{"id":855,"date":"2009-03-10T09:06:22","date_gmt":"2009-03-10T08:06:22","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=855"},"modified":"2009-03-10T09:06:22","modified_gmt":"2009-03-10T08:06:22","slug":"steinkastende-sjimpanse-bevis-for-dyrisk-fremtidstenkning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/03\/10\/steinkastende-sjimpanse-bevis-for-dyrisk-fremtidstenkning\/","title":{"rendered":"Steinkastende sjimpanse bevis for dyrisk fremtidstenkning?"},"content":{"rendered":"

Sjimpansen Santino, som bor i den svenske dyrehagen Furuvik<\/a>, vekker oppsikt blant dyreforskere, melder melder New Scientist<\/a>. Santino viser atferd som man hittil har trodd var temmelig unik for mennesket, nemlig evnen til \u00e5 en gjennomf\u00f8re en kompleks handling som forberedelse p\u00e5 en fremtidig hendelse. At dyr har en instinktiv oppf\u00f8rsel som kan se ut som bevisst planlegging finnes det mange eksempler p\u00e5, fra ekornets lagring av mat til sjimpansehanners intrigemakeri i kampen om \u00e5 bli leder i flokken.<\/p>\n

\"lightmatter_chimp\"<\/a>
\nSjimpanse i Los Angeles’ zoologiske hage. Kilde: Wikipedia<\/em>
\nDet som skiller Santino fra andre sjimpanser, er at han i lengre perioder har samlet seg et daglig lager av stein og sementbiter som han senere p\u00e5 dagen kaster p\u00e5 bes\u00f8kende i dyreparken. Sementbitene er spesielt interessante, da dette if\u00f8lge Josep Call ved Max Planck-instituttet for evolusjon\u00e6r antrologi i Leipzig, er dyreverdenens f\u00f8rste eksempel p\u00e5 bruk av redskaper for \u00e5 oppn\u00e5 et fremtidig m\u00e5l. Mathias Osvath ved Lunds universitet sier det slik:<\/p>\n

These observations convincingly show that our fellow apes do consider the future in a very complex way. It implies they have a highly developed consciousness, including life-like mental simulations of days to come. I would guess that they plan much of their everyday behaviour.<\/p><\/blockquote>\n

Dersom dette skulle v\u00e6re riktig (og det skal sies at en rekke forskerkolleger er skeptiske til betydningen av Santinos atferd), kan det bety at evnen til bevisst og systematisk planlegging er mer utbredt i naturen enn vi tidligere har trodd. Kanskje burde det ikke komme som en overraskelse. I et utviklingsperspektiv er det vanskelig \u00e5 tenke seg et nyttigere mentalt redskap enn nettopp evnen til \u00e5 “se” fremtiden, og handle ut fra det.
\nI boka Stumbling on Happiness<\/a> <\/em>skriver psykologen Daniel Gilbert at 10% – 15 % av tankene vi tenker hver dag, p\u00e5 et eller annet vis forholder seg til fremtidene. De f\u00e6rreste av disse fremtidstankene handler om flygebiler og roboter i \u00e5r 2050. For det meste er hverdagens fremtidstenkning kortsiktig og en naturlig del av planleggingen vi alle tar for gitt som enkeltmennesker og samfunnsborgere, det v\u00e6re seg hva man skal til middag senere idag, eller neste \u00e5rs ferie.
\nPoenget er at fremtidstenkning ikke er et nymotens fenomen, ei heller et produkt av en spesifikk kulturtradisjon. Mennesket har alltid planlagt, fordi det \u00e5 planlegge er fordelaktig. Og n\u00e5 kan det alts\u00e5 se ut til at ogs\u00e5 enkelte andre dyr er istand til \u00e5 gj\u00f8re det samme, selv om “fordelen” i dette tilfellet f\u00f8rst og fremst er gleden over \u00e5 se steiner lande p\u00e5 bes\u00f8kende i en dyrepark.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sjimpansen Santino, som bor i den svenske dyrehagen Furuvik, vekker oppsikt blant dyreforskere, melder melder New Scientist. Santino viser atferd som man hittil har trodd var temmelig unik for mennesket, nemlig evnen til \u00e5 en gjennomf\u00f8re en kompleks handling som… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,8,93,33],"tags":[],"class_list":["post-855","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-kultur","category-konomi","category-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/855","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=855"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/855\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=855"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=855"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=855"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}