{"id":9268,"date":"2012-04-10T08:38:09","date_gmt":"2012-04-10T06:38:09","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9268"},"modified":"2012-04-10T08:38:09","modified_gmt":"2012-04-10T06:38:09","slug":"epost","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2012\/04\/10\/epost\/","title":{"rendered":"Eposten og det forbrukerdrevne IT-markedet"},"content":{"rendered":"

For en tid tilbake ble jeg intervjuet av VG om epostens muligheter til \u00e5 overleve i fremtiden, og forleden dag ble saken publisert<\/a>. VG har spurt fire s\u00e5kalte eksperter, og Gisle Hannemyr er alene om \u00e5 mene at epost kommer til \u00e5 v\u00e6re en tjeneste for spesielt interesserte innen dette ti\u00e5rets utgang. Jeg skal ikke si at han umulig kan f\u00e5 rett, da ting endrer seg fort i IT-bransjen. Men jeg tror et mer plausibelt bilde er at epost vil v\u00e6re viktig for mange i overskuelig fremtid, selv om den generelle bruken kan falle kraftig.
\nS\u00e5 hva er min begrunnelse som fremtidstenker for dette standpunktet? I stor grad er det sosial treghet, som jeg er inne p\u00e5 i artikkelen. Epost har en ekstremt h\u00f8y utbredelsesgrad (de fleste som har nett, har det fremdeles), noe vil som bremse av-epostifiseringen av Norge. Mennesker og institusjoner er konservative av natur, og trenger tid p\u00e5 \u00e5 bytte helt og holdent til noe annet. Ikke minst n\u00e5r alternativet er et spekter av meldingstjenester fra ulike leverand\u00f8rer, snarere enn \u00e9n enkelt konkurrent (derfor er sammenligninger med fasttelefon versus mobil i dette tilfellet lite hjelpsomme).<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

F\u00f8rste gang jeg brukte epost var i forbindelse med studioene p\u00e5 UiO i 1984.
\nPrivat epost fikk jeg f\u00f8rst via CompuServe (her med klienten WinCIM) i 1990.<\/em><\/p>\n

