{"id":8720,"date":"2011-08-06T08:53:50","date_gmt":"2011-08-06T06:53:50","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8720"},"modified":"2011-08-06T08:53:50","modified_gmt":"2011-08-06T06:53:50","slug":"uv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/08\/06\/uv\/","title":{"rendered":"Tale til Unge Venstres sommerleir"},"content":{"rendered":"

Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 v\u00e6re blant de ytterst f\u00e5 i norsk offentlighet som fikk anledning til \u00e5 tale til politisk engasjerte ungdommer i kj\u00f8lvannet av terroraksjonen 22. juli 2011. Dette er hva jeg valgte \u00e5 si p\u00e5 Trom\u00f8ya 1. august 2011: <\/em>
\nJeg hadde opprinnelig planlagt \u00e5 snakke om liberal politikk i et fremtidsperspektiv p\u00e5 denne sommerleiren. Men for ti dager siden befant jeg meg utenfor blokka vi bor i p\u00e5 T\u00f8yen, sammen med s\u00f8nnen min, da et voldsomt brak som fikk det til \u00e5 riste i vinduene avbr\u00f8t leken. Noen minutter senere h\u00f8rte jeg sirenene som fortalte meg at Norge ikke ville bli helt det samme igjen.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Det som har skjedd p\u00e5virker selvsagt formen p\u00e5 det jeg skal si ikveld. Normalt snakker jeg uten manus, for eksempel, men i dette tilfellet har jeg valgt \u00e5 lese h\u00f8yt, rett og slett fordi det er vanskelig \u00e5 samle tankene i en stund som denne. Det er en del temaer jeg ikke kommer inn p\u00e5, det blir mindre fokus p\u00e5 konkret politikk, og mer fokus p\u00e5 verdier.
\nEn av mine roller i offentligheten er \u00e5 fungere som fremtidstenker. Dette faget, som ofte er mer av en kunst enn en vitenskap, handler ikke om \u00e5 sp\u00e5 om konkrete enkeltbegivenheter i fremtiden. Fremtidstenkning er en metode som lar oss dr\u00f8fte kreftene som former morgendagen i v\u00e5r tid, og som lar oss danne bilder av mulige fremtider som skal inspirere til debatt, ettertanke og handling.
\nHistorie har alltid st\u00e5tt sentralt i fremtidstenkning. Ikke fordi vi tror at historien gjentar seg selv \u2013 det gj\u00f8r den gudskjelov ikke. Men historien kan fortelle oss mye om hvordan den konstante faktoren i samfunnsutviklingen \u2013 enkeltmennesker og grupper – reagerer p\u00e5 problemer og kriser.
\nOg er det noe vi kan l\u00e6re av historien idag, m\u00e5 det v\u00e6re dette: s\u00e5 forferdelig som terrorangrepene var, er de alene ikke istand til \u00e5 gi oss en d\u00e5rlig fremtid. Europa har v\u00e6rt herjet av politisk terror og vold fra venstre og h\u00f8yre i over hundre \u00e5r, og erfaringene fra det siste halve \u00e5rhundret er entydige: demokratiet er en mer hardf\u00f8r organisme enn antidemokrater forestiller seg.
\nJoda, tilbakeslag kan f\u00f8lge. 11. september-angrepene f\u00f8rte til Patriot Act, fengselet i Guantanamo Bay og overv\u00e5king i en hittil ukjent skala i et fritt samfunn. Men USA har bevart sin sjel gjennom alt dette. Det er og blir verdens ledende liberale demokrati. Det er ogs\u00e5 de europeiske landene som i lange perioder etter krigen har v\u00e6rt utsatt for terrorkampanjer, som Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
\nI disse dager sies det ofte at terroristen i Oslo har tapt. Og hvis m\u00e5let var \u00e5 utl\u00f8se en seksti \u00e5r lang borgerkrig mot den p\u00e5st\u00e5tte islamske invasjonen, vil han ikke oppn\u00e5 det. Han f\u00e5r ikke noe folkelig oppr\u00f8r mot de mye omtalte \u00abkulturmarxistene\u00bb. \u00c5 tro at man kan forandre historiens l\u00f8p ved \u00e5 drepe 77 mennesker er ikke bare et symptom p\u00e5 et forkvaklet sinn. Det vitner ogs\u00e5 om manglende forst\u00e5else av hva et samfunn er, og hvilke krefter som former det.
