{"id":898,"date":"2009-05-03T15:54:49","date_gmt":"2009-05-03T14:54:49","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=898"},"modified":"2009-05-03T15:54:49","modified_gmt":"2009-05-03T14:54:49","slug":"2030-prognose-versus-scenario-versus-visjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/05\/03\/2030-prognose-versus-scenario-versus-visjon\/","title":{"rendered":"2030: Prognose versus scenario versus visjon"},"content":{"rendered":"

Tre h\u00f8yst oppeg\u00e5ende fremtidstenkere har nylig gitt oss tre h\u00f8yst ulike bilder av v\u00e5r verden i \u00e5ret 2030. I den f\u00f8rste bildet har klimaendringer gjort verden mye varmere enn idag, noe som har utl\u00f8st omfattende matmangel. I det andre er matmangelen om mulig et enda st\u00f8rre problem, men da et direkte produkt av en kaldere<\/em> verden enn dagens. Og i det tredje bildet er menneske og maskin smeltet sammen p\u00e5 en m\u00e5te som mest av alt minner om filmen Matrix.<\/em>
\nDet f\u00f8rste fremtidsbildet kommer fra en av den britiske regjeringens r\u00e5dgivere, professor John Beddington, som mener at samspillet mellom mat- og energimangel<\/a> kan skape en “perfekt storm” av krig, konflikter og masseforflytning av mennesker. Beddington begrunner dette med at vi neppe vil klare \u00e5 m\u00f8te en forventet \u00f8kning i den globale ettersp\u00f8rselen etter energi og mat med 50 % fram mot 2030, og at det vil sende kraftige ringvirkninger gjennom hele verdenssamfunnet. Selv om vi i det rike nord vil ha mat og energi nok, vil vi ogs\u00e5 preges sterkt av en slik utvikling.<\/p>\n

\"317488203_967e4514e6\"<\/a><\/p>\n

T\u00f8rke i det s\u00f8rlige Australia. Kilde: Mundoo (cc)<\/em><\/a><\/p>\n

For eksempel er v\u00e5rt mekaniserte jordbruk fullstendig avhengig av fossile brennstoffer:\u00a0 for \u00e5 produsere mat som leverer \u00e9n kJ med energi til kroppen din, trengs det 10 kJ energi fra fossile brennstoffer<\/a>. Matproduksjonen vil \u00e5penbart p\u00e5virkes om overgangen til post-oljealderen blir br\u00e5 og kaotisk<\/a>, istedenfor gradvis og kontrollert. Og om klimaprognosene som tyder p\u00e5 at Afrika f\u00e5r et t\u00f8rrere klima<\/a> sl\u00e5r til, vil det drive utvandringen i v\u00e6ret. Millioner av klimaflyktninger vil slutte seg til dem som allerede forlater kontinentet p\u00e5 grunn av fattigdom, krig og forf\u00f8lgelse.
\nDette er en klassisk prognosebasert forutsigelse<\/strong>.<\/em> Boddington tar utgangspunkt i prognoser eller fremskrivninger av viktige trekk ved dagens samfunn, og trekker en generell slutning om hvordan 2030 kan bli som f\u00f8lge av det. Prognoser av dette slaget brukes ofte i samfunnsplanleggingen, som n\u00e5r Statistisk Sentralbyr\u00e5 beregner Norges samlede gass- og oljereserver<\/a> eller ansl\u00e5r hvor mange som bor i landet i 2060<\/a>. Selv om prognosene i seg selv ikke forteller oss hvordan fremtiden vil bli, kan de fortelle oss mye om rammebetingelsene for livet i framtiden.
\nScenariebygging<\/strong> tar dette et langt skritt videre. Her fors\u00f8ker man \u00e5 fortelle historier om flere plausible fremtider for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for f.eks. bedrifter og organisasjoner \u00e5 legge fornuftige planer. Prognoser er en del av grunnlagsmaterialet, men man bruker ogs\u00e5 annen statistikk og innspill fra fagmilj\u00f8er som statsvitenskap, historie og naturvitenskap. Et eksempel er boka The World in 2030<\/em><\/a> (344 sider, PDF), som ble skrevet av fremtidsforskeren Ray Hammond i 2007 p\u00e5 oppdrag av PlasticsEurope<\/a>.
\nEt annet eksempel er scenariene som er i ferd med \u00e5 publiseres p\u00e5 bloggen Open the Future<\/a>. Et av scenariene fremtidsforsker Jamais Cascio har valgt \u00e5 presentere heter The Long Crisis<\/a><\/em> (PDF). Det er blant annet formulert som en tidslinje av begivenheter fra 2009 til 2059, og et lite utdrag av begivenhetene som f\u00f8rer fram til 2030 vises nedenfor:<\/p>\n

2024<\/strong> India-Pakistan nuclear exchange
\nGreat Migration: many South\/Southeast Asians move to Europe
\nChina transfers fallout zone communities to depopulated regions in Africa
\n2025<\/strong> Fallout, dust problem; stratospheric injection suspended
\nGlobal Famine I
\nNuclear Arms Elimination Treaty (NAET) talks begin
\nGeneral-purpose 3D printers available
\n2026 <\/strong>Temperature instability; UN Climate Management Agency (UNCMA) formed
\nChina assailed for \u201cNew Colonialism\u201d
\nInsurgents attack biofuel plantations
\nAfrican bio-hackers find AIDS cure
\n2027<\/strong> \u201cGlorica\u201d: Open-source rice strain for very high yields in low-water conditions
\n2028<\/strong> Global Famine I eases
\n2029 <\/strong>99942 Apophis asteroid near approach
\nApophis Emergency triggers US-China space cooperation
\n\u201cCold Shoulder\u201d period ends
\nNAET signed by all UN members
\n2030<\/strong> Temp: -1C under 1990; Carbon: 410ppm; Pop 7.2B, ~2.5B people displaced\/refugee status
\nWorld GDP: $54T, ~5.5B in poverty, Global Powers: US, EU, China
\nUS, China negotiate repayment
\nLocal fabrication disrupts trade networks
\nMajor unrest, strikes in US<\/p><\/blockquote>\n

