{"id":8506,"date":"2011-05-01T09:03:32","date_gmt":"2011-05-01T07:03:32","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8506"},"modified":"2011-05-01T09:03:32","modified_gmt":"2011-05-01T07:03:32","slug":"elon-musk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/05\/01\/elon-musk\/","title":{"rendered":"2030: Elon Musk blir det f\u00f8rste mennesket p\u00e5 Mars"},"content":{"rendered":"

Blant romfartskjennere som uttaler seg til offentligheten i Norge har jeg lenge v\u00e6rt relativt alene med mitt synspunkt om viktigheten av kommersiell, bemannet romfart. Et eksempel p\u00e5 dette finner vi i denne NRK-saken<\/a> i forbindelse med Gagarin-jubileet forleden, der jeg er den eneste som i det hele tatt nevner dette aspektet ved romfarten som viktig i fremtiden. Erik Tandberg oppsummerer p\u00e5 mange m\u00e5ter konsensus n\u00e5r han svarer slik p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som blir viktigst i romfarten det neste halve \u00e5rhundret:<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 si. Jeg tror nok det blir en bemannet romferd til Mars. B\u00e5de USA, Russland, Kina og Europa har uttrykt at dette er det neste store m\u00e5let. Jeg tipper noen klarer det rundt \u00e5r 2035<\/a>, og at det blir USA eller Kina som f\u00e5r \u00e6ren av \u00e5 gj\u00f8re det.<\/p><\/blockquote>\n

Implisitt i dette svaret ligger det at det er et av disse landenes regjeringer<\/em> som st\u00e5r bak den f\u00f8rste Mars-ferden. Kanskje er det arbeidet med fremtidstenkning som gir meg et annet perspektiv, men jeg holder p\u00e5 at p\u00e5 at et private alternativ blir stadig mer aktuelt. Som jeg sier i den samme NRK-saken:<\/p>\n

Utviklingen av kommersiell, bemannet romfart som ikke bare muliggj\u00f8r romturisme til lav jordbane, men ogs\u00e5 lengre ferder. Det jobbes n\u00e5 med private b\u00e6reraketter som i prinsippet gj\u00f8r f.eks. m\u00e5neferder mulige for en liten br\u00f8kdel av Apollo-prisen.<\/p><\/blockquote>\n

Og hvis min magef\u00f8lelse her er riktig, er det absolutt ikke utenkelig at det blir en som er f\u00f8dt i S\u00f8r-Afrika som f\u00f8rst stiger ut p\u00e5 den r\u00f8de planet. N\u00e6rmere bestemt Elon Musk<\/a>, den driftige gr\u00fcnderen bak PayPal.com, elbilselskapet Tesla Motors og det private romselskapet SpaceX. De viktigste \u00e5rsakene finnes under det nedenst\u00e5ende bildet av Musk.<\/p>\n

\"\"<\/a>Elon Musk (kilde: Wikipedia<\/a>)<\/em><\/p>\n

SpaceX\ufeff<\/a>, eller\u00a0Space Exploration Technologies Corp.,\u00a0har som navnet antyder utforsking av rommet som et hovedm\u00e5l. Selskapet har allerede kontrakt med NASA om \u00e5 utvikle en b\u00e6rerakett og et romfart\u00f8y som om f\u00e5 \u00e5r skal transportere forsyner og mennesker til romstasjonen. Dragon-romfart\u00f8yet ble testet med godt resultat ifjor, og vil v\u00e6re klart til \u00e5 frakte astronauter til romstasjoner i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Som denne videoen fra SpaceX viser<\/a>, ser man for seg at fremtidens Dragon-kapsler kan legge ut p\u00e5 interplanetariske ferder til f.eks. Mars.
\nI denne ukens VG Helg (kun p\u00e5 papir) skriver jeg om SpaceX’ nye b\u00e6rerakett\u00a0Falcon Heavy<\/a>, som etter planen skal tas i bruk om tre-fire \u00e5r. Med en l\u00f8ftekapasitet p\u00e5 50 tonn til lav jordbane, er dette den kraftigste b\u00e6reraketten vi har sett siden Apollo-programmets Saturn V (som kunne l\u00f8fte 120 tonn opp i rommet). Musk og SpaceX understreker at Falcon Heavy kan brukes til langt mer enn \u00e5 frakte mange satellitter opp p\u00e5 \u00e9n gang – med en stykkpris p\u00e5 80-120 millioner dollar kan raketten blant annet gj\u00f8re en ferd rundt M\u00e5nen mulig for godt under 1% av Apollos utviklingskostnader.<\/p>\n

\"\"<\/a>Noen innovative SpaceX-konsepter sammenlignet med Saturn V (til venstre)<\/em><\/p>\n