\nMen dermed er det ikke sagt at himmelen er skyfri. Det som har hendt er et kraftig varsko om hvor sterk illiberal tankegang som h\u00f8yreradikalisme og islamofobi st\u00e5r i dagens Europa. Om ikke terroristens handlinger st\u00f8ttes av s\u00e6rlig mange, deles hans grunnleggende analyse av millioner p\u00e5 kontinentet. Det inkluderer et ikke ubetydelig antall nordmenn, skal man d\u00f8mme etter nettkommentarer de siste dagene.
\nHistorien har l\u00e6rt oss at terror som regel foreg\u00e5r mot et bredere ideologisk bakteppe, og tar utgangspunkt i problemer mange opplever som reelle. Venstreterrorismen p\u00e5 1970-tallet foregikk mot bakgrunn av 1968-oppr\u00f8ret og en generell venstreradikal b\u00f8lge. Islamistisk terror har sitt utspring i et verdensbilde som i stor grad er formet av ti\u00e5r med konflikt i Midt\u00f8sten.
\nS\u00e5 selv om det viser seg at terroristen i Oslo opererte helt p\u00e5 egen h\u00e5nd, er bakteppet for handlingen noe han stadig kommer tilbake til i sitt mye omtalte kompendium: massemigrasjonen vi n\u00e5 er vitne til. Vi lever i den st\u00f8rste forflytningen av mennesker p\u00e5 kloden siden Folkevandringstiden etter Romerrikets fall, og alt tyder p\u00e5 at det vil fortsette i overskuelig fremtid.
\nDet er mange drivkrefter bak den nye folkevandringen, men en av de viktigste i fremtiden vil v\u00e6re en befolkningsmessig ubalanse mellom land i nord og s\u00f8r. De n\u00e6rmeste ti\u00e5rene vil eldreb\u00f8lgen skape et enormt behov for arbeidskraft her i det rike nord, samtidig som det finnes et stort overskudd av reisevillig arbeidskraft andre steder p\u00e5 kloden.
\nIf\u00f8lge EU-statistikk kan Europa frem mot 2050 trenge opptil 50 millioner nye arbeidstakere for \u00e5 dekke behovene i omsorgssektoren, og fylle tomrommene etter pensjonistene. Det aller meste av denne arbeidskraften vil komme fra land i Asia og Afrika. Resultatet er at befolkningen i det rike nord n\u00e6rmest uunng\u00e5elig vil forandre sammensetning.
\nI USA ansl\u00e5r demografer at halve befolkningen i 2050 kan ha opprinnelse fra et annet sted enn Europa. Et s\u00e5kalt \u00abikke-kaukasisk flertall\u00bb er allerede et faktum i sju av landets delstater.
\nIf\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 vil vi se en lignende utvikling her i landet. V\u00e5r dynamiske \u00f8konomi krever mye arbeidskraft, og innen 2050 kan vi ha passert over sju millioner innbyggere. Det meste av veksten vil skyldes innvandring, og mye av den vil i sin tur ha sin opprinnelse utenfor Europa. Eller om man vil: Resten av Norge vil f\u00f8lge utviklingen i Oslo, som s\u00e5 ofte tidligere.
\nDette enkle demografiske faktum er bakgrunnen for frykten vi n\u00e5 finner p\u00e5 ytre h\u00f8yre fl\u00f8y. Og selv om de er ganske alene i sin tro p\u00e5 at v\u00e5r sivilisasjon st\u00e5r foran sin undergang, reiser de sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00e5penbart gir gjenklang blant mange velgere: Hvordan vil Norge se ut \u00e9n av tre har innvandrerbakgrunn? Hvordan g\u00e5r det med velferdsstaten, helsevesenet, skolen, demokratiet? Hvilke verdier vil landet v\u00e5rt st\u00e5 for i en slik fremtid? Hva vil definisjonen av det \u00e5 v\u00e6re norsk bli?
