{"id":8819,"date":"2011-09-11T07:43:35","date_gmt":"2011-09-11T05:43:35","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8819"},"modified":"2011-09-11T07:43:35","modified_gmt":"2011-09-11T05:43:35","slug":"22-juli-2011","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/09\/11\/22-juli-2011\/","title":{"rendered":"11. september og 22. juli: Om \u00e5 ha v\u00e6rt tilstede"},"content":{"rendered":"

Om ettermiddagen den 11. september 2001 <\/strong>var jeg hjemme i min leilighet i Oslo og skrev p\u00e5 et bokmanus, ta telefonen plutselig ringte. Det var min far, som fortalte at han nettopp hadde sett noe p\u00e5 CNN om en merkelig flyulykke i New York. P\u00e5 et eller annet vis hadde et fly klart \u00e5 treffe en skyskraper midt i byen. Jeg skrudde p\u00e5 fjernsynet og fikk se Christian Borch gjenta den samme nyheten<\/a>. Jeg byttet til CNN, akkurat i tide til \u00e5 se flammer og r\u00f8yk sl\u00e5 ut fra det andre t\u00e5rnet i World Trade Center.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

NRK Dagsrevyens sending kl. 15.00 (09.00 New York-tid), 11. september 2001<\/em><\/p>\n

Jeg skj\u00f8nte \u00f8yeblikkelig at det m\u00e5tte v\u00e6re et stort angrep av noe slag, og de neste par timene tilbragte jeg ved PCen og p\u00e5 Tekst-TV, som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re mest oppdatert p\u00e5 det siste fra New York. Jeg var singel p\u00e5 det tidspunktet, og det fantes inge sosiale nettmedier der man kunne dele sine tanker og f\u00f8lelser. Overveldet av nyheter valgte jeg til slutt \u00e5 skru av alle skjermer. Jeg str\u00f8k til skogs og gikk timevis i marka, der jeg fikk ro til \u00e5 reflektere over det som hadde skjedd.
\nTakket v\u00e6re min hjernes amygdala<\/a> husker jeg ikke bare hvor jeg var og hva jeg gjorde, jeg har ogs\u00e5 et klart minne av hva jeg f\u00f8lte og tenkte.\u00a0Den sitrende f\u00f8lelsen av sjokk slapp tak i kroppen i l\u00f8pet av det neste d\u00f8gnet. Jeg var sint og trist meg for det som hadde skjedd, men fordi det fant sted langt unna og jeg ikke kjente noen som var direkte rammet av angrepene, begynte jeg \u00e5 f\u00e5 en rasjonell distanse til det hele. Jeg ble analytisk, husker jeg. Tenkte mye p\u00e5 hva dette kom til \u00e5 bety for USAs politikk og situasjonen i Midt-\u00d8sten.
\nOm ettermiddagen den 22. juli 2011<\/strong> befant jeg meg utenfor v\u00e5rt hjem p\u00e5 T\u00f8yen i Oslo. Vi var i byen noen dager f\u00f8r vi skulle reise videre p\u00e5 ferie, og hadde bes\u00f8k av en venn og hans s\u00f8nn. yr.no hadde varslet torden, s\u00e5 da vi h\u00f8rte et brak som var s\u00e5 voldsomt at det ristet i vinduene sa jeg til guttene: “Vi g\u00e5r inn, f\u00f8r det begynner \u00e5 regne.”\u00a0Noen minutter senere h\u00f8rte jeg sirener, og jeg gikk av bort til PCen for \u00e5 sjekke om det hadde v\u00e6rt en ulykke eller brann, slik jeg ofte gj\u00f8r n\u00e5r det er sirener i n\u00e6rheten av bostedet v\u00e5rt.\u00a0Tilfeldigvis var Google+ \u00e5pent p\u00e5 skjermen, og derfor var det der jeg leste den aller f\u00f8rste meldingen om at det hadde v\u00e6rt en eksplosjon i Oslo.
\nJeg sa fra til Jorunn og den st\u00f8rre guttens far, og snart satt det tre voksne og fulgte utviklingen p\u00e5 Twitter.\u00a0Innimellom fors\u00f8kte vi \u00e5 holde guttene i \u00e5nde med n\u00f8tter og kjeks og Nintendo DS, samtidig som vi ga familie og venner beskjed om at vi var trygge.\u00a0V\u00e5r st\u00f8rste umiddelbare bekymring var en god venn som jobber i Regjeringskvartalet, og som vi visste var p\u00e5 jobb denne dagen. Jeg sendte frenetiske teksmeldinger, og da hun ga seg til kjenne fikk vi vite hvor n\u00e6re p\u00e5 det var for mange. Hadde hun g\u00e5tt til normal tid, ville hun ha v\u00e6rt rett bomben da det smalt.
\nMed to barn i en liten leilighet tok vi ikke sjansen p\u00e5 \u00e5 skru p\u00e5 TVen, av frykt for scenene som kunne dukke opp. Isteden lot vi guttene leke og spille mens vi lavm\u00e6lt dr\u00f8ftet de stadig alvorligere Twitter-meldingene oss imellom. Det var Jorunn som fanget opp den f\u00f8rste meldingen om Ut\u00f8ya. Og sammen med politiets advarsler om \u00e5 holde seg hjemme p\u00e5 grunn av faren for nye bomber, skapte det en knugende, kvalmende f\u00f8lelse som spredte seg fra mellomgulvet til hele kroppen.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Terroraksjonen 22. juli slik mange av oss s\u00e5 den (foto: Wikipedia)<\/em><\/p>\n

