{"id":8966,"date":"2011-11-09T11:18:59","date_gmt":"2011-11-09T09:18:59","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=8966"},"modified":"2011-11-09T11:18:59","modified_gmt":"2011-11-09T09:18:59","slug":"steve-jobs-hippie-kunstner-og-ekstreminnovator","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2011\/11\/09\/steve-jobs-hippie-kunstner-og-ekstreminnovator\/","title":{"rendered":"Steve Jobs: Hippie, kunstner og ekstreminnovat\u00f8r"},"content":{"rendered":"

Jeg har, i likhet med sv\u00e6rt mange andre, nettopp pl\u00f8yd meg gjennom Walter Isaacsons autoriserte biografi om Steve Jobs<\/a>. Jeg er typisk norsk i det at jeg elsker biografier, og stiftet tidlig bekjentskap med den amerikanske autoriserte biografi-tradisjonen. Min f\u00f8rste overraskelse i “Steve Jobs” er derfor at Isaacson velger \u00e5 tegne et bilde av hovedpersonen som er s\u00e5 lite flatterende.
\nSteve Jobs skaffet seg mange fiender i l\u00f8pet av sine 56 \u00e5r p\u00e5 Jorda, men ogs\u00e5 kolleger og venner beskriver ham som hensynsl\u00f8s, uh\u00f8flig, kald, totalt overbevist om egen fortreffelighet og labil (det g\u00e5r i skriking og gr\u00e5ting om hverandre n\u00e5r ting g\u00e5r ham imot).\u00a0\u00c5 lese om hvordan Jobs helt til det siste slet med distanse til sine aller n\u00e6rmeste, gj\u00f8r nesten vondt.
\nJobs har aldri v\u00e6rt noe idol for meg, men Isaacson f\u00e5r meg til \u00e5 synes synd p\u00e5 ham. For mang en hardcore fanboi<\/a> vil jeg tro “Steve Jobs” byr p\u00e5 et og annet “Kor e alle helter hen<\/a>“-\u00f8yeblikk.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Steve Jobs’ hippiefase inkluderte reise til India, guruer, barbenthet og \u00f8stlig mystikk<\/em><\/p>\n

N\u00e5r det er sagt, viser erfaringen at det betyr lite for den langsiktige vurderingen at Steve Jobs kunne v\u00e6re en dr*ttsekk, ikke brydde seg om kroppshygiene (dette er Isaacson veldig opptatt av) og lot seg styre av underlige diettregimer (Apple skal ha f\u00e5tt sitt navn i en av Jobs’ fruktarianer-faser) i den grad at det kan ha tatt livet av ham.\u00a0Mangt et skapende menneske har v\u00e6rt ufyselig i det private, uten at det overskygger deres bragder (Newton og Edison er to eksempler som faller meg inn i skrivende stund).
\nJobs vil f\u00f8rst og fremst bli husket for det han gjorde, og forfatteren han ga over 40 intervjuer til vil bli en hovedkilde for fremtidens historieskrivere. I det perspektivet b\u00e5de innfrir og skuffer Isaacson. Han gir et godt og detaljert bilde av prosessene som ledet fram til de siste \u00e5renes suksessprodukter, og som mange har p\u00e5pekt er kapitlene som omhandler tiden i Pixar kanskje bokas mest interessante. Men forfatteren (som er en selverkl\u00e6rt Apple-fan) blir for lite opptatt av \u00e5 l\u00f8fte blikket og se Apples utvikling i lys av bredere teknologitrender.
\nS\u00e5 nei, boka f\u00e5r meg ikke til \u00e5 skj\u00f8nne hvordan Jobs’ epokegj\u00f8rende Macintosh kunne tape i markedet for den langt d\u00f8llere PCen fra IBM, for eksempel. Perioden da dette skjedde var kanskje den mest spennende i IT-historien s\u00e5 langt, men Isaacson lar det mest handle om Jobs’ stadig d\u00e5rligere forhold til ledelsen i Apple. Dermed mister han anledningen til \u00e5 sette et av hovedpersonens mest interessante trekk som innovat\u00f8r – hans bin\u00e6re syn p\u00e5 virkeligheten – i sitt rette perspektiv.
