{"id":9351,"date":"2012-04-12T09:30:51","date_gmt":"2012-04-12T07:30:51","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9351"},"modified":"2012-04-12T09:30:51","modified_gmt":"2012-04-12T07:30:51","slug":"amazing-race-norge-episode-1","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2012\/04\/12\/amazing-race-norge-episode-1\/","title":{"rendered":"The Amazing Race Norge – Episode 1"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Du st\u00e5r i f\u00f8rste etasje i verdens h\u00f8yeste bygg og sp\u00f8r: “G\u00e5r heisen oppover?” Det er The Amazing Race (eller TAR blant venner) i et n\u00f8tteskall. Det er et kappl\u00f8p jorda rundt der alt handler om \u00e5 komme raskest over m\u00e5lstreken, med et enormt tempo og stressniv\u00e5 og der selv den beste kan miste hodet og rote seg bort iblant. For mange blir synet av mennesker som l\u00f8per gjennom flyplasser og togstasjoner antagelig bare en stressende p\u00e5minnelse om d\u00e5rlige reiseopplevelser, men jeg elsker det.
\nJeg har sett hver eneste episode av den amerikanske serien (som n\u00e5 er inne i sin 20. sesong, som har vunnet en dr\u00f8ss med Emmyer og fremdeles har anstendig rating), og jeg kommer til \u00e5 se hver eneste av den norske. For meg har TAR, med sitt motto “The World is Waiting” alltid v\u00e6rt den rake motsetning til de stillest\u00e5ende, klaustrofobiske konseptene av typen “samle folk i et hus\/hotell\/\u00f8ysamfunn og vent p\u00e5 at de begynner \u00e5 krangle”.
\nBevares, det kjekles og konspireres ogs\u00e5 i TAR, men det er reisen, oppgavene<\/a> som skal l\u00f8ses underveis og de uunng\u00e5elige komplikasjonene som oppst\u00e5r n\u00e5r 11 lag skal komme seg rundt kloden, som er hovedsaken. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let jeg som TAR-fan stilte meg ig\u00e5r kveld, var om TV2 hadde lykkes med \u00e5 gjenskape tonen som har gitt den amerikanske originalen en s\u00e5 trofast tilhengerskare.
\nMin hovedkonklusjon s\u00e5 langt er: dette ser lovende ut. Det til tross for at\u00a0TAR Norge<\/a> gjorde et grep som den amerikanske serien s\u00e5vidt jeg husker bare har gjort \u00e9n gang f\u00f8r, nemlig \u00e5 fravike regelen om at det handler om \u00e5 komme f\u00f8rst over m\u00e5lstreken og isteden eliminere et lag helt i starten.
\nDet er ikke vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor: p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r serien tr\u00f8kk fra f\u00f8rste minutt, istedenfor at seerne m\u00e5 vente i to timer og tjue minutter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vite hvem som r\u00f8k ut. Ja, for episoden var lang<\/em>\u00a0– den fylte hele TV2s reality-flate fra 20 til 21 og deretter fra 21.40 til 22.20 (her er jeg\u00a0enig med VG<\/a>, som liker programmet men som gir trekk for den lange pausen).
\nDen aller f\u00f8rste oppgaven gikk ut p\u00e5 \u00e5 plassere tre flagg ved siden av en setning skrevet p\u00e5 spr\u00e5ket i landet (kinesisk, russisk og arabisk), og s\u00e5 komme seg til Gardermoen for \u00e5 finne \u00e9n av ti billetter. Laget som kom for sent til \u00e5 finne en billett r\u00f8k ut. Og straks fikk vi to typiske TAR-twister, da laget som l\u00f8ste spr\u00e5k-oppgaven sist klarte \u00e5 passere et raskere lag p\u00e5 vei til OSL – et lag som attp\u00e5til kom fra Oslo og som dermed burde ha fordelen av hjemmebane.
\nMen slik er det alts\u00e5 sjelden i TAR, og man kan ikke annet enn f\u00f8le med osloguttene\u00a0Kenneth og Hakan<\/a>, som takket v\u00e6re ferskt sertifikat og et uheldig veivalg via Oslo sentrum ble st\u00e5ende igjen p\u00e5 flyplassen mens resten av lagene dro til Dubai. Der besto oppgaven i \u00e5 finne en kamel-eier kalt Hassan p\u00e5 flyplassen, og s\u00e5 bli med ham ut i \u00f8rkenen. Derfra gikk det slag i slag, med kj\u00f8ring og l\u00f8ping gjennom Dubai by, til lagene stormet inn til “pit stop” rett ved Burj Khalifa (verdens h\u00f8yeste hus).
