![\"\"](\"http:\/\/newth.net\/eirik\/wp-content\/uploads\/2012\/01\/70.jpg\" "\\"70\\"")
<\/a>Sovjetisk velstand, 1960-tallet<\/p><\/div> "V\u00e5r egen tid pluss flygebiler" anno 1912<\/p><\/div> Jeg har nettopp fullf\u00f8rt Francis Spuffords faktabaserte roman “Red Plenty”, som handler om Sovjetunionens ganske enest\u00e5ende plan\u00f8konomi og fors\u00f8kene som ble gjort p\u00e5 \u00e5 reformere den i en kortvarige fremgangsperiode Spufford har kalt “det sovjetiske \u00f8yeblikket”. Dette er et sjeldent… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[5,26,42],"tags":[],"class_list":["post-9137","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-fremtiden","category-paleofuturisme","category-teknologi-og-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9137","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9137"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9137\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9137"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9137"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9137"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nJeg har nettopp fullf\u00f8rt Francis Spuffords faktabaserte roman “Red Plenty”<\/a>, som handler om Sovjetunionens ganske enest\u00e5ende plan\u00f8konomi og fors\u00f8kene som ble gjort p\u00e5 \u00e5 reformere den i en kortvarige fremgangsperiode Spufford har kalt “det sovjetiske \u00f8yeblikket”. Dette er et sjeldent eksempel p\u00e5 at en ambisi\u00f8s forfatter velger \u00e5 g\u00e5 langt utenfor den slagne roman-landevei (ingen privatdetektiver, ingen trist barndom p\u00e5 bygda eller magre k\u00e5r som ung kunstner!), og likevel lykkes med form og innhold.
\nJa, for de mange kapitlene som viser oss episoder av sovjethistorien sett gjennom \u00f8ynene til virkelige skikkelser og romanfigurer, er drivende godt skrevet. Spufford evner virkelig \u00e5 f\u00e5 en historie som egentlig bare er av interesse for \u00f8konomihistorikere, til \u00e5 sprake av liv p\u00e5 e-blekkskjermen<\/a>. Og den historien er alts\u00e5 som f\u00f8lger: p\u00e5 1950-tallet og tidlig p\u00e5 60-tallet oppviste Sovjetunionens \u00f8konomi en imponerende vekstrate.\u00a0Selv om det virkelige tallet var en god del lavere enn det offisielle p\u00e5 10% per \u00e5r, var det nok til at sovjeterne merket fremgangen i form av \u00f8kt l\u00f8nn, boligstandard og vareutvalg.
\nDet var p\u00e5 denne tiden at Nikita Krustsjov uttalte at Sovjetunionens \u00f8konomi kom til \u00e5 matche og etterhvert passere USAs, og kommunistpartiet i et anfall av vill fremtidsoptimisme gjorde et vedtak om at all materiell n\u00f8d skulle v\u00e6re avskaffet i 1980 (det dette “plenty” som det henvises til i tittelen). Samtidig var det en \u00f8kende erkjennelse av m\u00e5let om paritet med USA (enn si evig materiell lykke) ikke kunne n\u00e5s om ikke noe drastisk ble gjort med det \u00f8konomiske systemet. I den allmektige planleggingskomiteen Gosplan<\/a>\u00a0visste man at sovjet\u00f8konomien var mindre effektiv enn de kapitalistiske, preget av gammeldags utstyr, inkompetanse og korrupsjon, og med en vekstrate som utover 1960-tallet viste tydelige tegn til \u00e5 dabbe av.
\nDet er her Spuffords egentlige hovedperson, Leonid Kantorovitsj<\/a>, dukker opp. Denne matematikeren og \u00f8konomen (for\u00f8vrig eneste sovjeter som fikk Nobelprisen i \u00f8konomi<\/a>) har nemlig et radikalt forslag: Samfunnet b\u00f8r overlate styringen av plan\u00f8konomien til datamaskiner. P\u00e5 dette tidspunktet ble datamaskiner stort sett brukt til milit\u00e6r virksomhet og romfart, men if\u00f8lge Kantorovitsj og hans st\u00f8ttespillere kunne de i prinsippet gj\u00f8re samme jobb som Gosplans ansatte (bare mye raskere, mer presist og billigere), og i tillegg tilby tjenester som overgikk menneskelig kapasitet.