Det var en overveldende f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re truet, av \u00e5 v\u00e6re\u00a0under angrep<\/em>. Dette er som \u00e5 v\u00e6re i New York 11. september 2001, tenkte jeg. Eller opplever vi et fors\u00f8k p\u00e5 statskupp eller et milit\u00e6rt angrep? Uvissheten var total. Alt jeg visste var at jeg fra borettslaget v\u00e5rt kunne se en r\u00f8yks\u00f8yle over maktens sentrum i Norge. At sto vi overfor noe nytt og forferdelig i Norge, og det som sto mellom familien og det ukjente var en par skr\u00f8pelige d\u00f8rer.
\nJeg har aldri f\u00f8lt et s\u00e5 stort behov for \u00e5 beskytte som akkurat da – og samtidig var jeg fylt av dyp maktesl\u00f8shet. Det eneste vi kunne gj\u00f8re i situasjonen var \u00e5 holde oss i ro, og forklare guttene at noe f\u00e6lt hadde skjedd, uten at vi kjente detaljene. Etter noen timer gikk jeg ut for \u00e5 skaffe mat, og oppdaget at butikker og restauranter var \u00e5pne, biler kj\u00f8rte rundt, folk luftet hundene sine. Men stemningen var uvirkelig, dempet og nerv\u00f8s. Mest av alt hadde jeg en f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re utenfor meg selv, som om jeg var skuespiller i en film.
\nGjestene v\u00e5re dro ikke f\u00f8r politiet meldte at de hadde tatt det de mente var hovedmannen, og at Oslo sentrum var trygt. Sent p\u00e5 kvelden skrudde vi endelig p\u00e5 fjernsynet og s\u00e5 konsekvensene av terrorangrepene i all sin gru. Samtidig fortsatte vi \u00e5 f\u00f8lge Twitter, og fikk vite navnet p\u00e5 mannen som tilsynelatende ene og alene hadde skapt s\u00e5 mye d\u00f8d og fordervelse. Det siste jeg husker fra kvelden den 22., var en tweet om at d\u00f8dstallene fra Ut\u00f8ya kom til \u00e5 bli mye verre enn politiet hittil hadde sagt.
\nI ettertid er det lett \u00e5 se hvor heldige vi var. Gode naboer og venner som kunne ha blitt rammet, hadde minuttene p\u00e5 sin side. Vi kjente ingen p\u00e5 Ut\u00f8ya. Det ble ingen flere bomber i Oslo den kvelden. Vi slapp \u00e5 bli ofre for terrorhandlingen.\u00a0Men vi ble definitivt rammet<\/em> som familie. For dette var ikke en f\u00f8lelse som begynte \u00e5 slippe taket dagen etter. Tankene p\u00e5 terroren og den ofre har kvernet i meg hele tiden etterp\u00e5. I ukesvis etterp\u00e5 skvatt jeg av torden (det har v\u00e6rt mye av det denne sommeren), lavtflygende helikoptre og sirener. Jeg har hoppet til av synet av en ung mann p\u00e5 bussen som var til forveksling lik terroristen, og grepet meg selv i \u00e5 g\u00e5 bort til en feilparkert Volkswagen Crafter for \u00e5 sjekke at alt var i orden.
\nMine erfaringer denne dagen og samtaler med eget og andres barn terroren ble utgangspunktet for et innlegg jeg holdt i Telemark forleden. Jeg ville si noe om hvordan barn reagererer p\u00e5 slike hendelser (det handler ikke bare om at de blir engstelige<\/a>), om hvor sofistikert de kan resonnere rundt\u00a0hendelser etterlater gj\u00f8r voksne svarl\u00f8se.\u00a0Etter forelesningen kom en tilh\u00f8rer bort til meg og sa: “Dette var interessant, men jeg syns ogs\u00e5 du ble veldig Oslo n\u00e5.”\u00a0Jeg lurte p\u00e5 hva hun mente med det, og hun svarte: “Det som skjedde virker veldig fjernt p\u00e5 oss. I mitt barns barnehage har de for eksempel sluttet \u00e5 snakke om dette for lenge siden.”
\nEtter noen minutters samtale ble jeg st\u00e5ende igjen med en distinkt f\u00f8lelse av at det som for meg er levd liv, var en trist og dramatisk nyhetshistorie som fant sted langt unna for andre nordmenn.\u00a0Forleden kveld s\u00e5 jeg noe lignende p\u00e5 Twitter. Da var det en fylkespolitiker fra Hedmark som twitret at mediene hadde viet terroren altfor stor oppmerksomhet, og at velgerne hennes var lei og ville snakke om noe annet. Meldingene ble slettet da det gikk opp for angjeldende politiker at hun bare var en retweet fra \u00e5 havne p\u00e5 VGs forside, men alts\u00e5 ikke f\u00f8r hun rakk \u00e5 formidle det samme budskapet: nok terrorprat n\u00e5 – kom over det.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