\nDette er sp\u00f8rsm\u00e5l vi har v\u00e6rt lite villige til \u00e5 dr\u00f8fte i Norge og Europa for\u00f8vrig, og dermed har ekstremister i stor grad f\u00e5tt r\u00e5 grunnen alene. N\u00e5r den politiske hverdagen begynner, m\u00e5 vi begynne \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan gj\u00f8re det. Det liberale samfunnet trenger ikke bare motbilder til ekstremistenes dystopiske fremtidsvisjon av et sharia-styrt \u00abEurabia\u00bb.
\nVi trenger ogs\u00e5 motbilder til en langt mer sannsynlig fremtid, som vi allerede kan se avtegne seg i USA. Valget av Obama viser hvordan politikk og demografi er i ferd med \u00e5 filtres sammen. Om befolkningssammensetningen i USA i 2008 hadde v\u00e6rt som den var i 1980, ville John McCain ha vunnet klart.
\nEller om man vil: En overvekt av republikanske velgere finnes blant hvite folk p\u00e5 landet, mens demokratenes maktbase i stigende grad er brune mennesker i byene. Den amerikanske eldreb\u00f8lgen vil lenge preges av den s\u00e5kalte \u00abboomer\u00bb-generasjonen av hvite amerikanere, samtidig som innvandrerbefolkningen lenge vil v\u00e6re yngre.
\nFrykten er at dette p\u00e5 sikt kan f\u00f8re til en \u00abgr\u00e5brun konfliktakse\u00bb, der trange offentlige budsjetter f\u00f8rer til at tilbud til hvite pensjonister og yngre innvandrere settes opp mot hverandre. Delstaten Arizona fremheves gjerne som en mulig modell for en slik utvikling, som vi alts\u00e5 m\u00e5 unng\u00e5.
\nVi trenger bilder av fremtiden som realistiske og inspirerende, uten \u00e5 v\u00e6re utopiske. (Utopier b\u00f8r liberalere overlate til de politiske ytterfl\u00f8yene.) Det enkle er ofte det beste. S\u00e5 hva med \u00e5 starte med noe som ble sagt av 12 \u00e5r gamle Henriette til Aftenposten forleden: \u00abDet blir aldri som f\u00f8r. Men jeg tror det blir bedre.\u00bb
\nHenriette kan f\u00e5 rett, men jeg vet at det ikke vil skje av seg selv. Om vi skal skape et bedre Norge blir vi n\u00f8dt til \u00e5 gripe fatt i frykten, og dens \u00e5rsaker – b\u00e5de de innbilte og de h\u00f8yst reelle. Den gode nyheten er at utgangspunktet etter terrorangrepene knapt kunne v\u00e6rt bedre.
\nDisse dagene preges av et samhold, en framvoksende enighet om ikke \u00e5 kneble debatt eller undertrykke meninger og en sl\u00e5ende mangel p\u00e5 hevnlyst fra ofrenes og de etterlattes side. N\u00e5r britiske tabloider sjokkeres av terroristens gode soningsforhold, vet vi at vi er p\u00e5 riktig spor som samfunn.
\nI en kritisk situasjon for landet har nordmenn virkelig vist hva de er gode for. Samtidig har vi v\u00e6rt velsignet med god ledelse. Kongen, Oslos ordf\u00f8rer og statsministeren har alle vist seg situasjonen verdig. De har sagt mye godt og tr\u00f8stende, men den st\u00f8rste gaven til ettertiden var det Stoltenberg som sto for, med uttalelsen: \u00abVi vil m\u00f8te angrepet med mer demokrati og mer \u00e5penhet.\u00bb
\nDenne velformulerte setningen er ikke bare en viktig avstandsmarkering til terroristen og hans meningsfeller, den er ogs\u00e5 et godt utgangspunkt for politisk arbeid i tiden fremover. For et liberalt parti passer den utmerket, fordi den fokuserer p\u00e5 kjerneverdier. \u00c5penhet og demokrati \u2013 ord som forplikter.
