{"id":9120,"date":"2012-01-14T18:56:21","date_gmt":"2012-01-14T16:56:21","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9120"},"modified":"2012-01-14T18:56:21","modified_gmt":"2012-01-14T16:56:21","slug":"er-fremtidstenkning-for-alle","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2012\/01\/14\/er-fremtidstenkning-for-alle\/","title":{"rendered":"Er fremtidstenkning for alle?"},"content":{"rendered":"

Forleden uke deltok jeg i en interessant og overraskende godt bes\u00f8kt debatt i Litteraturhuset i regi av det idehistoriske tidsskriftet Arr. Temaet var fremtidsforskning, og jeg satt i panelet sammen med fremtidsforsker Erik \u00d8verland<\/a> og dekana ved det humanistiske fakultet Trine Syvertsen<\/a>. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let var: “Kan forskere forutsi fremtiden?”, til hvilket mine to utmerkede panelkolleger svarte nei mens jeg svarte ja (for deretter \u00e5 kvalifisere mitt svar ved \u00e5 p\u00e5peke at enkle systemer som Solsystemet er forutsigbare med h\u00f8y presisjon i et langt tidsrom, mens komplekse systemer som v\u00e6ret og \u00f8konomien i beste fall er delvis forutsigbare i et kort tidsrom).
\n

\"\"

