{"id":8918,"date":"2011-10-16T16:13:57","date_gmt":"2011-10-16T14:13:57","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8918"},"modified":"2011-10-16T16:13:57","modified_gmt":"2011-10-16T14:13:57","slug":"amazing-race","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/10\/16\/amazing-race\/","title":{"rendered":"Amazing Race p\u00e5 norsk – den beste TV-nyheten p\u00e5 en god stund"},"content":{"rendered":"

Jeg m\u00e5 tilst\u00e5 min hemmelige last: jeg liker velprodusert reality mer enn de aller fleste andre TV-genre. Klaustrofobisk drittsekk-TV av typen Robinson eller glad-TV av typen “G\u00f8y p\u00e5 landet” har jeg lite til overs for, men gi meg gjerne Hellstr\u00f8m p\u00e5 oppdrag, Luksusfellen, kokkekrig p\u00e5 kniven i Top Chef eller til og med “Grensevakten”.
\nP\u00e5 mitt private reality-Pantheon er det likevel ingen som kan m\u00e5le seg med en serie som ikke lenger vises p\u00e5 norsk TV, og som jeg derfor har Peter Sunde et al \u00e5 takke for at jeg fremdeles kan f\u00f8lge. Jeg snakker om Amazing Race<\/a>, som er inne i sin 19. sesong.\u00a0Jeg har sett hver eneste episode av serien, og har med unntak av den ulykksalige sesong 8<\/a> (der lagene var familier som stort sett dro rundt i USA, et ikke gjentatt eksperiment) v\u00e6rt sterkt engasjert hele veien.
\nP\u00e5 en m\u00e5te er det rart, for opplegget for Amazing Race f\u00f8lger samme oppskrift hver sesong. Vanligvis er det 11 lag p\u00e5 to personer hver som starter fra en by i USA, og som deretter m\u00e5 komme seg s\u00e5 raskt som mulig rundt Jorda (mot \u00f8st eller vest, det varierer fra sesong til sesong) via 12 etapper eller “pit stops” i ulike land. I hvert land f\u00e5r lagene ulike oppgaver \u00e5 utf\u00f8re og episodene viser lagenes kamp for \u00e5 komme f\u00f8rst til episodens pit stop.
\nLaget som kommer f\u00f8rst f\u00e5r gjerne en premie (ofte en reise), mens det siste laget blir eliminert i de fleste tilfelle (det er alltid et par omganger der ingen ryker ut\u00a0– s\u00e5kalte non-elimination points – i hver sesong). Laget som f\u00f8rst l\u00f8per over m\u00e5lstreken i USA f\u00e5r en million dollar. Det h\u00f8res alts\u00e5 enkelt ut, og er<\/em> det i stor grad. S\u00e5 hvordan kan det ha seg at serien har vunnet s\u00e5 mange priser og stadig har s\u00e5 mange seere at opptakene til sesong 20 n\u00e5 har startet?
\nDet vil jeg tro er et hovedtema hos TV2 n\u00e5. Norge slutter seg nemlig til den celebre gruppen med land<\/a> (Brasil, Israel, Kina og Australia) som lager en lokal utgave av serien<\/a>. Som trofast seer mener jeg seriens suksess hviler p\u00e5 fire hoveds\u00f8yler som TV2 m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 lykkes i Norge.
\nDet handler om \u00e5 reise til fjerne og eksotiske steder. <\/strong>I denne serien er veien virkelig m\u00e5let.\u00a0Fly er utgangspunktet for reiser fra land til land, men deretter g\u00e5r det i alt fra buss og lyntog til tuktuk. Stort sett bos det ikke p\u00e5 luksushoteller, og det hender man m\u00e5 overnatte utend\u00f8rs for \u00e5 rekke en severdighet eller et transportmiddel som \u00e5pner tidlig. Det er gir serien et backpacker\/Interrail-aktig preg som vi som er glad i \u00e5 reise vet \u00e5 verdsette – enten vi har lyst til \u00e5 gj\u00f8re det samme selv eller ei. Samtidig viser serien hvor fantastisk spennende og vakker – rent ut sagt eventyrlig – kloden v\u00e5r er.
\n\"\"<\/a><\/p>\n

Klassisk AR-utfordring: spise 2 kilo kj\u00f8tt i Argentina for \u00e5 g\u00e5 videre<\/em><\/p>\n

