesker som n\u00e5 er registrert i systemet, det enorme volumet av informasjon, kvaliteten p\u00e5 informasjonen og – ikke minst – retningen Facebook ser ut til \u00e5 bevege seg i.
\nAt Facebook er stort er velkjent, men vekstraten kan likevel ta pusten<\/a> fra noen hver. Godt over halvparten av nordmenn bruker n\u00e5 tjenesten, og skal man tro denne statistikken<\/a> brukes den ofte, og brukerne er flinke til \u00e5 legge inn mange venner. Facebook er idag en av de st\u00f8rste databasene med sensitive persondata p\u00e5 kloden – om ikke den <\/em>st\u00f8rste. Og ja, mye av informasjonen p\u00e5 Facebook er sensitiv. Vi snakkeer om et nettsted som kobler virkelige navn til opplysninger om arbeidsgiver, utdanning, kj\u00e6rlighetsforhold, familie, hobbyer, lesevaner, venner, politiske og samfunnsmessige interesser, for \u00e5 nevne noe.
\nOg Facebooks kilder til informasjon blir stadig flere. I tillegg til det som legges ut av brukerne p\u00e5 sine egne sider, har Facebook tilgang til chattelogger, epost, spillvaner, hva som klikkes p\u00e5 av internpekere og bannerannonser m.m. Facebook f\u00e5r ogs\u00e5 stadig flere eksterne informasjonskilder. Innlogging i debattfora via Facebook er blitt en popul\u00e6r aff\u00e6re, og forteller samtidig selskapet hva slags nettsteder du liker \u00e5 bruke tid p\u00e5. Det samme gj\u00f8r de sm\u00e5 boksene som viser bilder av vennene dine n\u00e5r du leser en nettavis, for eksempel.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/div>\n
\nS\u00e5 selv om det finnes andre selskaper som gj\u00f8r endel av det samme (tenk bare p\u00e5 alle appene til smartmobiler som deler informasjon om deg uten at du vet det) er det ingen som gj\u00f8r s\u00e5 mye i s\u00e5 stor skala p\u00e5 \u00e9n gang. Og tendensen synes \u00e5 v\u00e6re klar: Facebook har ingen planer om \u00e5 trappe ned den personfokuserte annonsemodellen, og \u00f8nsker \u00e5 utvikle seg til en generell plattform for et utall aktiviteter som n\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 det \u00e5pne nettet. Fremtidsstrategien til selskapet er oppsummert i denne Wired-artikkelen<\/a>, i denne forbindelsen er punkt 4 verdt \u00e5 merke seg:<\/p>\n

\ufeffSell targeted ads, everywhere. <\/strong>Facebook hopes to one day sell advertising across all of its partner sites and apps, not just on its own site. The company will be able to draw on the immense volume of personal data it owns to create extremely targeted messages. The challenge: not freaking out its users in the process.<\/p><\/blockquote>\n

Ja, det store sp\u00f8rsm\u00e5let er virkelig hvor langt dette kan drives f\u00f8r brukere begynner \u00e5 reagere. Noen av oss syns det er nok n\u00e5. Andre kan leve med dagens politikk, noe jeg ikke har noen problemer med \u00e5 forst\u00e5 – enn s\u00e5 lenge er annonseringen ikke spesielt p\u00e5trengende. Men det vil ikke overraske meg om langt flere av brukere i kategorien “netthoder” vil ha forlatt Facebook om noen \u00e5r, om tendensen vedvarer.
\nDet hander ikke bare om hvordan Facebook-data brukes, men ogs\u00e5 om hvordan de kan misbrukes<\/em>. Hver gang jeg h\u00f8rer om hvordan Facebook brukes av dem som n\u00e5 gj\u00f8r oppr\u00f8r i den arabiske verden, tenker jeg p\u00e5 hvordan jeg som meddommer ifjor s\u00e5 hvordan politiet bruker Facebook til \u00e5 kartlegge kriminelle milj\u00f8er. Jeg har intet imot kriminalitetsbekjempelse (jamf\u00f8r meddommervervet), men det slo meg da og sl\u00e5r meg i enda st\u00f8rre grad n\u00e5 hvor nyttig Facebook kan bli for diktaturer.
\nDer f\u00e5r man jo ikke bare vite hva mindre datakyndige opposisjonelle st\u00e5r for, men ogs\u00e5 hvem de er venner av og – om de skulle eie smarttelefoner – potensielt hvor de befinner seg til enhver tid. Historien om hvordan Facebooks teknikere avverget at Tunisias nettsensurmyndigheter fikk tak i alle landets Facebook-passord<\/a> er interessant, og viser at selskapet skj\u00f8nner at det de driver med kan p\u00e5virke folks liv. Jeg er imidlertid ikke overbevist om at dette var f\u00f8rste gang det skjedde, eller at andre fors\u00f8k har v\u00e6rt mislykte. At det er sider ved denne saken Facebook ikke forst\u00e5r, er ogs\u00e5 \u00e5penbart:<\/p>\n

Facebook has adamantly opposed activists attempts to use pseudonyms. “We get requests all the time in a few different contexts where people would like to impersonate someone else. Police wanting to go undercover or human rights activists, say,” Sullivan said. “And we, just based on our core mission and core product, don’t want to allow that. That’s just not what Facebook is. Facebook is a place where people connect with real people in their lives using their real identities.”<\/p><\/blockquote>\n

Hvilket bringer meg til mitt siste poeng: hva Facebook gj\u00f8r med v\u00e5re holdninger. Hvis det er slik at brukere flest er klar over at informasjonen om dem blir delt og l\u00e6rer seg \u00e5 leve med det, er det vanskelig \u00e5 forestille seg at det ikke f\u00e5r en smitteeffekt. Hvis du tror det er vanskelig \u00e5 kjempe for personvern n\u00e5, skal du se hvordan det blir den dagen de fleste nordmenn har vent seg til \u00e5 fortelle verden hvor de er, hva de kj\u00f8per og hvem de kj\u00f8per det sammen med, for \u00e5 spare noen kroner p\u00e5 en pakke kjeks.\n<\/p><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Min bloggposting om \u00e5 forlate Facebook forleden f\u00f8rte til en rekke henvendelser fra mediene – langt fler enn jeg hadde tid til \u00e5 besvare. Det som tydeligvis interesserte mest var min andre begrunnelse for \u00e5 droppe Facebook – det jeg… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,120,145,41],"tags":[],"class_list":["post-8131","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-geeky","category-nettkultur","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8131","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8131"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8131\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8131"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8131"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8131"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}