\nIf\u00f8lge Isaacson kunne de fleste ting i Steve Jobs’ verden – fra mat og kl\u00e6r til biler – puttes i to kategorier: “awesome” eller “shit”. I hele sitt\u00a0voksne liv jakter Jobs p\u00e5 perfeksjon: han brukte m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 finne den perfekte vaskemaskin, og intervjuet 67 sykepleiere f\u00f8r han fant tre han kunne leve med. Den samme perfeksjonistiske holdningen tok han med seg p\u00e5 jobben. Det er grunnen til selv innmaten i Apple-maskiner (som Jobs ikke ville at kundene skulle tukle med) var pent designet, for eksempel.
\nDet bin\u00e6re verdensbildet inneb\u00e6rer alts\u00e5 at Jobs gjennomg\u00e5ende avviser konkurrentenes produkter som “shit”. Og fordi Isaacson ikke graver dypere her, blir man sittende igjen med inntrykket av at Jobs var blind for hoved\u00e5rsaken til at hans “awesome” produkter ikke eier verden idag. Som alts\u00e5 ikke var svikefull Apple-ledelse i et avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk eller motstandere som stjal alle hans beste ideer, men “godt nok”-prinsippet.
\nFlertallet av jordboere som i det hele tatt har r\u00e5d til \u00e5 bry seg om slikt, foretrekker i det daglige produkter som er gode nok<\/em> for form\u00e5let de er ment \u00e5 tjene. Godt nok-prinsippet er \u00e5rsaken til at folk flest kj\u00f8per mat i billigkjeder og at Wikipedia knuser kommersielle oppslagsverk, for eksempel. Og viktig i denne konteksten: det er en hovedforklaring p\u00e5 at PCen i sin tid slo Apples Mac.
\nJeg vet, for jeg var der og husker hvilke valg vi sto overfor. P\u00e5 1980-tallet var ingen med interesse for IT i tvil om hvor unik Macintosh var. Men vi var heller ikke i tvil om prisen. Jeg husker hvordan jeg tr\u00e5let datablader p\u00e5 jakt etter en Mac med riktige spesifikasjoner som passet et studentbudsjett, uten \u00e5 lykkes. Midt p\u00e5 1980-tallet var heller ikke IBM-maskinene billige, men der i g\u00e5rden skj\u00f8nte man “godt nok”, lisensierte teknologien og oversv\u00f8mmet markedet med billige PC-kloner.
\nMac var fremdeles langt mer brukervennlig, men muligheten til \u00e5 ha flere vinduer \u00e5pne samtidig betydde mindre i en tid da “data” gjerne var synonymt med \u00e9nfunksjonsmaskin (jeg husker at skribenter pleide \u00e5 kalle PCen for “tekstbehandler”). PCen var god nok for de fleste, og alts\u00e5 billigere. For folk flest meldte behovet for et grafisk grensesnitt seg for alvor med nettet. Da sto som kjent Microsoft klar med det ultimate “godt nok”-konseptet: Windows 3.0.
\nI disse dager opplever vi en slags repetisjon av denne historien i mobilmarkedet. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt kongen p\u00e5 haugen i smartfonmarkedet i flere \u00e5r, er Apple n\u00e5 grundig forbikj\u00f8rt av Android i markedsandel. Teknisk sett kan iOS sikkert v\u00e6re overlegent Android p\u00e5 mange m\u00e5ter, men utfordreren har de samme fortrinnene som Windows i sin tid: det gj\u00f8r en helt akseptabel jobb for de fleste brukere, og tilbyr et langt st\u00f8rre pris- og produktspekter.