Oppgavene. <\/strong>Produsentene av AR er stort sett sv\u00e6rt flinke<\/a> til \u00e5 finne oppgaver som tar utgangspunkt i landet og kulturen konkurrentene suser gjennom. \u00c5 plante ris, reparere motorsykler, hoppe i strikk, l\u00e6re barn engelsk, trene minerotter, spise en kilo kaviar, danse for penger, l\u00f8se g\u00e5ter av ulike slag, danse, dykke, telle buddha-statuer, bygge IKEA-hyller, st\u00e5 p\u00e5 rulleski (skjedde i Norge) og plassere flagg i riktig rekkef\u00f8lge er blant de mange hundre oppgavene som er gitt og l\u00f8st i \u00e5renes l\u00f8p.
\nOverraskelsene.<\/strong> Alt som kan hende med vanlige globetrottere, skjer ogs\u00e5 med deltakerne i AR. Kunnskapsl\u00f8se drosjesj\u00e5f\u00f8rer, spr\u00e5klige misforst\u00e5elser, mistede pass og forsinkede fly har sendt sendt lag ut av konkurransen og kullkastet alle rankinglister ved flere anledninger. I land der engelskkunnskapene er d\u00e5rlige og gateskilt en sjeldenhet er det vanlig \u00e5 sende deltakerne ut p\u00e5 leting etter etter en spesiell adresse eller et hint som er plassert i offentligheten. ARs farger er gul og oransje, en s\u00e5pass vanlig kombinasjon at lag lett kan ende p\u00e5 villspor.
\nStressede deltakere leser ofte oppgaveteksten feil, og f\u00e5r straffetid eller m\u00e5 gj\u00f8re oppgaven om igjen. For bare et par uker siden ble et lag som besto av to tidligere vinnere av Survivor (USAs Robinson), og som dermed mente de hadde hadde et favorittstempel, sl\u00e5tt ut fordi de ikke l\u00f8ste oppgaven til punkt og prikke.
\nCastingen.<\/strong> Det h\u00f8ye tempoet (if\u00f8lge produsentene filmes 12 episoder p\u00e5 23 dager) og fokuset p\u00e5 oppgaver gj\u00f8r at det blir relativt lite tid til det kvasiintime sm\u00e5pjattet som ofte er det kjedeligste ved realityserier. N\u00e5r det er sagt, spiller lagsammensetningen en viktig rolle. Lag p\u00e5 to og to gir \u00e5penbare konstellasjoner som gjentar seg fra sesong til sesong, som s\u00f8sken, ektepar, kj\u00e6restepar, vennepar og kolleger.
\nKjendisfaktoren er ikke plagsomt h\u00f8y, og hangen til \u00e5 ha med fotomodell-lag oppveies gjerne av mer gjennomsnittlige amerikanere. Man er tydeligvis opptatt av en grei etnisk balanse, og pleier ogs\u00e5 \u00e5 ha med minst ett homofilt par i hver sesong.\u00a0God fysisk form er viktig, men ikke avgj\u00f8rende. Deltakerne f\u00e5r ikke ha med seg mobilelefon eller andre elektroniske hjelpemidler, og m\u00e5 sp\u00f8rre og grave og akkedere seg over kloden. Det gj\u00f8r sosial intelligens og spr\u00e5ktalent er vel s\u00e5 viktige suksessfaktorer.
\nJeg ser at TV2s p\u00e5tenkte programleder Freddy dos Santos vil unng\u00e5 drittsekk-tv, og det ligger litt i seriens natur at AR blir bedre i s\u00e5 m\u00e5te enn mange andre serier.\u00a0Drivet underveis er for stort, overraskelsene for mange og skiftene for hyppige til at det er mulig \u00e5 inng\u00e5 varige allianser. En oppgave kan sende den ene halvdelen av en allianse til topps mens den andre g\u00e5r til bunns, og siden det kun er rekkef\u00f8lgen i m\u00e5l som avgj\u00f8r samtidig som man sl\u00e5r hardt ned p\u00e5 regelbrudd, er det mindre rom for \u00e5 baksnakke, konspirere eller gj\u00f8re mer eller mindre us\u00f8mmelige ting enn i tilsvarende serier.
\nMan m\u00e5 alts\u00e5 f\u00e5 Freddy dos Santos til \u00e5 gj\u00f8re en like god jobb som Phil Keoghan<\/a>, og b\u00f8r i l\u00f8pet av f\u00f8rste sesong ha minst ett eller to lag som er karismatiske og interessante \u00e5 f\u00f8lge videre. La oss h\u00e5pe at de ikke faller for fristelsen til \u00e5 caste for tett opp mot “71 grader nord”, som peker seg ut som den \u00e5penbare konkurrenten. Noen av de mest interessante lagene p\u00e5 AR har ligget sv\u00e6rt langt fra det etterhvert fryktelig monotone frisksportidealet til TVNorge-serien. Stikkord for AR-kjennere er Danny og Oswald, Kynt og Vyxsin og Mel og Mike, for eksempel.
\nUansett ser jeg fram til denne norsk TV-premieren med sjeldent stor forventning, og kan bare si som Phil pleier \u00e5 si i \u00e5pningen: \ufeff”Good luck… travel safe… go!”<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg m\u00e5 tilst\u00e5 min hemmelige last: jeg liker velprodusert reality mer enn de aller fleste andre TV-genre. Klaustrofobisk drittsekk-TV av typen Robinson eller glad-TV av typen “G\u00f8y p\u00e5 landet” har jeg lite til overs for, men gi meg gjerne Hellstr\u00f8m… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[8,12,27,30],"tags":[],"class_list":["post-8918","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kultur","category-medier","category-personlig","category-reiser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8918","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8918"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8918\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8918"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8918"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8918"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}