{"id":8685,"date":"2011-08-26T12:56:27","date_gmt":"2011-08-26T10:56:27","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8685"},"modified":"2011-08-26T12:56:27","modified_gmt":"2011-08-26T10:56:27","slug":"pollan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/08\/26\/pollan\/","title":{"rendered":"Spis mat. Ikke for mye. For det meste planter."},"content":{"rendered":"

Jeg har nylig fullf\u00f8rt Michael Pollans “In Defense of Food – An Eater’s Manifesto”<\/a>, som var en bestselger innen kostholdssegmentet for noen \u00e5r siden. Som kronisk overvektig er jeg sikkert mer opptatt av slik enn de fleste, og har lest flere b\u00f8ker om kosthold og kostholdets psykologi og det industrielle jordbruket enn jeg liker \u00e5 tenke p\u00e5. Og det var i grunnen det f\u00f8rste som slo meg da jeg leste boka: her er det mye jeg har v\u00e6rt borti f\u00f8r.
\nPollan har en god og relativt grundig gjennomgang av hvordan det vestlige samfunnet – anf\u00f8rt av USA – har g\u00e5tt fra et kosthold basert p\u00e5 kj\u00f8tt og planteprodukter, til et som i stigende grad er basert p\u00e5 prosesserte og raffinerte industriprodukter. Tallene Pollan nevner er sl\u00e5ende: gjennom historien skal vi mennesker ha brukt over 80 000 ulike plante- og dyrearter som f\u00f8de, og inntil noen generasjoner siden fra fremdeles flere tusen av dem i relativt regelmessig bruk.
\nIdag domineres det Pollan kaller “vestlig kosthold” av noen ytterst f\u00e5 arter, der s\u00e6rlig hvete, mais og soya danner utgangspunkt for de mer enn 17 000 mataktige produktene som lanseres i USA hvert \u00e5r. At s\u00e5 mye av n\u00e6ringen vi inntar baserer seg p\u00e5 s\u00e5 f\u00e5 arter er problematisk p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter (tenk matsikkerhet, for eksempel), men Pollans hoved\u00e6rend er helse. Han argumenterer godt for at det ensidige n\u00e6ringsgrunnlaget er en vesentlig \u00e5rsak til fedme-eksplosjonen og andre helseproblemer vi ser i den vestlige verden.
\nPollan tar et generaloppgj\u00f8r med et han kaller “nutritionism”, ideen om at man kan gj\u00f8re foredlede industriprodukter like sunne som naturlige ved \u00e5 tilsette vitaminer, mineraler og andre sporstoffer. Det hvite br\u00f8det amerikanere er s\u00e5 glade i trekkes fram som et skrekkeksempel. Br\u00f8det er hvitt og har lang holdbarhet blant annet fordi hveten det er basert p\u00e5 har s\u00e5 f\u00e5 gjenv\u00e6rende n\u00e6ringsstoffer at mugg, sopp og insekter ikke kan overleve. For \u00e5 gi det et skinn av sunnhet, f\u00e5r s\u00e5 br\u00f8det tilbakef\u00f8rt noen av de antatt viktigste n\u00e6ringsstoffene under produksjonen.
\n\"\"<\/a><\/p>\n

Linus har skj\u00f8nt poenget og spiser uforedlet blomk\u00e5l, som if\u00f8lge Google er en “cancer killer”<\/em><\/p>\n