Eksempel p\u00e5 noe som ikke er, og som det likevel forskes mye p\u00e5<\/p><\/div>
\nEt annet interessant sp\u00f8rsm\u00e5l som ble dr\u00f8ftet var “Kan man forske p\u00e5 det som ikke er?” \u00d8verland tok til orde for at fremtiden – eller i det minste v\u00e5rt forhold til den – kan v\u00e6re gjenstand for seri\u00f8s akademisk forskning. Jeg minnet om at mye av dagens forskning faktisk tar for seg det som ikke er. Strengteoretikernes forskning p\u00e5 pre-Big Bang-scenarier er et eksempel (man forsker p\u00e5 tiden f\u00f8r tiden, og rommet f\u00f8r rommet) mens hele historiefaget er et annet (yesterday’s gone<\/a>, som bekjent).
\nMen det mest provoserende utspillet denne kvelden kom fra dekana Syvertsen, som mente at fremtidstenkning var noe ogs\u00e5 de fremm\u00f8tte humanistene kunne sysle med. “Fremtidstenkning er for alle”, erkl\u00e6rte hun. Det f\u00f8rte til debattens eneste skarpe meningsutveksling, da scenariebygger Andreas Hompland tok ordet fra salen og im\u00f8tegikk Syvertsens utspill p\u00e5 vegne av det han kalte “scenarietilsynet”. Hans poeng var at scenariebygging m\u00e5 utf\u00f8res av kvalifiserte folk. Det krever omfattende research, og prosessen b\u00f8r fortrinnsvis skje i grupper under kyndig ledelse. Ikke noe man gj\u00f8r ved spisestuebordet etter Dagsrevyen, alts\u00e5.
\nDet er det vanskelig \u00e5 si seg uenig i. Likevel er jeg i grunnen hjertens enig med Syvertsen. Dels fordi det allerede\u00a0er<\/em>\u00a0slik at vi alle tenker p\u00e5 fremtiden uansett. If\u00f8lge psykolog Daniel Gilbert handler rundt 15% av tankene som knitrer bak pannebrasken din om den n\u00e6re og fjerne personlige fremtiden. Enten du grunner over hva du skal by gjestene p\u00e5 til middag imorgen eller planlegger \u00e5 kj\u00f8pe nytt hus, s\u00e5 er det fremtidstenkning du driver med.
\nAt det ogs\u00e5 er vanlig \u00e5 tenke p\u00e5 fremtiden i et st\u00f8rre perspektiv, viser den enorme populariteten til filmer som “Avatar”. Men den folkelige fremtidstenkningen er aldri scenariebasert, hvilket bringer meg til det andre poenget: profesjonell fremtidstenkning er heller ikke synonymt med scenariebygging. Det finnes s\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 angripe fenomenet p\u00e5 fremtiden p\u00e5, fra romaner og tegneserier til Delphi-metode<\/a> og forutsigelsesmarkeder<\/a>.
\nS\u00e5 nei: du beh\u00f8ver ikke delta p\u00e5 et seminar i regi av en storbedrift eller fylkeskommune for \u00e5 tenke p\u00e5 fremtiden p\u00e5 en m\u00e5te som er verdifull for deg – eller andre. Selv arbeider jeg som fremtidstenker arbeider relativt lite med scenarier (jeg har v\u00e6rt med i et par slike prosesser, men det ga i grunnen ikke mersmak). Isteden arbeider jeg mye med det jeg kaller fremtidsbilder, <\/em>sm\u00e5 glimt av fremtiden som kan ta form av artikler, bloggpostinger eller foredrag.
\nFremtidsbildene mine tar ofte utgangspunkt i det jeg kaller “omr\u00e5der av st\u00f8rre forutsigbarhet” (mer om det i en senere bloggposting), fenomener eller trender som er s\u00e5 brede og stabile at fremtidsbilder basert p\u00e5 dem f\u00e5r en viss plausibilitet. Den demografiske og teknologiske utviklingen er eksempler p\u00e5 slike omr\u00e5der, og kan gi opphav til fremtidsbilder av eldreb\u00f8lgen og superavanserte dingser.
\nOfte velger jeg en form p\u00e5 fremtidsbildene som klart forteller leseren at dette ikke er en presis sp\u00e5dom, men en visjon av hvordan virkeligheten kan komme til<\/em> \u00e5 bli. Jeg skrev et eksempel p\u00e5 dette i fjor\u00e5rets juleutgave av VG Helg, i form av en novelle som skildrer et 2031 der bilene kj\u00f8rer seg selv. Utgangspunktet for novellen er de store fremskrittene bl.a. Google har gjort med selvkj\u00f8rende biler. Hensikten er b\u00e5de \u00e5 underholde og f\u00e5 leserne til \u00e5 reflektere over hva en slik utvikling kan bety (i bildet nevner jeg bl.a. overv\u00e5kningsproblematikk).
\nEt annet eksempel er et foredrag jeg skal holde for Unge Venstre<\/a> om et par uker. Temaet er velferdspolitikk, og jeg er bedt om \u00e5 snakke om fremtiden. Nylig var UV-leder Sveinung Rotevatn en av flere borgerlige ungdomspolitikere som l\u00e5 i telt utenfor Stortinget som protest mot de vanskelige vilk\u00e5rene for unge i boligmarkedet. Jeg tilpasser nesten alltid mine foredrag til oppdragsgivers behov, s\u00e5 i dette tilfellet vil jeg utfordre forsamlingen ved \u00e5 hevde at det blir like vanskelig eller vanskeligere\u00a0for \u00e5 ungdom \u00e5 komme seg inn p\u00e5 boligmarkedet om 15-20 \u00e5r.
\nDette fremtidsbildet begrunner jeg bl.a. med den demografiske utviklingen, der urbanisering, vekst i folketallet og eldreb\u00f8lge vil \u00f8ke presset i boligmarkedet i storbyene og byregionene. Fordi olje- og gassalderen langt fra er over i dette tidsperspektivet, vil Norge fortsatt v\u00e6re et land der en stor del av befolkningen har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe dyre boliger. I dette bildet blir ikke telependling viktig nok til at det bidrar vesentlig til \u00e5 holde folk p\u00e5 landet, og om vi f\u00e5r et boligkrakk (noe \u00f8konomene har sp\u00e5dd i \u00e5revis uten at det har skjedd) vil prisfallet ikke bli varig.
\nPolitisk sett er dette et “business as usual”-scenario – dagens storbypolitikk (eller snarere mangel p\u00e5 s\u00e5dan) antas \u00e5 fortsette noenlunde som idag. Og det er her vi kommer til sakens kjerne: min hensikt er \u00e5 f\u00e5 publikum til \u00e5 reflektere over hva som m\u00e5 til for at “business as usual” skal unng\u00e5s. <\/em>Siden publikum i dette tilfellet er politisk engasjert ungdom, er det naturlig \u00e5 vinkle diskusjonen inn mot hva slags tiltak som eventuel kan settes inn for \u00e5 gi ungdom et rimelig botilbud. Er for eksempel\u00a0tiltakene som UV foresl\u00e5r her<\/a> nok, eller m\u00e5 det sterkere lut til for \u00e5 bygge et par hundre tusen boliger i og rundt Oslo f\u00f8r 2030?
\nSp\u00f8rsm\u00e5let som b\u00f8r melde seg hos mitt publikum i slike situasjoner er: hva er denne mannens grunnlag for \u00e5 snakke om fremtiden? Jeg har, i likhet med de fleste i dette gamet, ingen formelle kvalifikasjoner \u00e5 snakke om. Da jeg begynte \u00e5 jobbe med fremtiden som tema (noen \u00e5r f\u00f8r jeg skrev boka “Fremtiden”), var det ingen aktuelle kurs eller seminarer jeg kunne ta i Norge. Jeg hadde heller ikke anledning til \u00e5 studere i utlandet, og derfor kaller jeg konsekvent ikke for fremtidsforsker.
\nN\u00e5r det er sagt, skader det ikke \u00e5 ha en naturvitenskapelig bakgrunn n\u00e5r man skal forst\u00e5 og fortolke statistikken som ofte kan ligge til grunn for fremtidsbilder.\u00a0Som astrofysiker har jeg gjennomtenkt forhold til lange tidsrom, og matematikk nok til \u00e5 f\u00e5 en\u00a0grunnleggende forst\u00e5else av hva som er og ikke er forutsigbart. Jeg leser selvsagt masse (inklusive standardverkene innen fremtidstenkningen), pl\u00f8yer meg gjennom flere trendanalyser og scenarier enn jeg liker \u00e5 tenke p\u00e5 og f\u00f8lger ledende folk p\u00e5 nettet. Mange \u00e5r erfaring fra politikk og organisasjonsliv skader sikkert ikke.
\nMen ellers er jeg i det store og hele en glad amat\u00f8r.\u00a0Hvilket bringer meg til poenget i tittelen: Hvis noen med en bakgrunn som min kan tjene gode penger p\u00e5 \u00e5 snakke om fremtiden, er feltet v\u00e6re \u00e5pent for mange fler. Den viktigste kvalifikasjonen er n\u00e5r det kommer til stykket en gl\u00f8dende interesse for et esoterisk emne, evnen til \u00e5 h\u00e5ndtere et uvantlig bredt kildetilfang og tjukk nok hud til \u00e5 t\u00e5le \u00e5 bli sett p\u00e5 som useri\u00f8s – noe som er en uunng\u00e5elig del av jobben. \ud83d\ude42<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forleden uke deltok jeg i en interessant og overraskende godt bes\u00f8kt debatt i Litteraturhuset i regi av det idehistoriske tidsskriftet Arr. Temaet var fremtidsforskning, og jeg satt i panelet sammen med fremtidsforsker Erik \u00d8verland og dekana ved det humanistiske fakultet… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[69,104,5,33],"tags":[],"class_list":["post-9120","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-69","category-demografi","category-fremtiden","category-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9120","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9120"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9120\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9120"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9120"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9120"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}