\nJeg kan ikke skj\u00f8nne annet enn at Jobs m\u00e5 ha forst\u00e5tt dette p\u00e5 et eller annet plan, det g\u00e5r bare ikke fram av boka. Isteden blir det mye repetisjon av sm\u00e5lige utfall mot Bill Gates (regelerett flaut blir det n\u00e5r Jobs insisterer p\u00e5 at Gates’ filantropi er et utslag av manglende fantasi, for eksempel), og anklager om at andre stjeler Apples ideer. Jamf\u00f8r den mye siterte uttalelsen om Android fra boka:<\/p>\n

\u201cI will spend my last dying breath if I need to, and I will spend every penny of Apple\u2019s $40 billion in the bank, to right this wrong. I\u2019m going to destroy Android, because it\u2019s a stolen product. I\u2019m willing to go thermonuclear war on this.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Det snodige er at samme mann et annet sted i boka siterer Picassos ber\u00f8mte uttalelse om at store kunstnere stjeler fra de store. Eller som Jobs sa i et intervju i 1996: “We have always been shameless about stealing great ideas.” Senere fors\u00f8kte Apple \u00e5 modifisere uttalelsen til “he meant that Apple’s designers and engineers took all manor of life experiences and used them to make Apple products fresh and innovative”.
\nI mine \u00f8yne fremst\u00e5r den f\u00f8rste uttalelsen som uforfalsket Jobs, mens den siste er skrevet av en infoavdeling som frykter konsekvensene av uttalelsen for selskapenes mange patents\u00f8km\u00e5l. Hvorom alt er: Jobs var heldig nok til \u00e5 bli voksen i en av de mest kreative regionene p\u00e5 kloden, og for meg er det \u00e5penbart at han og produktene han skapte er et resultat av det (Malcolm Gladwell, som ogs\u00e5 har anmeldt biografien<\/a>, har skrevet en utmerket artikkel om denne fasen av teknologihistorien<\/a>).
\nFra grafiske grensesnitt og musestyring til tavle-PCer og smarttelefoner med app stores: ideene var der ute i offentligheten, og mange av dem ble brukt av andre lenge f\u00f8r Apple. Her er jeg (og ingen kan beskylde meg for \u00e5 v\u00e6re noen microsoftie<\/a>) tilb\u00f8yelig til \u00e5 v\u00e6re enig med Bill Gates, som i et der-skulle-jeg-gjerne-v\u00e6rt-flue-p\u00e5 veggen-m\u00f8te med Jobs forsvarte seg mot tvyerianklagene slik:<\/p>\n

\u201cI think there\u2019s more than one way of looking at it. I think it\u2019s more like we both had this rich neighbor named Xerox and I broke into his house to steal the TV set and found out that you had already stolen it.\u201d<\/p><\/blockquote>\n

Kanskje kan den moralske indignasjonen Jobs legger for dagen ha noe \u00e5 gj\u00f8re med hans kunstsyn. Ja, for der Malcolm Gladwell er mest opptatt av \u00e5 fremheve Jobs som en “tweaker” – en ingeni\u00f8r som perfeksjonerer andre ideer – sl\u00e5s jeg av hvor pasjonert opptatt av\u00a0billedkunst, musikk, arkitektur og design mannen var.
\nJobs brukte ofte poenget med at Apple befant seg “on the corner of technology and liberal arts”. Det var \u00e5penbart noe mer enn et reklameslagord, og et av de mest interessante kapitlene i boka handler om hvor hardt han kjempet for \u00e5 gi iTunes den st\u00f8rste og beste samlingen av Bob Dylans materiale.
\n(En digresjon her: det fremg\u00e5r tydelig av biografien at Jobs var langt mindre opptatt av litteratur og tekstbaserte medier enn han var av lyd og bilde. Jeg har lenge argumentert med at Amazon har lykkes s\u00e5 mye bedre i ebokmarkedet enn Apple blant annet fordi Jeff Bezos viser en pasjon for boka – og eboka – som Jobs aldri la for dagen<\/a>.)