\nMange av oppgavene som ble utf\u00f8rt i Dubai var repriser p\u00e5 oppgaver fra amerikanske TAR, og ikke av de mest interessante jeg har sett. Mye av dramatikken i siste halvdel handlet – som det ofte gj\u00f8r i denne serien – om hvordan forvirring, fobier (h\u00f8ydeskrekk meldte sin ankomst, ikke overraskende) og \u00a0misforst\u00e5elser av oppgavene ville sl\u00e5 ut. Hvilket bringer meg til castingen. Ideen bak tar er at hvert lag er et par med et forhold til hverandre, enten man er i slekt, er partnere eller venner.
\nI amerikanske TAR er det en del partyper som g\u00e5r igjen, som to blonde venninner, treningsfanatikere, foreldre og barn og par med en konfliktfylt historie (siste USA-sesong kan by p\u00e5 “Dating Divorcees”, fex). Og joda, vi ser noe av det samme her, som med bestevenninnene\u00a0Michelle og Cathrine og far og datter\u00a0Tor Einar og Cathrine. Men der USA-TAR gjerne blir veldig emosjonell og touchy-feely p\u00e5 parforholdene, holder TV2-varianten en litt mer nordisk distanse. Det syns jeg er helt greit.
\nEn annen forskjell er spr\u00e5kbruken, i TV2s disfav\u00f8r. Jeg kan ikke huske \u00e5 ha sett en TV-serie der det bannes s\u00e5 h\u00f8yt og ofte som her. Det g\u00e5r i f*en og h*lvete og j*vla over en lav sko, enten det g\u00e5r d\u00e5rlig eller bra for lagene. Kall meg prippen, men dette er noe jeg h\u00e5per TV2 innskjerper overfor deltakerne f\u00f8r en eventuell sesong \u00a02 (hadde dette v\u00e6rt USA-TAR, ville halve programmet v\u00e6rt blipeti-blip, selvf\u00f8lgelig).
\nDen tredje forskjellen er programlederen. Newzealandske\u00a0Phil Keoghan<\/a>\u00a0har fulgt den amerikanske serien fra starten av. TV2 har valgt tidligere fotballspiller og n\u00e5 ekspertkommentator Freddy dos Santos til \u00e5 lede programmet, og han gj\u00f8r stort sett en god jobb. Det eneste stedet hvor det virker som om han sliter er ved pit stop, der det ble utdelt noen litt halvhjertede klemmer og ellers ikke s\u00e5 mye mer (her pleier Keoghan \u00e5 prate med deltakere og f\u00f8lge opp hendelser underveis). Men jeg regner med at det g\u00e5r seg til i l\u00f8pet av serien.
\nIngen TAR-anmeldelse uten en gjetning p\u00e5 hvem som vil gj\u00f8re det bra fremover, selvsagt. Ig\u00e5r kom kompisene\u00a0Khabat og Karim f\u00f8rst over m\u00e5lstreken<\/a>, og det virket h\u00f8yst fortjent. De var p\u00e5 hugget hele tiden, gjorde f\u00e5 feil og var flinke til \u00e5 sp\u00f8rre seg fram. Ditto for nr. to og tre, Julie\/Vichy og Bjarne\/Vilde. Sistnevnte gjorde for\u00f8vrig et annet lag en stor tjeneste da de tok vare p\u00e5 en glemt rumpetaske med pass og penger (\u00e5 miste passet f\u00f8rer automatisk til eliminasjon i TAR) for venninnene Michelle og Cathrine. La oss h\u00e5pe at venninnene er klar over fenomenet TAR-karma<\/a>: det kan fort l\u00f8nne seg \u00e5 gjengjelde en s\u00e5 stor tjeneste. \ud83d\ude42
\nI motsatt ende av skalaen finner vi br\u00f8drene Frank og Ivar, som s\u00e5 ut til \u00e5 slite endel med \u00e5 finne fram. De er et artig lag, men jeg har mine tvil om at de blir v\u00e6rende lenge i konkurransen om de fortsetter som n\u00e5. Neste episode (som visstnok g\u00e5r allerede f\u00f8rstkommende mandag) vil vise om jeg f\u00e5r rett. Og da vil vi ogs\u00e5 se en eliminasjon ved pit stop, med all den dramatikken det kan inneb\u00e6re. Jeg gleder meg allerede, og det er faktisk en god stund siden jeg sa det om en serie p\u00e5 TV2.
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Du st\u00e5r i f\u00f8rste etasje i verdens h\u00f8yeste bygg og sp\u00f8r: “G\u00e5r heisen oppover?” Det er The Amazing Race (eller TAR blant venner) i et n\u00f8tteskall. Det er et kappl\u00f8p jorda rundt der alt handler om \u00e5 komme raskest over… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[8,12,27],"tags":[],"class_list":["post-9351","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kultur","category-medier","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9351","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9351"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9351\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9351"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9351"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9351"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}