\nEt eksempel var fastsettelse av pris p\u00e5 varer i plan\u00f8konomien. I Sovjetunionen ble prisen p\u00e5 alle produkter fastsatt av Gosplan, etter regler som utenforst\u00e5ende ofte framsto som ufleksible for ikke \u00e5 si ubegripelige. For eksempel kunne prisen p\u00e5 tungt maskinelt utstyr bli beregnet med utgangspunkt i vekten, med den f\u00f8lge at en forbedret og lettere utgave av en maskin kunne f\u00e5 lavere pris enn den gamle. Siden fabrikkledere fikk bonus basert p\u00e5 salgsinntekten, var det i deres interesse \u00e5 fortsette \u00e5 selge gammelt utstyr.
\nKantorovitsj-skolen mente man kunne f\u00e5 en realistisk og dynamisk prisfastsettelse ved hjelp av datamaskiner og optimaliserende algoritmer. Eller noe av det beste fra kapitalismen uten \u00e5 innf\u00f8re kapitalisme, om du vil. Algoritmebasert prisfastsettelse ville gi bedre ressursutnyttelse, og i tillegg bidra til \u00e5 flytte det politiske fokuset fra tradisjonell tungindustri til elektronikk og andre fremtidsrettede omr\u00e5der. Sovjetunionen hadde lykkes med \u00e5 bli verdensledende innen romfart, s\u00e5 hvorfor ikke innen informasjonsteknologi?
\nBegeistringen blant forskerne var stor (tittelen p\u00e5 innlegget er hentet fra et banner som visstnok skal ha prydet Kantorovitsj-gruppens lokaler i forskerbyen Akademgorodok<\/a>), men idag har vi fasit. Landets \u00f8konomi ble aldri reformert. Tvert imot begynte en langvarig nedtur som – etter at den ble forlenget et ti\u00e5r takket v\u00e6re oppdagelsen av enorme oljekilder – endte med at\u00a0vestlige banker satte strek<\/a> for det sovjetiske eksperimentet i 1989. Men for tilhengerne av en datastyrt \u00f8konomi kom nederlaget mye tidligere, da landets IT-myndigheter i 1969 bestemte at man skulle hekte seg p\u00e5 den \u00f8styske strategien med \u00e5 kopiere IBMs allerede utdaterte modell 360<\/a>, fremfor \u00e5 satse p\u00e5 lokal teknologi.
\n<\/a>
\nBoka er som sagt sv\u00e6rt underholdende p\u00e5 en m\u00e5te som vil glede historie- og datanerder. Men den har faktisk ogs\u00e5 en nytteverdi for fremtidstenkere. Forfatteren L.P. Hartley uttalelse “The past is a foreign country, they do things differently there” har like stor gyldighet for fremtiden. Fremtiden er et fremmed land, og folk gj\u00f8r ting annerledes der.\u00a0Tross dette ender vi altfor ofte med \u00e5 lage fremtidsbilder som egentlig bare er v\u00e5r egen tid pluss flygebiler<\/a>.
\nAv og til trenger vi \u00e5 forflytte oss fysisk eller mentalt til virkelig fremmede steder, og i s\u00e5 m\u00e5te gj\u00f8r Sovjetunionen p\u00e5 h\u00f8yden av sin makt nytten. Det presenterer oss for alternative l\u00f8sninger og tenkem\u00e5ter, eller utvider mulighetsrommet om du vil. I dagens fremtidstenkning kan det ofte v\u00e6re litt trangt, noe som tidvis p\u00e5pekes av publikum. Derfor pleier jeg \u00e5 si meg enig med dem som p\u00e5peker at kombinasjonen av demokrati og markeds\u00f8konomi som har dominert p\u00e5 den nordlige halvkule de siste tjue \u00e5rene, ikke n\u00f8dvendigvis dominerer om hundre \u00e5r.
\nTvert imot ser vi tegn til at demokratiet er under press, jamf\u00f8r Azar Gats interessante artikkel The Return of Authoritarian Great Powers<\/a><\/em>\u00a0(PDF, fullversjon m\u00e5 betales for) i Foreign Policy. Og selv om autorit\u00e6re stormakter som Kina og Russland s\u00e5 langt har valgt en ganske markedsvennlig \u00f8konomisk politikk, finnes det ingen garantier for at det er slik om femti \u00e5r. Det faktum at vi idag ikke kan se for oss et troverdig alternativ, betyr ikke at det ikke finnes. En av oppgavene til fremtidstenkere er p\u00e5 p\u00e5peke nettopp det.
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"