New York om ettermiddagen 11. september 2001 (foto: Thomas Hoepker)<\/em><\/p>\n

Min umiddelbare reaksjon var \u00e5 tenke p\u00e5 debatten man fikk i USA etter publiseringen av bildet over. Det ble tatt av fotografen Thomas Hoepker<\/a> om ettermiddagen den 11. september 2001, og viser en liten gruppe unge mennesker som tilsynelatende\u00a0snakker avslappet og ubekymret med hverandre mens det enn\u00e5 ryker fra Ground Zero. Bildet var s\u00e5 kontroversielt at fotografen ventet fem \u00e5r med \u00e5 publisere det, og fikk spaltisten Frank Rich i New York Times til \u00e5 dundre l\u00f8s<\/a> mot en hel generasjon:<\/p>\n

\ufeffWhat [Hoepker] caught was this: Traumatic as the attack on America was, 9\/11 would recede quickly for many. This is a country that likes to move on, and fast. The young people in Mr. Hoepker’s photo aren’t necessarily callous. They’re just American. In the five years since the attacks, the ability of Americans to dust themselves off and keep going explains both what’s gone right and what’s gone wrong on our path to the divided and dispirited state the nation finds itself in today.<\/p><\/blockquote>\n

I ettertid viste det seg at menneskene p\u00e5 bildet ikke hadde opplevd situasjonen slik i det hele tatt<\/a>, og fotografen medga at scenen kunne v\u00e6re et eksempel p\u00e5 en utilsiktet fotografisk l\u00f8gn. N\u00e5r det er sagt, ga innlegget til Rich gjenklang hos mange. Inklusive undertegnede, alts\u00e5. Helt til jeg reflekterte over min egen reaksjon p\u00e5 11. september-angrepene, og hvor raskt jeg begynte se p\u00e5 det p\u00e5 som en dramatisk og trist nyhetshistorie som angikk noen andre langt unna.
\nFor det er jo slik at Norge er stort nok til at fysisk distanse – alltid en viktig faktor i slike situasjoner – spiller en rolle. Og stikk i strid med Nordahl Griegs ofte siterte linje, er vi ikke s\u00e5<\/em> f\u00e5 her i landet. Selv de av oss som bodde n\u00e6r bombens episentrum hadde som regel ingen fallen som var venn eller bror. Legg s\u00e5 til at vi – i motsetning til amerikanerne – ikke ble angrepet utenfra. At det var en oslogutt som sprengte Oslo og s\u00e5 dro til Ut\u00f8ya, gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 se p\u00e5 dette som et angrep p\u00e5 nasjonen.
\nJeg kan alts\u00e5 rasjonalisere reaksjonen jeg ble m\u00f8tt med i Telemark. Men emosjonelt har jeg fremdeles vansker med \u00e5 godta den. S\u00e5 hva vil jeg med denne postingen? Ikke annet enn \u00e5 komme med en forsiktig advarsel til alle involverte. Vi som var tilstede m\u00e5 akseptere at mange som ikke var der, n\u00e5 er p\u00e5 “la oss komme over det og g\u00e5 videre”-stadiet. De som g\u00e5r lei m\u00e5 p\u00e5 sin side innse at bearbeidelsen av slike hendelser tar tid. At det alltid vil v\u00e6re annerledes for dem som har mistet noen eller f\u00e5tt sprengt vekk en del av hjemstedet sitt. At Oslofolk i tillegg ha byggearbeidet som en p\u00e5minnelse om det som skjedde i flere \u00e5r fremover: hver dag ser jeg Regjeringsbygget innhyllet i hvit plast.
\nSelv om valgkampen har lagt et forel\u00f8pig lokk p\u00e5 den offentlige bearbeidingen av 22. juli, viser erfaringene fra USA at den vil melde seg igjen med full styrke. De p\u00e5r\u00f8rendes organisasjoner vil f\u00e5 en posisjon og en moralsk tyngde vi knapt kan forestille oss idag. Det vil bli debattert og pratet og blogget og twitret og skrevet b\u00f8ker og laget sanger og filmer og radioprogrammer og TV-programmer om det som skjedde i ti\u00e5r framover. Det skal reises et (kanskje to) minnesmerker. \u00c5rsdager vil bli markert, igjen og igjen og igjen.
\nJens Stoltenberg sa det (nok engang) bra p\u00e5 TV2 fredag kveld: 22. juli blir som \u00e5rringer i huden p\u00e5 mange av oss. \u00c5rringer forsvinner ikke.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om ettermiddagen den 11. september 2001 var jeg hjemme i min leilighet i Oslo og skrev p\u00e5 et bokmanus, ta telefonen plutselig ringte. Det var min far, som fortalte at han nettopp hadde sett noe p\u00e5 CNN om en merkelig… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[27,29],"tags":[],"class_list":["post-8819","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig","category-politikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8819","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8819"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8819\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8819"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8819"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8819"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}