\nMange har tolket uttalelsen dithen at regjeringen ikke vil g\u00e5 inn for mer overv\u00e5kning. \u00abIngen Patriot Act i Norge\u00bb, som New York Times skrev. Vi b\u00f8r holde fast p\u00e5 den fortolkningen lenge. Hvis det skulle vise seg at et stortingsflertall om noen \u00e5r \u00f8nsker \u00e5 trappe opp overv\u00e5kningen ytterligere, s\u00e5 skal vi minne om ordene som alle stilte seg bak i 2011.
\nMen vel s\u00e5 viktig: mer demokrati og mer \u00e5penhet kan ikke bety annet enn at vi gjennomg\u00e5r innvandringsdebatten slik den har v\u00e6rt f\u00f8rt her i landet. Det er mulig at den har v\u00e6rt for lite \u00e5pen, slik mange har skrevet de siste dagene. Kanskje er det til og med slik, som den danske politikeren Naser Khader hevder i et innlegg, at en hardere innvandringsdebatt av dansk type kan hindre voldshandlinger.
\nS\u00e5 langt ser vi ikke mye tilslutning til synet om at vi b\u00f8r g\u00e5 i Danmarks fotspor. Det vi isteden ser vi en gryende selvkritikk for tonefallet i debatten, fra sentrale deltakere. Flere prominente h\u00f8yrebloggere eller bl\u00e5bloggere innr\u00f8mmer n\u00e5 at de kan ha gitt ekstremister for mye spillerom, og at man i fremtiden er n\u00f8dt til vise sine meningsmotstandere st\u00f8rre respekt.
\nEn av de mest viktigste uttalelsene kommer fra Knut Hanselmann, ordf\u00f8rer for FrP i Ask\u00f8y kommune. Han sier: \u00abJeg tror vi vil f\u00e5 en annen type diskusjon n\u00e5r det gjelder innvandring. Ikke bare i valgkampen, men i \u00e5r framover. Frp er partiet som vil ha minst innvandring i Norge, og det kommer vi fortsatt til \u00e5 hevde. Men spr\u00e5kbruken m\u00e5 bli helt annerledes og mer saklig.\u00bb<\/em>
\n\u00c5 legge b\u00e5nd p\u00e5 seg i debatter – ja, for det er det vi snakker om her – kan h\u00f8res ut som antitesen til fri meningsbryting. Men det er det motsatte som er tilfelle. Man f\u00e5r ingen meningsfylt og fruktbar debatt uten et minstem\u00e5l av h\u00f8flighet og gjensidig respekt. Det er n\u00e5r man omtaler statministeren som \u00abkulturquisling\u00bb eller ser p\u00e5 alle FrP-medlemmer som rasister, at debatten l\u00e5ser seg helt.
\n\u00d8kt demokrati og \u00f8kt \u00e5penhet m\u00e5 ogs\u00e5 inneb\u00e6re en heving av kunnskapsniv\u00e5et om demokratiske prosesser blant en del etniske nordmenn p\u00e5 ytre h\u00f8yre fl\u00f8y. Nei, ytringsfrihet er ikke publikasjonsplikt, slik mange – inklusive terroristen – synes \u00e5 tro. Aviser, forlag og TV-stasjoner er i sin fulle rett til \u00e5 avvise ytringer.
\nI et land der halvparten er p\u00e5 Facebook og 400 000 har sin egen blogg, har det uansett aldri v\u00e6rt lettere \u00e5 ytre seg enn akkurat n\u00e5. Men det i gir opphav til en annen misforst\u00e5else: siden alle kan ytre seg p\u00e5 Facebook-veggen sin, handler \u00abekte\u00bb ytringsfrihet om \u00e5 bli lagt merke til. \u00abFolk er frustrerte over ikke \u00e5 bli h\u00f8rt gjennom \u00e5 delta i demokratiske prosesser\u00bb som en anonym kommentator skriver p\u00e5 VG Nett.
\nSom en som alltid har gitt min st\u00f8tte til sm\u00e5partier m\u00e5 jeg si: velkommen til det parlamentariske demokratiet. Mindretallet blir ofte ikke h\u00f8rt – slik er det bare. L\u00f8sningen finner man ved \u00e5 studere praksisen til norske sm\u00e5partier. Sentrumspartienes makt har alltid tatt utgangspunkt i evnen til \u00e5 inng\u00e5 allianser og kompromisser. Den som tror noe annet er d\u00f8mt til \u00e5 sitte p\u00e5 sidelinjen og v\u00e6re frustrert.
