![\"\"](\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2011\/06\/Gunnar_Knudsen_02.jpg\" "\\"Gunnar_Knudsen_02\\"")
<\/a>Gunnar Knudsen (1848-1928)<\/p><\/div> Kravet paa elektricitet vil stige voldsomt. Om 80 aar – vort lands folkemengde er vel da fordoblet og mer end det – vil utviklingen maaske medf\u00f8re, at vi bruker 1 hestekraft pr. individ, alts\u00e5 4,5 million aarlig bare til husbehov. Hertil kommer industrien.<\/p><\/blockquote>\n Teknisk Ukeblad har sett p\u00e5 tallene, og fastsl\u00e5r at Knudsen treffer forbl\u00f8ffende bra. I 1991 (alts\u00e5 80 \u00e5r etter Knudsens sp\u00e5dom) var Norges folketall 4,275 millioner. Ikke nok med det: regner man om en hestekraft<\/a> (som alts\u00e5 tilsvarer 745,7 W) per person til samlet \u00e5rsforbruk av elektrisitet, blir svaret 29,3 TWh. If\u00f8lge TU var det virkelige forbruket til alle husholdninger i 1991 30 TWh. Knudsen “bommer” alts\u00e5 med henholdsvis 5% og 2,4%, noe som i enhver sammenheng er imponerende treffsikkert. Kilde: ssb.no<\/p><\/div><\/p>\n Et sprik p\u00e5 4 millioner mennesker i 2091 kan virke stort, men er lite sammenlignet med et eventuelt anslag for fremtidens energiforbruk.\u00a0Mellom oss og 2091 ligger det en lang rekke sannsynlige begivenheter som vil p\u00e5virke v\u00e5rt lokale energiforbruk massivt: utfasingen av oljealderen, utvikling av nye energikilder og mer effektive transportmidler, den globale befolkningsveksten, den globale velstandsveksten og milj\u00f8- og klimaproblemene.<\/p>\n Men hvis Gunnar Knudsen hadde st\u00e5tt p\u00e5 Polyteknisk Forenings talerstol som representant for Venstre idag, hadde han neppe sp\u00e5dd en like voldsom vekst i fremtidens energiforbruk i Norge. Ikke bare fordi han ville ha representert et milj\u00f8parti, men ogs\u00e5 fordi det er statistikk som st\u00f8tter en antakelse om at vi i fremtiden\u00a0bruker like mye eller kanskje til og med mindre<\/em> energi per husholdning enn idag. Som for eksempel rapporten \ufeff\ufeffLys og varme gjennom 43 \u00e5r – Energiforbruket i norske boliger fra 1960 til 2003<\/a> (PDF), som dokumenterer f\u00f8lgende utsagn:<\/p>\n Energiforbruk er tett knyttet til velstand, og den oljedrevne velstandsveksten vi ser idag vil antagelig bare v\u00e6re et vakkert minne i 2091. Urbaniseringen vil sannsynligvis f\u00f8re til at enda flere nordmenn bor i byer, der energiforbruk til oppvarming og transport er lavere og mulighetene for energi- og milj\u00f8tiltak i stor skala er enklere. Det finnes internasjonale tall som tyder p\u00e5 at en rekke velst\u00e5ende land n\u00e5 opplever at bilkj\u00f8ring har n\u00e5dd et metningspunkt. Fenomenet, som kalles “peak travel”, kan if\u00f8lge forskere<\/a> ikke bare forklares med den \u00f8konomiske krisen. I Teknisk Ukeblad (TU) nr. 20\/2011 finner man p\u00e5 side 87 en forbl\u00f8ffende sak om et foredrag den legendariske Venstre-statsministeren\u00a0Gunnar Knudsen holdt for Polyteknisk Forening for hundre \u00e5r siden. Knudsen var p\u00e5 det tidspunktet “between jobs” – han var statsminister… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[157,117,5,148,26],"tags":[],"class_list":["post-8544","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-befolkningseksplosjon","category-forutsigelse","category-fremtiden","category-oljetoppen","category-paleofuturisme"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8544","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8544"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8544\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8544"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8544"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8544"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nI