Mye tyder p\u00e5 det vil finnes villige betalere for en slik ferd. Dagens superrike romturister betaler gjerne 20-30 millioner dollar for en romferd med et aldrende russisk Sojuz-fart\u00f8y. For noenlunde samme pris per hode kan et team p\u00e5 fire romturister gjenta Apollo 8-ferden om et ti\u00e5r eller to. Den som er villig til \u00e5 betale det tidobbelte for \u00e5 havne i historieb\u00f8kene, kan sl\u00e5 seg sammen med tre-fire andre med like dype lommeb\u00f8ker og komme seg til Mars med dagens Falcon Heavy-priser. Om SpaceX’ gj\u00f8r alvor av \u00e5 utvikle en superkraftig l\u00f8fterakett<\/a> og kanskje til og med gjenopplive NASAs\u00a0atomrakettprosjekt NERVA<\/a>, kan prisen reduseres ytterligere.
\nFor \u00f8yeblikket er SpaceX’ viktigste inntektskilde kontrakter med USAs regjering via NASA. I prinsippet er det derfor intet i veien for at USAs regjering stiller seg f\u00f8rst i k\u00f8en av Falcon Heavy-kj\u00f8pere. M\u00e5let om \u00e5 ha en amerikaner i bane rundt M\u00e5nen (om ikke p\u00e5 overflaten) innen 50-\u00e5rsjubileet i 2019 kan faktisk n\u00e5s p\u00e5 denne m\u00e5ten. Men kombinasjonen av \u00f8konomisk krise, budsjettunderskudd, et betent politisk klima og et byr\u00e5kratisk NASA som vil bruke lang tid p\u00e5 omstille seg fra romferge-tidsalderen taler imot at Obama vil snu p\u00e5 flisa og “gj\u00f8re en Kennedy”.
\nTross alt pratet om \u00e5 en gjenoppliving av det russiske romprogrammet, taler \u00f8konomi, politikk og demografi<\/a> for at Russland mangler kapasitet til \u00e5 sende mennesker til M\u00e5nen, enn si Mars. Sannsynligvis er arbeidshesten Sojuz fremdeles i bruk om ti \u00e5r. Kina har utvilsomt teknologien og pengene. Men s\u00e5 langt har utviklingstakten i det kinesiske romprogrammet v\u00e6rt\u00a0sv\u00e6rt treg<\/a>, senest eksemplifisert ved erkl\u00e6ringen om \u00e5 ha en romstasjon i bane<\/a> i 2020<\/a> – 17 \u00e5r etter den f\u00f8rste bemannede oppskytningen.
\nS\u00e5 mens russerne dr\u00f8mmer om gammel storhet, amerikanerne krangler om hvem som skal betale regningen og kineserne gjenoppfinner hjulet i lav jordbane, ligger det ytre rom \u00e5pent for innovative private akt\u00f8rer til (minst) 2030. I Elon Musks gr\u00fcnderperspektiv er dette lang tid. Til Wall Street Journal sier han<\/a> at SpaceX kan plassere et menneske p\u00e5 Mars om ti \u00e5r, og i et \u00a0intervju med The Guardian ifjor<\/a> kaller han tjue \u00e5r “en halv evighet”, og kliner til med f\u00f8lgende m\u00e5lsetning:<\/p>\n

One of the long-term goals of SpaceX is, ultimately, to get the price of transporting people and product to Mars to be low enough and with a high enough reliability that if somebody wanted to sell all their belongings and move to a new planet and forge a new civilisation they could do so.<\/p><\/blockquote>\n

I samme intervju erkl\u00e6rer Musk ogs\u00e5 at han kunne tenke seg \u00e5 pensjonere seg p\u00e5 Mars, et scenario jeg skildret i fjor\u00e5rets juleutgave av VG Helg. Der s\u00e5 jeg for meg at de f\u00f8rste menneskene p\u00e5 Mars var s\u00f8kkrike pensjonister med enveisbillett, noe som vil redusere reisekostnadene kraftig. P\u00e5 ingen m\u00e5te et nytt konsept<\/a>, men for f\u00f8rste gang begynner det \u00e5 se realistisk ut.
\nS\u00e5 til tittelen p\u00e5 denne bloggpostingen: i 2030<\/a> er Elon Musk 59 \u00e5r, en helt grei alder for en gr\u00fcnder \u00e5 trekke seg tilbake p\u00e5. \u00c5 gj\u00f8re det p\u00e5 Mars vil v\u00e6re en h\u00f8yst fortjent bel\u00f8nning for noe s\u00e5 sjeldent i v\u00e5re dager som en genuin romfartsvisjon\u00e6r.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Blant romfartskjennere som uttaler seg til offentligheten i Norge har jeg lenge v\u00e6rt relativt alene med mitt synspunkt om viktigheten av kommersiell, bemannet romfart. Et eksempel p\u00e5 dette finner vi i denne NRK-saken i forbindelse med Gagarin-jubileet forleden, der jeg… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[68,70,5,137,133,151],"tags":[],"class_list":["post-8506","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-68","category-70","category-fremtiden","category-manen","category-mars","category-romfart"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8506","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8506"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8506\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8506"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8506"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8506"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}