\nHvis vi lykkes med \u00e5 engasjere flere av dem som mener seg utestengt, b\u00f8r vi v\u00e6re rede til \u00e5 ta debatten. Eller t\u00f8rre \u00e5 ta den, som det s\u00e5 ofte sies i v\u00e5re dager. Vanligvis er det kode for \u00e5 snakke om alle problemene som etter sigende f\u00f8lger av innvandring. Det f\u00e5r s\u00e5 v\u00e6re. Selvsagt skal vi t\u00f8rre \u00e5 ta debatten om spr\u00e5kproblemer, lav deltakelse i yrkeslivet og kvinners situasjon.
\nMen vi m\u00e5 ogs\u00e5 ha definisjonsmakt. Vi m\u00e5 si fra n\u00e5r den blir ensporet eller sporer helt av. Ta Groruddalen, som har v\u00e6rt gjenstand for elendighetsbeskrivelser i pressen siden man omskrev Stovner til \u00abStoffner\u00bb den gang jeg var ung. Idag sitter folk flest med inntrykket av at problemene i bydelen begynte med innvandringen, mens det i virkeligheten dreier seg om et kompleks av faktorer som sosiale forhold og byplanlegging.
\nOg mer enn det. Vi m\u00e5 reise en innvandringsdebatt som faktisk handler om innvandring. I norsk offentlighet r\u00f8res innvandrere, flyktninger og asyls\u00f8kere oftest sammen i en eneste saus. Et eksempel er meningsm\u00e5lingen som nylig konkluderte med at over halvparten av nordmenn \u00f8nsket seg stans i innvandringen – men som ikke nevnte at innvandringsstoppen fra 1975 fremdeles er gjeldende.
\nEn realitetsbasert innvandringsdebatt m\u00e5 ogs\u00e5 ha et fokus p\u00e5 fremtiden. Hvis flertallet av nordmenn virkelig \u00f8nsker \u00e5 stanse all innvandring m\u00e5 vi kunne kreve en forklaring p\u00e5 hvordan vi f\u00e5r nok hender i omsorgssektoren og fyller tomrommet etter pensjonistene, ikke minst n\u00e5r eldreb\u00f8lgen treffer oss med langt st\u00f8rre kraft enn dagens prognoser tilsier (de baserer seg jo p\u00e5 at vi har innvandring).
\nVi m\u00e5 absolutt t\u00f8rre \u00e5 ta debatten om identitet, om hva det egentlig inneb\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re norsk idag, og hvordan v\u00e5r nasjonale identitet vil endre seg med \u00e5rene. Men vi skal ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye med \u00e5 si fra n\u00e5r identitetsdebatten isteden blir en debatt om de gode, gamle dager.\u00a0Og n\u00e5r den blir det, kan de av oss som har v\u00e6rt med en stund utfylle bildet. Bevares, Norge var mer oversiktlig for 30-40 \u00e5r siden, da Deep River Boys var definisjonen av m\u00f8rkhudet nordmann og spaghetti p\u00e5 boks var det mest eksotiske folk hadde p\u00e5 tallerkenen.
\nMen Norge var ogs\u00e5 langt kjedeligere enn idag, med begrenset vareutvalg i butikkene (for ikke \u00e5 snakke om \u00e5pningstidene), dyre utenlandsreiser, \u00e9n TV-kanal og en presse dominert av partiaviser. Vi kan ikke ha en identitetsdebatt uten \u00e5 ta med hvordan globalisering og migrasjon har beriket oss.
\nVi skal t\u00f8rre \u00e5 ta debatten om f\u00f8lelser. At innvandring kan skaper usikkerhet og til og med frykt hos mange, er forst\u00e5elig. Jeg kjenner ogs\u00e5 foreldre som sender barna sine til andre skoler enn de lokale, fordi de er redde for at spr\u00e5ksvake innvandrerbarn f\u00f8rer til et d\u00e5rligere undervisningstilbud.