Teknisk Ukeblad (TU) nr. 20\/2011 finner man p\u00e5 side 87 en forbl\u00f8ffende sak om et foredrag den legendariske Venstre-statsministeren\u00a0Gunnar Knudsen<\/a> holdt for Polyteknisk Forening for hundre \u00e5r siden. Knudsen var p\u00e5 det tidspunktet “between jobs” – han var statsminister fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920 – og foreleste over temaet “Vassdragsreguleringsloven”. I l\u00f8pet av foredraget argumenterer Knudsen for statlig ekspropriasjonsrett og hjemfallsretten ved \u00e5 fremsette f\u00f8lgende sp\u00e5dom:<\/p>\n
\nMen er det bare flaks, og kunne man gj\u00f8re noe tilsvarende idag? Knudsen var ingeni\u00f8r av utdannelse, og kjente derfor godt til begrepet ekstrapolering<\/a>. I praksis er det ekstrapoleringer Knudsen foretar i sitt foredrag: han tar to viktige trender (befolkningsutvikling og energiforbruk) og videref\u00f8rer den inn i fremtiden. \u00c5 g\u00e5 ut fra at kurvene ville fortsette \u00e5 peke oppover var en meget rimelig antakelse i 1911: takket v\u00e6re den industrielle revolusjon var Norge, i likhet med resten av Europa og USA, midt inne i den nesten uavbrutte oppturen som har f\u00f8rt fram til dagens velstandssamfunn.
\nGraden av treffsikkerhet er derimot mest et sp\u00f8rsm\u00e5l om flaks. Gunnar Knudsen kunne ikke vite at det mellom hans foredrag og \u00e5ret 1991 blant annet kom til \u00e5 ligge en d\u00f8delig global epidemi (spanskesyken<\/a>)\u00a0og to verdenskriger. Norge slapp relativt lett unna disse svarte svanene<\/a> i historien, men det er ikke vanskelig \u00e5 se for seg scenarier der annen verdenskrig kunne ha f\u00e5tt en langt mer negativ virkning p\u00e5 folketallet og infrastrukturen i Norge enn hva tilfellet ble (Wehrmacht kunne ha valgt \u00e5 kjempe til siste mann i 1945, eller vi kunne ha falt inn under den sovjetiske innflytelsessf\u00e6ren, for \u00e5 nevne to eksempler).
\nTil det andre sp\u00f8rsm\u00e5let: selv om dagens statsminister\u00a0ikke helt tror p\u00e5 fremtidstenkning<\/a>,\u00a0baserer moderne politikk og samfunnsdebatt seg i stor grad p\u00e5 ekstrapoleringer av ulike slag. Om Gunnar Knudsen hadde holdt sitt foredrag idag, ville han antagelig ha tatt utgangspunkt i Statistisk Sentralbyr\u00e5s befolkningsframskrivninger<\/a>. De tyder p\u00e5 at folketallet fortsatt vil \u00f8ke sterkt fram mot 2091 (framskrivningene stopper i 2060, men vekstkurvene lar seg r\u00f8ft videref\u00f8re), og vil ligge et sted mellom 6 og 10 millioner mennesker (mye av veksten skyldes innvandring – jamf\u00f8r samfunnsdebatten). Knudsen kunne alts\u00e5 ha sagt “fordobling” slik han gjorde i 1911, og hatt sine ord i behold.
\n<\/a>\n
\nAlt dette er tydelige hint om at ikke alle tr\u00e6r vokser inn i himmelen, at ekstrapolering m\u00e5 ta h\u00f8yde for at man over tid vil n\u00e5 et plat\u00e5 der veksten flater ut. Men at det ogs\u00e5 kan vise seg \u00e5 v\u00e6re grunnleggende feil, er det mest ber\u00f8mte Gunnar Knudsen-sitatet av alle en p\u00e5minnelse om. Det stammer fra en tale om den utenrikspolitiske situasjonen som ble holdt i februar 1914, og lyder som f\u00f8lger: “For tiden er den politiske himmel verdenspolitisk sett skyfri i en grad som ikke har v\u00e6rt tilfelle p\u00e5 mange \u00e5r<\/em>.”<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"