{"id":8901,"date":"2011-10-14T16:36:34","date_gmt":"2011-10-14T14:36:34","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8901"},"modified":"2011-10-14T16:36:34","modified_gmt":"2011-10-14T14:36:34","slug":"et-liv-uten-f%c3%b8rerkort","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/10\/14\/et-liv-uten-f%c3%b8rerkort\/","title":{"rendered":"Et liv uten f\u00f8rerkort"},"content":{"rendered":"

Olav Torvunds interessante bloggposting<\/a> om \u00e5 kvitte seg med bilen inspirerte meg til \u00e5 reflektere over mitt eget transportvalg. For i manges \u00f8yne vil jeg nok fremst\u00e5 som enda mer ekstrem enn den godeste juristen: ikke bare har jeg aldri eid bil, men jeg har ikke engang f\u00f8rerkort<\/em>. Og likevel lever v\u00e5r familie et vel s\u00e5 aktivt liv som alle andre i Oslo. Siden jeg f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan det kan fungere s\u00e5 ofte, skal jeg besvare det her.
\nEn merknad f\u00f8rst: dette er ikke<\/em> et angrep p\u00e5 dem som har bil. Selvsagt vet jeg at mange ikke kan klare seg uten, enten man m\u00e5 levere unger p\u00e5 tre forskjellige steder f\u00f8r jobb eller fordi man ikke bor p\u00e5 et sted der bussen passerer hvert sjette [sic] minutt det meste av d\u00f8gnet. Jeg skj\u00f8nner godt at folk liker biler (jeg sniker meg av og til til \u00e5 se p\u00e5 “Top Gear” – mest p\u00e5 grunn av James May). Du trenger alts\u00e5 ikke \u00e5 minne meg p\u00e5 dette. Og som det vil vise seg, er jeg helt avhengig av at det fremdeles finnes bilister i Oslo sentrum.
\nMen f\u00f8rst til f\u00f8rerkortet. Da jeg n\u00e6rmet meg 18, vurderte jeg selvsagt \u00e5 ta lappen, som alle andre. Iveren min var nok ikke like stor som i andre familier, da min far – som p\u00e5 det tidpunktet var den eneste med f\u00f8rerkort i familien – hadde g\u00e5tt s\u00e5 grundig lei av \u00e5 kj\u00f8re at han forlengst hadde solgt familiebilen. Det kan for\u00f8vrig ha hatt noe \u00e5 gj\u00f8re med hans valg av biler.
\nDen f\u00f8rste familiebilen var en Citro\u00ebn-modell fra 1950-tallet. Dette beistet av en bil, som vekselvis ble kalt Maigret-bilen (fordi det ble sagt at den var av samme type som fransk politi brukte) eller Andr\u00e9 (Allo, Allo!), var spektakul\u00e6rt d\u00e5rlig p\u00e5 norsk vinterf\u00f8re (bombe). Jeg har et klart minne av traktoren som dro oss opp p\u00e5 p\u00e5skefjellet tidlig p\u00e5 1970-tallet, med en hale av min fars saftigste eder etter seg. Like etter ble bilen solgt til en veteranbilsamler, som var sv\u00e6rt forn\u00f8yd med \u00e5 vise den fram i s\u00f8ndagssol p\u00e5 sommerf\u00f8re.
\n\"\"<\/a>
\nDen andre familiebilen fikk min far via jobben som en skribent og medredakt\u00f8r i en kortlivet publikasjon kalt “Barnas Avis” (det eneste som er igjen av avisen er denne oppskriften p\u00e5 muffeluffer<\/a> – ah, intet sier 70-tall mer enn muffeluffer!) Bilen var en Mini Morris av samme tekniske standard som Mr. Beans bil. Og om du syns Rowan Atkinson ser latterlig ut i (eller p\u00e5, alt ettersom) den lille blikkboksen, skulle du ha sett v\u00e5r familie p\u00e5 fem, med far p\u00e5 1,92 i foldeknivpositur foran rattet.
\nSiden har han bare unntaksvis l\u00e5nt andres biler, og da kun modeller med god plass til beina.\u00a0Men denne traumatiske barndommen til tross sto f\u00f8rerkort p\u00e5 lista. Helt til jeg fikk ungdomsepilepsi av den hissige sorten, hvilket f\u00f8rte til at jeg i flere \u00e5r hadde grand mal-anfall s\u00e5 tett p\u00e5 hverandre at f\u00f8rerkort var uaktuelt.
\nDa jeg etter noen \u00e5r fikk full anfallskontroll med medisinene mine og faktisk kvalifiserte, var jeg fattig student. Deretter slo jeg inn p\u00e5 forfatterbanen, og var fattig forfatter i mange \u00e5r. 1997 var det f\u00f8rste \u00e5ret da jeg endelig hadde solid nok \u00f8konomi til \u00e5 vurdere f\u00f8rerkort, men da var fokuset mitt et annet sted. Jeg betalte ned studiel\u00e5net og brukte resten av overskuddet fra suksessboka “Jakten p\u00e5 sannheten” til egenkapital til min f\u00f8rste bolig. Du ser hvor dette b\u00e6rer hen, ikke sant?