\nMen n\u00e5r f\u00f8lelsene bringes p\u00e5 bane, m\u00e5 vi minne om f\u00f8lelsene som sjelden anerkjennes. For eksempel frykten mange innvandrerforeldre har for sine barns fremtid, og som jeg kjenner p\u00e5 daglig. Jeg frykter at min s\u00f8nn, som er adoptert fra Etiopia, ikke f\u00e5r det livet han fortjener fordi han ser ut som han gj\u00f8r.
\nJeg frykter at han skal f\u00e5 d\u00f8ra slengt i ansiktet n\u00e5r han s\u00f8ker jobb eller skaffer seg bolig. Reddest av alt er jeg for at han skal st\u00f8te p\u00e5 meningsfeller av Oslo-terroristen i en m\u00f8rk bakgate. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 Fabian Stang og Jens Stoltenberg, blir jeg beroliget. S\u00e5 g\u00e5r jeg p\u00e5 nettet, og blir redd igjen.
\nVi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 reise debatten om velgernes kognitive dissonans. Velgernes evne til \u00e5 ha to motstridende tanker i hodet samtidig er \u00e5rsaken til at mange er istand til \u00e5 \u00f8nske seg lavere skatter og en sterk utvidelse av offentlige tilbud p\u00e5 en og samme tid. Eller full stans i innvandringen, og samtidig flere hender i omsorgen.
\nVi kan ikke ha tropefrukter midt p\u00e5 vinteren og ferieturer til Thailand, og samtidig stanse globaliseringen. Vi kan ikke nyte godt av utallige produkter av den frie flyten av ideer, varer og kapital, og samtidig leve i den villfarelse at mennesker ikke f\u00f8lger med i den flyten.
\nI et fremtidsperspektiv er dette ikke et moralsk sp\u00f8rsm\u00e5l, men en praktisk realitet. Innvandring og eldreb\u00f8lge er, sammen med klimaendringer, overbefolkning og ressursmangel, utfordringer som vil tvinge oss til \u00e5 gj\u00f8re vanskelige valg. Partier som tar opp dette risikerer \u00e5 bli upopul\u00e6re i brede velgergrupper p\u00e5 kort sikt, men vil st\u00e5 mye bedre rustet for fremtiden.
\nS\u00e5 joda, vi skal t\u00f8rre \u00e5 ta debatten. Og vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 pl\u00f8ye dypere enn som s\u00e5, til de m\u00f8rkere avkroker av v\u00e5re sinn. For dette handler ikke bare om tonefall eller kunnskapsniv\u00e5. Ytterst sett er innvandring og integrering sp\u00f8rsm\u00e5l som definerer v\u00e5rt verdigrunnlag og menneskesyn.
\nJeg skal gi dere et deprimerende aktuelt eksempel p\u00e5 det. I den f\u00f8rste timen etter eksplosjonen i Oslo ble generalsekret\u00e6ren i Islamsk R\u00e5d Norge, Mehtab Afsar, nedringt av journalister fra inn- og utland. De spurte blant annet om han visste noe om terrorangrepet, og om han kjente dem som st\u00e5 bak.
\nMuslimer – eller folk som s\u00e5 ut som muslimer, hvilket vil si brune kvinner og menn – ble skjelt ut p\u00e5 gaten og kalt for \u00abmuslimsprengere\u00bb. Det fortelles om fysiske angrep. Mange kvinner i Oslo fikk samme telefon som min s\u00f8sters nabo fra Djibouti i Afrika, som skulle p\u00e5 jobb i hjemmesykepleien og som sterkt ble frar\u00e5det \u00e5 bruke hijab.
\nIngen representanter for statskirken ble nedringt da det viste seg at terroristen kalte seg kristenkonservativ. De ble ikke spurt om de kjente terroristen, eller bedt om \u00e5 ta avstand p\u00e5 vegne av det kristne milj\u00f8et, slik vi vet det ville ha skjedd med Mehtab Afsar om terroristen hadde v\u00e6rt en som kalte seg muslim. Det er heller ikke meldt at folk med synlige kristenkors – eller h\u00f8ye, blonde menn med det PST-sjefen kaller et \u00abarisk utseende\u00bb – ble trakassert.
