{"id":8583,"date":"2011-06-17T09:04:21","date_gmt":"2011-06-17T07:04:21","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8583"},"modified":"2011-06-17T09:04:21","modified_gmt":"2011-06-17T07:04:21","slug":"kinamann","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/06\/17\/kinamann\/","title":{"rendered":""Kinamann" av Brynjulf Jung Tj\u00f8nn"},"content":{"rendered":"

Via Jorunn<\/a> fikk jeg tak i et ikke korrekturlest frieksemplar av Brynjulf Jung Tj\u00f8nns<\/a> kommende roman “Kinamann”. Jeg hadde h\u00f8rt om boka en stund og hatt lyst til \u00e5 lese den lenge, og nedenfor f\u00f8lger min vurdering.<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

“Kinamann” fortelles av Gjermund Brekke, som ble adoptert til Norge fra S\u00f8r-Korea i 1983 og som vokser opp i bygda Feios i Sogn og Fjordane. Jung Tj\u00f8nn er selv adoptert fra S\u00f8r-Korea og vokste opp i samme bygd, hvilket i disse Knausg\u00e5rd-tider inneb\u00e6rer at mange nok vil lese teksten som delvis selvbiografisk.
\nTeksten favner over hele Gjermunds liv ved \u00e5 hoppe mellom scener fra fortid og n\u00e5tid, og skifte mellom dr\u00f8m og virkelighet. Slike sprang kan fort bli et irritasjonsmoment i en mindre kompetent forfatters hender, men her fungerer det godt. I det hele tatt merkes det at Jung Tj\u00f8nn begynner \u00e5 f\u00e5 fartstid som skribent. Tross enkelte spr\u00e5klige skj\u00f8nnhetsflekker, som en litt maniert hang til oppramsinger og gjentakelser, og en og annen journalisme av typen “m\u00e5tte gi tapt for kreften”, er dette en bok med driv og tempo.
\nDermed klarer forfatteren \u00e5 f\u00e5 et velkjent tema – ung mann med forfatterdr\u00f8mmer har frustrerende oppvekst i sm\u00e5samfunn f\u00f8r han kommer til byen og realiserer seg selv – til \u00e5 leve. Det som imidlertid f\u00e5r boka til \u00e5 heve seg over det store grosset av frustrert-ung-mann-romaner, er skildringen av \u00e5 v\u00e6re annerledes og rotl\u00f8s. Den synlige \u00e5rsaken er Gjermunds bakgrunn og utseende. “Kinamann” henviser til episoder der han blir tatt for \u00e5 v\u00e6re kineser, i en tid da asiater var sjelden kost utenfor turistsesongen i Sogn og Fjordane.
\nDenne delen av teksten er et godt oppgj\u00f8r med den utbredte norske forestillingen om sm\u00e5samfunnet som det beste oppvekstmilj\u00f8et for barn og unge. I Gjermunds tilfelle blir de sm\u00e5 forholdene (n\u00e5r man skal holde klassefest p\u00e5 skolen, m\u00e5 man fylle p\u00e5 med elever fra naboskolen for \u00e5 bli mange nok) \u00e5penbart en belastning. Anonymitet i sm\u00e5samfunn er vanskelig nok for flertallsbefolkningen – n\u00e5r man utgj\u00f8r en minoritet p\u00e5 \u00e9n person blir det umulig.
\nTemaet rasisme ber\u00f8res, blant annet n\u00e5r Gjermund reflekterer over skjebnen til Arve Beheim Karlsen<\/a>, men utover i boka er det bakgrunnen som adoptert som inntar hovedrollen. Fra barndommen av har Gjermund undret seg over sitt biologiske opphav, og om det fremdeles finnes familie i S\u00f8r-Korea. Etter at han selv blir far blir sp\u00f8rsm\u00e5lene stadig mer p\u00e5trengende, og det synlige beviset for egne gener i s\u00f8nnens ansikt blir motivasjonen for \u00e5 hoppe p\u00e5 en flight til i Seoul og begynne en slags leting etter den tapte biologiske familien.
\nUten \u00e5 avsl\u00f8re for mye, kan jeg si at resultatet er en uke som er s\u00e5 langt fra “Tore p\u00e5 sporet” man kan komme. Enkelte vil kanskje savne en mer konvensjonell og forl\u00f8sende avslutning, men jeg syns Jung Tj\u00f8nn l\u00f8ser det hele med et elegant litter\u00e6rt grep som bringer boka til et klimaks p\u00e5 de siste sidene. En oppvekstroman om et relativt stillferdig liv som likevel har den dramaturgiske kurven til en krimmer – det er ikke hverdagskost.
\nDet er vanskelig \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 lese “Kinamann” som dundrende farsoppgj\u00f8r. Et hjerteskj\u00e6rende drap p\u00e5 kattunger i \u00e5pningssekvensen (som faren karakteristisk nok har glemt senere i boka) sl\u00e5r an tonen: Gjermunds far er en tagal og fjern skikkelse, en tradisjonsbunden vestlandsbonde som sier rett ut at s\u00f8nnen ble hentet til landet for \u00e5 overta driften av g\u00e5rden. Ikke rart at Gjermund f\u00f8ler seg kj\u00f8pt og betalt n\u00e5r han som \u00e5tte\u00e5ring kommer over mappen med adopsjonspapirene, og finner kvitteringer for adopsjonsavgift og flybilletter.
\nFaren demonstrerer minimal interesse for kulturen i landet s\u00f8nnen kom fra, noe som blant annet viser seg ved at han konsekvent bestiller kylling og poteter n\u00e5r familien er p\u00e5 kinarestaurant. Han er ikke et lesende (eller for den saks skyld intellektuelt nysgjerrig) menneske, og selv om han st\u00f8tter sin s\u00f8nns skriveambisjoner ved \u00e5 kj\u00f8pe en dyr PC, er barndommen preget av et intensivt normaliseringsprosjekt. Det handler om \u00e5 bli s\u00e5 norsk, vestlandsk og bondsk som overhodet mulig – om n\u00f8dvendig p\u00e5 bekostning av s\u00f8nnens fysiske og psykiske velv\u00e6re.
\nHvor lite far egentlig skj\u00f8nner av hva s\u00f8nnen strever med, fremg\u00e5r n\u00e5r Gjermund m\u00f8ter figuren Edgar p\u00e5 flyet til Seoul. Edgar er en norsk drosjesj\u00e5f\u00f8r som viser seg \u00e5 v\u00e6re adoptivpappa til en ung kvinne som studerer i S\u00f8r-Koreas hovedstad. Denne overvektige og svettende fremmede, hvis fysiske framtoning virker direkte frast\u00f8tende p\u00e5 Gjermund, klarer likevel \u00e5 forst\u00e5 mer p\u00e5 et par dager enn far (og mor) i Feios har gjort p\u00e5 et par ti\u00e5r. Det er Edgar og hans datter som gir Gjermund motet til \u00e5 opps\u00f8ke fortiden i Seouls gater.
\nSom rimelig kan v\u00e6re, virker s\u00f8nnens forhold til faren like kaldt og distansert. Fysisk sett fremst\u00e5r faren som en muskul\u00f8s kjempe av en mann, men han er ikke sterk nok til at Gjermund kan lene seg mot ham. I det perspektivet er det kanskje ikke til undres over at Gjermund kun glimtvis viser forst\u00e5else for at faren ogs\u00e5<\/em> er et produkt av arv og milj\u00f8. Som det sies av Mike and the Mechanics<\/em> i en sang unge Gjermund kanskje s\u00e5 p\u00e5 MTV<\/a>:<\/p>\n