\nTiden g\u00e5r og g\u00e5r, og det kommer alltid noe i veien. Hvorom alt er, n\u00e5 er jeg 47, er bosatt midt i Norges kollektivsm\u00f8r\u00f8ye og kan \u00e5pent og \u00e6rlig innr\u00f8mme det jeg har f\u00f8lt en ti \u00e5rs tid: jeg har ikke lenger lyst til \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 kj\u00f8re, rett og slett. Jeg f\u00f8ler meg for gammel til \u00e5 sette meg p\u00e5 skolebenken, og mistenker at jeg ville g\u00e5 rett fra skolebenken til \u00e5 bli mann med hatt.
\nS\u00e5 er det tr\u00f8bbelet med \u00e5 skaffe parkeringsplass, et mareritt for oss som bor i sentrum. Frykten for innbrudd om man m\u00e5 parkere p\u00e5 gateplan, selvsagt. Det \u00f8konomiske aspektet: nedbetaling av bill\u00e5n, bensin, \u00e5rsavgift, forsikringer, reparasjonsregninger. Det hele kan i grunnen oppsummeres i ett ord: STYR. Det er mye styr med bil, og ved \u00e5 ikke ha den i livet mitt blir livet mindre styrete.
\nS\u00e5 hva gj\u00f8r jeg isteden? Jeg g\u00e5r mye, selvsagt. Det er jeg pent n\u00f8dt til.\u00a0Og i likhet med Torvund er jeg en ivrig syklist. Selv om Oslo er en elendig sykkelby, er sykkel likevel det raskeste og mest effektive fremkomstmiddelet i indre by det meste av d\u00f8gnet – og ikke minst i rushtiden. Ikke bare for en selv, men ogs\u00e5 for barnet.\u00a0Jeg har lagt meg midt p\u00e5 treet prismessig (min siste sykkel kostet 7000), og de \u00e5rlige vedlikeholdsutgiftene overstiger sjelden 2000-3000 kroner (det meste relatert til slitasje pga vintersykling).
\nDette kunne jeg selvsagt ikke sagt om jeg hver dag m\u00e5tte stille p\u00e5 jobb et sted med elendig kollektivtilbud, selvsagt. Jeg vet at det er en luksussituasjon \u00e5 ha hjemmekontor tre-fire dager i uka, og ellers ha reisevirksomhet der oppdragsgiver dekker alle reiseutgifter. N\u00e5r det er sagt, dukker det selvsagt opp situasjoner der man rett og slett ikke f\u00e5r gjort det man skal uten bil.
\nN\u00e5r dette skjer (pleier \u00e5 intreffe to-tre ganger i \u00e5ret, i mitt tilfelle var siste gang i april i \u00e5r) finnes det to l\u00f8sninger: man bestiller en drosje (det man sparer p\u00e5 ikke \u00e5 ha bil blir til et saftig drosjebudsjett) eller man ber en venn eller nabo om hjelp. Ja, du leste riktig. Ogs\u00e5 midt i byen kan du banke p\u00e5 d\u00f8ra til naboen og sp\u00f8rre om kj\u00f8rehjelp.\u00a0Det har enda ikke hendt at ikke noen har stilt opp (som gjenytelse vanner vi planter, mater katta eller tar med noe spennende fra taxfree om sjansen byr seg).
\nDen kanskje st\u00f8rste vinningen er det mange vil se p\u00e5 som den st\u00f8rste ulempen: ting blir litt mer omstendelige uten bil. Ting tar lengre tid, rett og slett. Uten bil blir man vant til \u00e5 vente. P\u00e5 buss, taxi og tog. Utenfor Oslo sentrum er kollektivtrafikk det omvendte av “instant gratification”, eller umiddelbar behovstilfredsstillelse. Livet uten bil har alts\u00e5 l\u00e6rt meg verdien av utsatt behovstilfredsstillelse. Kanskje er det fordi jeg nylig s\u00e5 det zenfilosofiske mesterverket “Kung Fu Panda 2”, men det er en verdi jeg har l\u00e6rt \u00e5 verdsette…. \ud83d\ude42<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Olav Torvunds interessante bloggposting om \u00e5 kvitte seg med bilen inspirerte meg til \u00e5 reflektere over mitt eget transportvalg. For i manges \u00f8yne vil jeg nok fremst\u00e5 som enda mer ekstrem enn den godeste juristen: ikke bare har jeg aldri… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[97,27,154,40,45],"tags":[],"class_list":["post-8901","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bil","category-personlig","category-sykkel","category-sykkelting","category-transport"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8901","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8901"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8901\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8901"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8901"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8901"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}