\nSom Fabian Stang – som i h\u00f8st kommer til \u00e5 sette rekord i antall slengere, det er en veldig enkel fremtidssp\u00e5dom \u00e5 komme med – s\u00e5 ypperlig uttrykte det i Urtegata mosk\u00e9 for noen dager siden: \u00abMorderen var hvit, kristen og bodde i mitt omr\u00e5de, men dere stempler ikke meg som drapsmann. Takk for det.\u00bb
\nAv alle utviklingstrekk i norsk offentlighet de siste ti\u00e5rene er reduksjonen av muslimer og andre m\u00f8rkhudete innvandrere til representanter for en ensartet gruppe det mest bekymringsfulle. Vi snakker om en de-individualisering som minner sterkt om den som er b\u00e6rebjelken i autorit\u00e6r tenkning. I kommunismen sto samfunnsklasse over individet, i nazismen var det rase eller folkegruppe.
\nV\u00e5r tids innvandringskritikere er sjelden s\u00e5 langt ute \u00e5 seile, men de bruker konsekvent begrepet \u00abkultur\u00bb p\u00e5 samme m\u00e5te. Et godt eksempel fra norsk debatt er setningen som fikk AUF til \u00e5 anmelde en stortingsrepresentant for rasisme for et par m\u00e5neder siden: \u00abDet er ingen tvil om at innvandrergutter blir hissigere enn norske – det ligger i kulturen\u00bb.
\nNok engang er hovedproblemet at tankegangen er s\u00e5 utbredt. Vi finner spor av den i de fleste politiske partier, og som enkeltmennesker har vi alle gjort oss skyldige i det. Jeg bor i en bydel i Oslo som preges sterkt av romfolket som har kommet til Norge de siste \u00e5rene, og innr\u00f8mmer at jeg m\u00e5tte kjempe med min egen gruppetenkning.
\nDet var f\u00f8rst da jeg leste reportasjene om forholdene som romfolket lever under i Romania og Bulgaria, at jeg skj\u00f8nte hvor feil jeg tok. Men i disse dager – i sorgens og solidaritetens Oslo – meldes det at butikkeiere i Oslo nekter romfolk \u00e5 pante flasker (i strid med loven) fordi de etter sigende “ikke vil ha slike folk der”.
\nProsessen vi kan kalle re-individualisering, det vil si at vi l\u00e6rer oss \u00e5 se enkeltmennesket bak gruppebetegnelsen, er ikke triviell. Den krever tid, og den krever kunnskap. Men skal vi ha mer \u00e5penhet og mer demokrati i fremtiden, er den helt n\u00f8dvendig. I v\u00e5r retorikk m\u00e5 vi aldri glemme \u00e5 hamre inn at alle krav p\u00e5 \u00e5 bli behandlet som individer, istand til \u00e5 tenke selv og gj\u00f8re sine egne valg.
\nI min bydel er niqab ikke et uvanlig syn i gatebildet. Som kvinnesaksmann reagerer jeg, fordi jeg faktisk tror niqab og burka gj\u00f8r det vanskelig for kvinner \u00e5 ta del i samfunnets goder via arbeid, utdanning og annen sosial omgang. Men \u00e5 gj\u00f8re det til en forbrytelse \u00e5 b\u00e6re et plagg som ikke er til plage for andre strider med grunnleggende liberale prinsipper, uansett hva bakgrunnen for bruken er.
\nHvis kvinnen selv har valgt \u00e5 bruke niqab, vil et lovforbud overkj\u00f8re hennes rett til \u00e5 velge \u00e5 leve som hun vil. Om hun derimot er blitt tvunget, finnes det et lovverk mot tvang og vold i hjemmet. Da sl\u00e5r det liberale prinsippet om f\u00e6rrest mulig lover inn: heller enn \u00e5 bruke penger p\u00e5 en lovprosess i Stortinget b\u00f8r politiet f\u00e5 ekstra ressurser til \u00e5 etterforske saker der det er mistanke om tvang.