\nI kunsten handler det selvsagt ikke om \u00e5 v\u00e6re god nok. Det dreier seg om \u00e5 eksellere p\u00e5 sitt valgte felt. Store kunstnere vet<\/em>\u00a0som regel hvor gode de er, de har ofte personligheten som f\u00f8lger med en slik selvinnsikt (Nerdrum, anyone?) og mener at de i stor grad kan heve seg over regler som gjelder for vanlige d\u00f8delige (jamf\u00f8r vanen med \u00e5\u00a0kj\u00f8re uten bilskilter og parkere i handikappsonen<\/a>).
\nAll kunst handler om \u00e5 l\u00e6re av andre, men det er de store kunstnerne som skj\u00f8nner hvordan<\/em>\u00a0man kopierer. D\u00e5rlige kunstere lager d\u00e5rlige kopier, verker som setter originalen i et d\u00e5rlig lys. Jeg f\u00e5r f\u00f8lelsen av at Jobs voldsomme raseri i stor grad handlet om at konkurrentene laget s\u00e5\u00a0d\u00e5rlige<\/em> kopier av originalene. Windows var ikke bare shit, det var camp.
\nDen perfeksjonistiske holdningen, det ekstreme arbeidspresset og Jobs’ diktatoriske makt kan virke fremmed, for ikke \u00e5 si skremmende, p\u00e5 de fleste av oss. Jeg vet at jeg ikke ville ha orket \u00e5 arbeide under slike forhold. Men jeg vet ogs\u00e5 at dette ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re et hinder for kreativitet. Tvert imot. Kunst- og teknologihistorien gir oss mange eksempler p\u00e5 storslagen innovasjon mot en bakgrunn av ekstremt arbeidspress, fattigdom og til og med krig og undertrykkelse.
\nJeg kunne ha nevnt renessansen, som ikke akkurat var noe teselskap. Men mitt favoritteksempel p\u00e5 “ekstrem innovasjon” er Sergej Koroljov<\/a>, hjernen bak det sovjetiske romprogrammet. Han begynte sin karriere som en av Stalins tall\u00f8se politiske fanger, og blomstret som romskipsdesigner under den allmektige og labile Nikita Krustsjov. Romskipene som idag gir USA, Russland og Kina adgang til rommet er alle enten designet av Koroljov og hans team, eller direkte kopier av dem.
\nProblemet med innovasjon drevet frem under stort press av en dominerende personlighet, er \u00e5penbar: det krever en spesiell mennesketype \u00e5 ville underkaste seg slike arbeidsforhold, og man blir veldig avhengig av drivmotoren. Det sovjetiske romprogrammet uten Koroljov (og Krustsjov over ham) mistet raskt retning og tempo. Da Jobs forlot Apple, begynte det \u00e5 g\u00e5 utfor med selskapet. Med Jobs tilbake ved roret, begynte oppturen igjen.
\nEt av de mest talende \u00f8yeblikkene i boka kommer n\u00e5r Isaacson sp\u00f8r Jobs om han kan komme p\u00e5 noe annet selskap som bruker samme ledelsesmodell som Apple. Jobs blir svarl\u00f8s, f\u00f8r han sier at bilindustrien en gang var slik. Det, mer enn noe annet, forteller hvor spesiell fortellingen om Jobs og Apple er i teknologihistorien – og hvilke enorme utfordringer selskapet han skapte st\u00e5r overfor n\u00e5.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har, i likhet med sv\u00e6rt mange andre, nettopp pl\u00f8yd meg gjennom Walter Isaacsons autoriserte biografi om Steve Jobs. Jeg er typisk norsk i det at jeg elsker biografier, og stiftet tidlig bekjentskap med den amerikanske autoriserte biografi-tradisjonen. Min f\u00f8rste… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[95,106,21,41],"tags":[],"class_list":["post-8966","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bker","category-ebkerpda","category-nerdeting","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8966","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8966"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8966\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8966"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8966"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8966"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}