{"id":8728,"date":"2011-08-09T07:30:35","date_gmt":"2011-08-09T05:30:35","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8728"},"modified":"2011-08-09T07:30:35","modified_gmt":"2011-08-09T05:30:35","slug":"a-faen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/08\/09\/a-faen\/","title":{"rendered":"\u00c5 faen-faktoren. Eller: Derfor b\u00f8r avisene droppe kommentarfeltet"},"content":{"rendered":"

Ikke helt optimal timing, dette: for noen dager siden ga jeg et intervju til Klassekampen der jeg kom med et bidrag til debatten om nettdebatten som tydeligvis vakte engasjement. Telefonen sto ikke mandag formiddag, og mange benyttet anledning til \u00e5 kommentere saken p\u00e5 Twitter.\u00a0Normalt stiller jeg gjerne opp for \u00e5 f\u00f8lge opp egne uttalelser, men n\u00e5 har det seg slik at jeg fremdeles er feriepappa denne uka mens Jorunn er p\u00e5 jobb.
\n\u00c5tte\u00e5ringen har fremdeles prioritet, og dermed var det utelukket \u00e5 stille i radiostudio eller gi lengre intervjuer. N\u00e5r det er sagt kan det opprinnelige intervjuet leses her<\/a>, og det burde v\u00e6re fyllestgj\u00f8rende nok. Siden saken passende nok ikke har kommentarfelt, passer det godt \u00e5 gjenta og delvis utdype mitt hovedpoeng et sted som er \u00e5pent for debatt.
\nOg poenget mitt er alts\u00e5 dette: jeg tror det beste for nettavisene ville v\u00e6re \u00e5 droppe kommentarfeltet som hektes p\u00e5 de fleste saker. Jeg har ingen problemer med \u00e5 se at det er situasjoner der emnefokus og\/eller demografi gir fruktbare debatter p\u00e5 nyhetsnettsteder, som f.eks. p\u00e5 NRKBeta eller under Kristine L\u00f8wes Digitalt-artikler p\u00e5 VG Nett. Men unntakene er f\u00e5, og etter \u00e5 ha fulgt kommentarfeltene og deltatt<\/a> i debatten<\/a> om<\/a> dem<\/a> i en \u00e5rrekke<\/a>, er jeg kommet til at vi ofte st\u00e5r overfor redningsl\u00f8st dysfunksjonelle nettsamfunn.
\nSiden USENETs dager har forskjellen mellom gode og d\u00e5rlige nettdebatter til sjuende og sist handlet om den sosiale interaksjonen mellom debattantene. Typisk for dysfunksjonelle debatter er et uh\u00f8flig og hissig tonefall og en “ekkokammer-effekt” som favoriserer den som er sta, h\u00f8yr\u00f8stet eller som klarer \u00e5 messe i vei om det samme uansett hva de andre diskuterer. Internjustisen som regulerer funksjonelle nettsamfunn sl\u00e5r sjelden inn p\u00e5 slike steder, og moderate og kunnskapsrike brukere skygger unna.
\nDet er alts\u00e5 ikke noe nytt ved det som har skjedd i nettavisenes kommentarfelter, og tross mange feilskj\u00e6r skal jeg ikke klandre avisene for at de har holdt ut s\u00e5 lenge. Det var i sin tid rimelig \u00e5 anta at nettaviser kunne spille den samme viktige rollen i den folkelige nettdebatten, som papiravisene har gjort i samfunnsdebatten i moderne tid. Det var verdt et fors\u00f8k. Men n\u00e5 kjenner vi fasit: det mest sl\u00e5ende med nettavisenes kommentarfelter er ikke hvor ufyselige de kan v\u00e6re, men hvor grunnleggende irrelevante<\/em> de er for samfunnsdebatten for\u00f8vrig – b\u00e5de p\u00e5 og av nettet.
\n\"\"<\/a><\/p>\n

Den mest popul\u00e6re kommentaren p\u00e5 db.nos sak<\/a> om oppt\u00f8yene i Storbritannia viser
\nhvorfor moderate, kunnskapsrike brukere har stukket av forlengst. Det nytter bare ikke.<\/em><\/p>\n