\nBurkaforbudet i Frankrike, minaretforbudet i Sveits og Carl I. Hagens forslag om en \u00abintegreringsetat\u00bb med rett til \u00e5 opps\u00f8ke alle innvandrerfamilier for \u00e5 p\u00e5se at de f\u00f8lger myndighetenes p\u00e5bud, har det til felles at de umyndiggj\u00f8r store folkegrupper. Ideen om at individets behov skal underordnes felleskapet har dype r\u00f8tter, og kampen mot denne ideen m\u00e5 utkjempes p\u00e5 ny og p\u00e5 ny.
\nInnvandring, integrering og islam blir dermed den viktigste frontlinjen i en st\u00f8rre ideologisk debatt om forholdet mellom individ og stat i v\u00e5r tid. Fronten f\u00f8lger ikke n\u00f8dvendigvis den tradisjonelle h\u00f8yre-venstreaksen – i dette tilfellet \u00f8ker troen p\u00e5 staten og mistroen til individet jo lenger ut til h\u00f8yre man kommer.
\nI alle disse debattene – og en lang rekke flere jeg ikke har nevnt – m\u00e5 liberalere v\u00e6re h\u00f8yt p\u00e5 banen. I en tid med illiberale tendenser er liberale stemmer viktigere enn noensinne. Men det er ogs\u00e5 viktig av praktisk-politiske \u00e5rsaker, for \u00e5 sikre at Venstres potensielle samarbeidspartnere i fremtiden har et avklart forhold til disse sp\u00f8rsm\u00e5lene.
\n\u00abM\u00e5tte du leve i interessante tider\u00bb, lyder etter sigende en gammel kinesisk forbannelse. Interessante tider er historisk sett preget av forandring, konflikt og usikkerhet. Fremtidstenkningens siste budskap til dere idag er at \u00e5rhundret som ligger foran oss vil bli sv\u00e6rt interessant, blant annet fordi det rommer mange av de viktigste begivenhetene i nyere historie.
\nSom overgangen fra en oljebasert \u00f8konomi til en basert p\u00e5 alternative energikilder. De f\u00f8rste virkelig dramatiske utslagene av klimaendringene. Begynnelsen til slutten p\u00e5 Europas og USAs \u00e5rhundrelange hegemoni, og Asias gjeninntakelse av sin historiske rolle som den ledende verdensdelen. Som storstilte endringer i sammensetningen av befolkningen og teknologiske og medisinske nyvinninger vi knapt kan tenke oss idag.
\nDet ligger i sannhet an til \u00e5 bli interessante tider. Men de beh\u00f8ver ikke \u00e5 bli noen forbannelse, om dere f\u00e5r et ord med i laget. Og det f\u00e5r dere. For dere som sitter her kommer til \u00e5 leve lengre enn noen tidligere generasjon, if\u00f8lge demografene. Dere vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme politikk og samfunnsdebatt til godt etter 2060, n\u00e5r landet v\u00e5rt skiller seg minst like mye fra dagens Norge, som dagens Norge skiller seg fra samfunnet Einar Gerhardsen styrte for femti \u00e5r siden.
\nJeg tror ikke at jeg tar for hardt i n\u00e5r jeg sier at deres generasjon av politikere blir en av de viktigste i landets historie. Og dere vil v\u00e6re preget av terroren i all fremtid. Alle som var aktive i ungdomspolitikk i 2011 vil p\u00e5 sett og vis h\u00f8re til \u00abUt\u00f8ya-generasjonen\u00bb. Jeg har tillit til at dere kommer til \u00e5 bruke denne erfaringen til noe positivt. At dere kommer til \u00e5 innfri Henriettes forventninger om en fremtid som er annerledes, men bedre.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 v\u00e6re blant de ytterst f\u00e5 i norsk offentlighet som fikk anledning til \u00e5 tale til politisk engasjerte ungdommer i kj\u00f8lvannet av terroraksjonen 22. juli 2011. Dette er hva jeg valgte \u00e5 si p\u00e5 Trom\u00f8ya 1…. Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[75,78,104,108,113,5,139,29],"tags":[],"class_list":["post-8720","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-75","category-78","category-demografi","category-eldreblgen","category-foredrag","category-fremtiden","category-migrasjon","category-politikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8720","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8720"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8720\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8720"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8720"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8720"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}