Som navnet og hendelsesforl\u00f8pet over antyder, har Cascio tatt utgangspunkt i mange av de samme prognosene som Boddington. Men han g\u00e5r i langt st\u00f8rre detalj, noe som gir ham frihet til \u00e5 trekke inn hendelser som ikke dekkes av prognoser. \u00c9n slik hendelse er en mulig atomkrig mellom India og Pakistan. Basert p\u00e5 det lange fiendskapet mellom de to landene, og det faktum at s\u00e6rlig Pakistan kan bli destabilisert som f\u00f8lge av overbefolkning, vannmangel og politisk uro, er det det dessverre h\u00f8yst rimelig \u00e5 lage et scenario der atomkrigen kommer i 2024.
\nCascio har tydeligvis ogs\u00e5 tatt hensyn til nyere modellberegninger, som viser at en regional atomkrig kan f\u00f8re til en \u00e5relang “kjernefysisk vinter”<\/a>. Slik f\u00e5r han en situasjon der den globale temperaturen i 2030 er en grad Celsius lavere<\/em> enn temperaturen i 1990, selv om CO2-innholdet er betydelig h\u00f8yere. Resultatet blir dramatisk for det globale jordbruket, ikke minst i de tempererte sonene der s\u00e5 mye av klodens effektive jordbruk befinner seg. Derfor ser Cascio for seg en global sultkatastrofe som f\u00e5r politiske, sosiale og \u00f8konomiske ringvirkninger langt inn i fremtiden.
\nKontrasten mellom atomkrigsscenariet og det siste fremtidsbildet kunne knapt bli st\u00f8rre. Det dukker opp i et intervju med science fiction-forfatteren og matematikeren Vernor Vinge<\/a>, som forteller oss at den teknologiske singulariteten<\/a> vil v\u00e6re et fullbyrdet faktum i 2030<\/a>. Med singulariteten menes en sammensmelting av menneske og maskin som gir oss overmenneskelig intelligens og for alle praktiske form\u00e5l opphever d\u00f8den slik vi kjenner den:<\/p>\n

I think that in the relatively near historical future, humans, using technology, will be able to create, or become, creatures of superhuman intelligence. I think the term Singularity is appropriate, because unlike other technological changes, it seems to me pretty evident that this change would be unintelligible to us afterwards in the same way that our present civilization is unintelligible to a goldfish.<\/p><\/blockquote>\n

Ideen om singulariteten er blitt kritisert p\u00e5 teknologisk grunnlag, men i denne sammenhengen er det mer interessant \u00e5 sette Vinges uttalelse opp mot de to andre bildene av fremtiden. Ja, for det virker ikke spesielt plausibelt at en verden som preges av sult og massemigrasjon, eller som lever med ettervirkningene av en regional atomkrig vil v\u00e6re kompatibel (for \u00e5 bruke et passende uttrykk) med en kultur der intelligente maskiner og mennesker smelter sammen. S\u00e5 betyr det at Vinge tar feil?
\nIkke om man vurderer Vinges metode p\u00e5 dens egne premisser. Vinge opptrer nemlig ikke som prognosemaker, men som skj\u00f8nnlitter\u00e6r forfatter som henter inspirasjon fra viktige teknologiske trender, og derfor er singulariteten i dette tilfellet mest \u00e5 betrakte som en litter\u00e6r visjon.<\/strong> Hvorvidt den ender opp med \u00e5 skildre den virkelige fremtiden er helt underordnet dens hovedoppgave, som er \u00e5 si noe interessant og underholdende til leserne her og n\u00e5.
\nDet betyr ikke at visjonene er irrelevante. Friheten fra prognoser og formell metodikk gj\u00f8r at kunstnere tidvis kan v\u00e6re treffe skremmende godt med virkelig usannsynlige forutsigelser. Det var tross alt den skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfatteren Jules Verne som i 1868 – hundre \u00e5r f\u00f8r Apollo 8, ble den f\u00f8rste til \u00e5 innse at amerikanerne ville st\u00e5 for den f\u00f8rste ferden til M\u00e5nen, og at m\u00e5nefart\u00f8yet ville ta av fra Florida.
\nMen i et fremtidsperspektiv er det utvilsomt et problem at de kunstneriske visjonene blir s\u00e5 dominerende, slik de er idag: omtrent alle v\u00e5re bilder av fremtiden er skapt av popul\u00e6rkulturen alene, ikke minst gigantiske Hollywoodproduksjoner som Matrix, Terminator, The Day After Tomorrow <\/em>og I am Legend.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tre h\u00f8yst oppeg\u00e5ende fremtidstenkere har nylig gitt oss tre h\u00f8yst ulike bilder av v\u00e5r verden i \u00e5ret 2030. I den f\u00f8rste bildet har klimaendringer gjort verden mye varmere enn idag, noe som har utl\u00f8st omfattende matmangel. I det andre er… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[68,157,117,5,125,136,139,35,36,51],"tags":[],"class_list":["post-898","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-68","category-befolkningseksplosjon","category-forutsigelse","category-fremtiden","category-it","category-matproduksjon","category-migrasjon","category-scenarier","category-science-fiction","category-virtuell-virkelighet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/898","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=898"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/898\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=898"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=898"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=898"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}