Ikke bare for de 93% av folket som ikke skriver i kommentarfeltet<\/a> i l\u00f8pet av en gitt m\u00e5ned, men ogs\u00e5 for avisenes egne ansatte, og kildene deres. F\u00e5 – om noen – av de mange kommentatorene og journalistene som n\u00e5 dr\u00f8fter nettdebatt, er selv aktive i kommentarfeltene. Som ofte brukt kilde er jeg ikke alene om \u00e5 ha oppdaget at sjansen for \u00e5 f\u00e5 en sak plukket opp av en avis er mye st\u00f8rre om jeg skriver p\u00e5 Twitter eller i en blogg, enn om jeg deltar i avisens eget kommentarfelt. Alle har i grunnen skj\u00f8nt det forlengst.
\nI debatten om debatten er det fremdeles mange som mener at problemet er l\u00f8sbart, at hele konseptet kan rebootes. Jeg tror det er spilt m\u00f8ye. Det store flertallet av potensielle brukere er forlengst etablert p\u00e5 andre arenaer, og har etter 22. juli f\u00e6rre incentiver enn noensinne til \u00e5 skifte mening. \u00c5 snu en massiv trend p\u00e5 nettet er vanskelig nok under normale forhold (bare sp\u00f8r Google). N\u00e5r utgangspunktet er arenaer som m\u00e5tte stenges etter terroraksjonene p\u00e5 grunn av det ekstreme innholdet, er jobben bortimot umulig.
\n\"\"<\/a><\/p>\n

De fleste store nettsamfunn opplever problemer med d\u00e5rlig debattkultur
\nog ekstreme ytringer, uten at det gj\u00f8r avisenes problem noe mindre.<\/em><\/p>\n