Det n\u00e6rmeste vi kommer et klart epost-alternativ idag er Facebooks meldingstjenester. Og mens det er sannsynlig at Facebook blir den viktigste meldings-infrastrukturen for sine brukere, vil det fremdeles finnes mange som har interesse av \u00e5 rute kommunikasjon utenom det lukkede systemet. Det gjelder blant annet private og offentlige virksomheter som h\u00e5ndterer konfidensiell informasjon, og som har et praktisk og juridisk behov for et frittst\u00e5ende meldingsarkiv. Og privatpersoner som av ulike \u00e5rsaker ikke er p\u00e5 Facebook, for eksempel fordi de ikke f\u00f8ler seg komfortabel med massiv overv\u00e5kning av privat kommunikasjon. Joda, vi vil fremdeles finnes i fremtiden ogs\u00e5…
\nDet blir med andre ord for enkelt \u00e5 si at fordi brukerne er i ferd med \u00e5 venne seg til Facebook-kommunikasjon, er samfunnet d\u00f8mt til \u00e5 bytte til dette i l\u00f8pet av noen \u00e5r. For en tid tilbake ble jeg konfrontert med en p\u00e5stand av dette slaget av en journalist. Problemstillingen var omtrent som f\u00f8lger: siden 15-\u00e5ringene knapt vet hva epost er, m\u00e5 arbeidsgivere bare belage seg p\u00e5 \u00e5 oppgi epost til fordel for det 15-\u00e5ringene er vant til. Jeg var uenig i p\u00e5standen, og begrunnet det blant annet med at ikke det var slik \u00a0– og heller ikke ville v\u00e6re slik i fremtiden – at ten\u00e5ringers \u00f8nsker er hoveddeterminanten for utforming av arbeidsplassene i Norge.
\nNye medier gir selvsagt nye vaner og forventninger, men i arbeidslivet gj\u00f8r man en selvstendig vurdering av nytteverdien – og det er en prosess som (surprise, surprise) tar tid. Jeg fikk en p\u00e5minnelse om det forleden, da jeg overvar en uformell mentometeravstemning i en forsamling med ansatte fra et ganske representativt utvalg av bedrifter. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om folk i salen brukte sosiale medier som Facebook, Twitter eller blogg (LinkedIn var ekskludert, selvsagt) i forbindelse med jobb, svarte rundt 90% “sjelden” eller “aldri”, med det siste som den st\u00f8rste kategorien.
\nNoen lar seg kanskje sjokkere av slike tall. Jeg konstaterer at dette er virkeligheten de fleste unge, SoMe-vante arbeidstakere jevn over m\u00e5 forholde seg til, og at \u00e5rsaken til at det er slik har vel s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re med de sosiale medienes intense fokus p\u00e5 privatsf\u00e6ren som konservatisme i n\u00e6ringslivet. I likhet med smartfonen gjenst\u00e5r det mye utvikling f\u00f8r Facebook med flere viser sitt fulle potensiale, ikke minst profesjonelt. Google Plus er det n\u00e6rmeste vi er kommet et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 integrere SoMe og arbeidsprosesser (via Google Documents), og vi ser jo stort nedslagsfelt det konseptet har f\u00e5tt.
\nBak debatten om epostens fremtid skjuler det seg en st\u00f8rre og mer interessant debatt: hvilke drivkrefter former v\u00e5r teknologiske fremtid? Teknologien som skapte dagens IT-samfunn – \u00a0PCer, internett og epost – ble opprinnelig utviklet av og for akademia og n\u00e6ringsliv. Men det siste ti\u00e5ret har tyngdepunktet flyttet seg merkbart mot produkter og tjenester utviklet for massemarkedet – smartfoner, nettbrett, sosiale medier. Dette merkes godt p\u00e5 konferansene jeg deltar p\u00e5 for tiden, der det snakkes mye om hvordan forbruker-IT driver businessegmentet, og hvordan n\u00e6ringslivet kan l\u00e6re av Facebook, Apple og Googles forhold til brukerne.
\nJeg posisjonerer meg alts\u00e5 som en moderat skeptiker i dette landskapet. Jeg har ingen problemer med \u00e5 akseptere at v\u00e5rt forhold til IT i stor grad vil bli formet av forbrukertrender det neste ti\u00e5ret. Men i motsetning til mange andre som snakker om IT-fremtiden er jeg usikker p\u00e5 hva slags<\/em> endringer dette vil f\u00f8re til, og hvor varige slike endringer vil v\u00e6re. Ta smarttelefoneksplosjonen, for eksempel. P\u00e5 den ene side g\u00e5r et flertall av nordmenn n\u00e5 rundt med kraftige datamaskiner i lommen, med alle de muligheter det gir.
\nP\u00e5 den annen side har smartfonen langt fra realisert sitt potensiale. Idag fungerer den mest som en konvergent enhet for aktiviteter som tidligere var spredd p\u00e5 flere dingser, som musikk, spill, sosiale medier og nettaviser. Salgsstatistikkene for applikasjoner og av brukerunders\u00f8kelser viser at underholdning og adspredelse dominerer. Inget galt i det, men det vitner om et ganske umodent marked der det enn\u00e5 skal skje en god del innovasjon. Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te gitt at dagens bruksm\u00f8nstre vil danne mal for fremtiden (tenk p\u00e5 hvordan bruken av personlige datamaskiner har endret seg siden Commodore 64s dager).
\nDitto for sosiale medier. Facebook er<\/em> for alle praktiske form\u00e5l sosiale medier for folk flest, s\u00e5 utviklingen p\u00e5 omr\u00e5det avhenger i overveiende grad av hva dette ene selskapet gj\u00f8r i tiden fremover. Det gj\u00f8r det selvsagt ekstra vanskelig \u00e5 forutsi hvordan sosiale medier vil utvikle seg. Den raske veksten i antall brukere og tiden som hver bruker tilbringer p\u00e5 Facebook er n\u00f8dt til \u00e5 flate ut, men kan den snu og g\u00e5 all Compuserves og AOLs vei fordi brukerne g\u00e5r lei av produktet? Eller vil Facebook bli en “utility”, en uunnv\u00e6rlig tjeneste p\u00e5 linje med vann og str\u00f8m, slik Clay Shirky tror? Det vil i stor grad avhenge av om selskapet mestrer balansegangen mellom skreddersydd reklame og \u00e5 frike ut brukerne, slik Wired s\u00e5 godt oppsummerte det i sin tid<\/a>.
\nFor meg blir alt dette en nyttig p\u00e5minnelse om at fremtidstenkning ikke bare er \u00e5 tegne bilder av hvordan fremtiden kan bli. Vel s\u00e5 ofte kan det best\u00e5 i \u00e5 levere bilder av hvordan fremtiden ikke <\/em>beh\u00f8ver \u00e5 bli, begrunnede motperspektiver til begeistringen som har s\u00e5 lett for \u00e5 gripe oss teknologientusiaster. Mitt hovedr\u00e5d i dagens situasjon er derfor\u00a0\u00e5 skynde seg langsomt<\/strong>.\u00a0Hold for all del et skarpt blikk p\u00e5 den teknologiske utviklingen, ta nye produkter og tjenester i bruk og vurd\u00e9r om de leverer funksjonalitet det kan v\u00e6re verdt \u00e5 satse p\u00e5 fremover.
\nMen ikke v\u00e6r redd for \u00e5 bli hengende etter med noe, all den tid vi knapt vet hva dette “noe” er i et fem\u00e5rsperspektiv. V\u00e5r korte IT-historie er proppfull av eksempler p\u00e5 folk som gamblet p\u00e5 at et firma eller en trend skulle forandre alt, og som s\u00e5 ble sittende igjen med svarteper da historien gikk firmaet eller trenden forbi. Som en ivrig talsmann for og utvikler av webportaler<\/a>\u00a0i sin tid vet jeg hva jeg snakker om. \ud83d\ude42<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For en tid tilbake ble jeg intervjuet av VG om epostens muligheter til \u00e5 overleve i fremtiden, og forleden dag ble saken publisert. VG har spurt fire s\u00e5kalte eksperter, og Gisle Hannemyr er alene om \u00e5 mene at epost kommer… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[88,5,130,33,44],"tags":[],"class_list":["post-9268","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arbeidsliv","category-fremtiden","category-kommunikasjon","category-samfunn","category-tidslinje"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9268","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9268"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9268\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9268"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9268"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9268"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}