Pollan poeng er at plantene og dyra vi pleide \u00e5 spise i sin opprinnelige tilstand, inneholdt alle n\u00e6ringsstoffer vi tilsetter til moderne mat – pluss tusenvis av kjemiske forbindelser som er blitt borte p\u00e5 vei gjennom matfabrikken. Vitenskapen er enn\u00e5 langt fra \u00e5 forst\u00e5 hvordan disse forbindelsene samvirker i kroppen, og Pollan mener at mye av matforskningen er ute av stand til \u00e5 forst\u00e5 slik samvirkning fordi den er fokusert p\u00e5 enkeltsubstanser snarere enn helheten – den gamle reduksjonisme versus holisme-debatten, med andre ord.
\nDet hjelper ikke at de store studiene av folks matvaner har grunnleggende problemer, skriver Pollan. N\u00e5r man sp\u00f8r folk flest om matvanene sine, pleier de \u00e5 lyve – som regel ved \u00e5 underdrive inntaket med en femdel eller s\u00e5. Dette undergraver mye av det som har v\u00e6rt sagt og skrevet om kosthold gjennom mange \u00e5r, som for eksempel at det \u00e5 spise mindre “r\u00f8dt kj\u00f8tt” er bra for folkehelsen. Det er i det hele tatt lite forskning p\u00e5 kostholdsvaner og mat som holder m\u00e5l, skal man tro “In Defense of Food”.
\nMen der er ogs\u00e5 her Michael Pollan st\u00f8ter p\u00e5 et stort dilemma. For i argumentasjonen for et kosthold basert p\u00e5 mindre prosessert mat kommer han ikke forbi samme type studier han bruker s\u00e5 mye av boka si p\u00e5 \u00e5 avvise. Det blir \u00e5penbart i kapitlet der han skriver at folk som spiser mat fra organisk\/\u00f8kologisk jordbruk sjeldnere rammes av kreft og hjertesykdommer.
\nI en parentes vedg\u00e5r Pollan at andre sosio\u00f8konomiske og livsstilsmessige faktorer som gjerne er knyttet et “organisk” kosthold kan f\u00f8re til bedre helse. No kidding, Michael. I det hele tatt savner jeg en grundigere analyse av sammenhengen mellom \u00f8konomi, bosted, utdanning og helse, faktorer som det er blitt fokusert stadig mer p\u00e5 de senere \u00e5rene. Jamf\u00f8r unders\u00f8kelser fra v\u00e5rt eget land som viser at barn p\u00e5 landet har st\u00f8rre vektproblemer enn barn i byen, sannsynligvis fordi de kj\u00f8rer mer bil i hverdagen.
\nN\u00e5r Pollan vil vise skadevirkningene av v\u00e5r livsstil tyr han til velkjente eksempler som inuiter fra Gr\u00f8nland og urinnv\u00e5nere fra Australia, som kan bli akutt syke ved \u00e5 forlate sitt tradisjonelle kosthold til fordel for “vestlig mat”. N\u00e5 er det velkjent – noe Pollan ogs\u00e5 er inne p\u00e5 – at evolusjonen har hatt tid nok p\u00e5 seg til \u00e5 gj\u00f8re folk i ulike deler av verden tilpasset sitt lokale kosthold. Kroneksempelet er europeeres evne til \u00e5 dra nytte av kumelk, for eksempel.
\nN\u00e5r australske urinnv\u00e5nere brukes som eksempel, tar Pollan utgangspunkt i en gruppe som kan ha v\u00e6rt isolert fra omverdenen i opptil 60 000 \u00e5r f\u00f8r europeere ankom. Alle de store gjennombruddene innen moderne kosthold, fra oppfinnelsen av jordbruket til temmingen av husdyra v\u00e5re, har skjedd etter<\/em> separasjonen. Dermed er det gode grunner til \u00e5 tro at genetiske faktorer vi ikke kjenner til, kan bidra p\u00e5 m\u00e5ter som reduserer verdien av det som generelt eksempel.
\nN\u00e5r alt dette er sagt, har Pollan endel nyttig \u00e5 l\u00e6re oss som oppriktig pr\u00f8ver \u00e5 lage sunn og god mat til oss selv og barna v\u00e5re. Her i heimen st\u00e5r jeg for 70-80% av innkj\u00f8p og middagslaging, s\u00e5 Polans ber\u00f8mte hovedregel “Eat food. Not too much. Mostly plants” gir gjenklang hos meg.
\nI bokas siste kapitler utdyper han denne regelen med noe han kaller en mental algoritme. Leddene i algoritmen, med mine kommentarer hektet p\u00e5, er oppsummert under:<\/p>\n