Neida, jeg tror ikke noen kommer til \u00e5 f\u00f8lge min anbefaling. Mer sannsynlig er det at aviser som droppet debattfeltet for en periode, f\u00f8lger opp med en strengere kommentarpraksis. Kanskje kommer det krav om \u00e5 skrive under eget navn. Selv om det kan redusere antall overtramp, er det i seg selv ikke nok til \u00e5 rette opp kommentarfeltenes elendige renomm\u00e9. Og noen garanti mot fremtidige uhyrligheter er det ikke. Skjermdumpen over, fra en debattr\u00e5d som ble slettet som f\u00f8lge av innholdet, viser hva folk f\u00e5r seg til \u00e5 si under fullt navn. P\u00e5tvunget bruk av fullt navn kan rett og slett f\u00f8re til at flere venner seg til \u00e5 gj\u00f8re det samme.
\n\u00c5 avskaffe anonymiteten (som i seg selv er problematisk, noe jeg sier mer om i Klassekampen) vil heller ikke fjerne en viktig \u00e5rsak til raseriet i kommentarfeltet: “\u00e5 faen”-faktoren. “\u00c5 faen” er v\u00e5r variant av amerikanernes “Hey Martha”, i betydningen en sak som skal f\u00e5 leseren til \u00e5 stoppe opp og utbryte “\u00e5 faen” n\u00e5r den leses. Aviser b\u00e5de kan og skal lage saker som engasjerer leserne, og VG og Dagbladet er flinkere til det enn de fleste. Men hekter avisen kommentarfelt p\u00e5 en “\u00e5 faen”-sak, f\u00f8lger det ganske naturlig at mange ytrer nettopp dette. H\u00f8yt og tydelig, igjen og igjen, enten det er innvandring, NAV, syklister eller rovdyr som diskuteres.
\nEt poeng p\u00e5 tampen:\u00a0Dette handler ikke<\/em> om ytringsfrihet. Nordmenn har aldri hatt st\u00f8rre frihet og flere muligheter til \u00e5 ytre seg enn akkurat n\u00e5. I et land der halvparten er aktive p\u00e5 Facebook og rundt \u00e9n av ti har pr\u00f8vd seg som blogger, er det uansett ingen stor innsnevring av ytringsrommet om noen f\u00e5 kanaler stenges. Dette vet ogs\u00e5 kommentarfeltveteranene godt, og tross pratet om sensur diskuterer de \u00e5pent seg imellom hvor de skal flytte (og alts\u00e5 benytte sin lovbeskyttede ytringsfrihet) n\u00e5r storavisene strammer inn.
\n\u00c5 droppe kommentarfeltet vil sikkert f\u00f8re til lavere trafikk p\u00e5 enkelte saker, og for alt jeg vet g\u00e5r det ut over annonseinntektene. Men det finnes ogs\u00e5 plussider. Man sparer selvsagt utgiftene til moderasjon og kommentarsystem (etter hva jeg har h\u00f8rt er f\u00f8rstnevnte ikke til \u00e5 kimse av om det skal gj\u00f8res bra). Man blidgj\u00f8r de mange leserne som misliker kommentarfeltene fordi de skaper et beklemmende inntrykk av at avisene legitimerer ytterligg\u00e5ende synspunkter – alle\u00a0vet <\/em>jo utmerket godt hva som kommer n\u00e5r de hekter kommentarer p\u00e5 en sak med brune mennesker, s\u00e5 da m\u00e5 vel redaksjonene like det p\u00e5 et eller annet plan?
\nMan vil ogs\u00e5 rydde av veien det underlige,\u00a0schizofrene preget som f.eks. en liberal avis som Dagbladet f\u00e5r, n\u00e5r den over streken presenterer en kommentar av Marte Michelet, samtidig som den under streken slipper til et vell av kommentarer som i grunnen ikke tilf\u00f8yer stort annet enn hvor lite kommentatorene liker avisens skribent. En klarere og tydeligere profil er en tenkelig sannsynlig konsekvens av \u00e5 droppe kommentarfeltet. Renomm\u00e9 er fremdeles verdt noe, ogs\u00e5 p\u00e5 nettet.
\nSelvsagt kan man frykte at debatten rundt avisens saker vil stilne p\u00e5 nettet. Men erfaringen tilsier ikke det. Artikler i nettavisene har i \u00e5revis v\u00e6rt det viktigste utgangspunktet for norsk nettdebatt, uansett arena. Selv om de store nettavisene har lykkes d\u00e5rlig med sosiale satsinger som Blink, Nettby og alts\u00e5 kommentarfeltene, tyder bes\u00f8kstallene p\u00e5 at de ellers gj\u00f8r mye riktig p\u00e5 nettet. Nettavisenes prim\u00e6rprodukt vil folk fremdeles ha – b\u00e5de n\u00e5 og i fremtiden.
\nEt meta-poeng her: Klassekampen har alts\u00e5 ikke noe kommentarfelt, men min artikkel utl\u00f8ste straks en heftig debatt p\u00e5 Twitter. Morgenbladet er et annet eksempel p\u00e5 en avis som ikke har kommentarfelt, men som ikke ser ut til \u00e5 ha problemer med \u00e5 sette dagsorden for nettdebatten.\u00a0Det kan innvendes at Morgenbladet som avis er grunnleggende forskjellig fra VG og Dagbladet. Men avstanden mellom dem er likevel langt mindre enn distansen mellom en typisk nettavis og nettsamfunnene der det meste av den viktige nettdebatten foreg\u00e5r idag.
\nSlutt mens leken er god, med andre ord. Eller mer presist i dette tilfellet: slutt mens leken er d\u00e5rlig, f\u00f8r den rekker \u00e5 \u00e5 bli enda verre.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ikke helt optimal timing, dette: for noen dager siden ga jeg et intervju til Klassekampen der jeg kom med et bidrag til debatten om nettdebatten som tydeligvis vakte engasjement. Telefonen sto ikke mandag formiddag, og mange benyttet anledning til \u00e5… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[100,12,145],"tags":[],"class_list":["post-8728","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogging","category-medier","category-nettkultur"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8728","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8728"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8728\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8728"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8728"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8728"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}