I know that I’m a prisoner
\nTo all my father held so dear
\nI know that I’m a hostage
\nTo all his hopes and fears<\/p><\/blockquote>\n

Konkretisert: Da Gjermund ble adoptert var det vanlig at barn ble overlevert til foreldrene p\u00e5 flyplassen i Norge, og det var et vanlig syn at det ikke var n\u00f8dvendig med kunnskap om f\u00f8delandet, enn si barnepsykologi. Idag er det normalt med en “hentereise” som kan vare i uker og somme tider m\u00e5neder, og adoptivbarns spesielle behov diskuteres ganske \u00e5pent. I det hele tatt har v\u00e5r forst\u00e5else for s\u00e5 mangt gjort kjempesprang siden Gjermunds far fikk formet sitt verdensbilde. \u00c5 ta h\u00f8yde for det gj\u00f8r ikke faren til en bedre forelder, men det ville gj\u00f8re Gjermund til en mer empatisk s\u00f8nn.
\nJada, jeg vet. Man verken kan eller skal argumentere mot romanfigurer. De er det de er. Og det Gjermund er, er en troverdig hovedperson i en engasjerende bok som kan r\u00f8ske kraftig opp i f\u00f8lelselivet til alle som har en tilknytning til adopsjon p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten. Jeg ser at Jung Tj\u00f8nn i sin blogg har begynt \u00e5 tone flagg<\/a> i debatten om adopsjon og biologi, men vi f\u00e5r h\u00e5pe at det ikke fester seg et inntrykk av at dette kun er en debattbok for en engere krets. F\u00f8rst og sist er “Kinamann” en god roman om identitet. Den fortjener sv\u00e6rt mange lesere.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Via Jorunn fikk jeg tak i et ikke korrekturlest frieksemplar av Brynjulf Jung Tj\u00f8nns kommende roman “Kinamann”. Jeg hadde h\u00f8rt om boka en stund og hatt lyst til \u00e5 lese den lenge, og nedenfor f\u00f8lger min vurdering. “Kinamann” fortelles av… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95,8,27],"tags":[],"class_list":["post-8583","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker","category-kultur","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8583","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8583"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8583\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8583"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8583"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8583"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}