{"id":9492,"date":"2012-06-03T15:01:44","date_gmt":"2012-06-03T13:01:44","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9492"},"modified":"2012-06-03T15:01:44","modified_gmt":"2012-06-03T13:01:44","slug":"ssb","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2012\/06\/03\/ssb\/","title":{"rendered":"Statistisk Sentralbyr\u00e5 p\u00e5 villspor?"},"content":{"rendered":"

De siste ukene har vi hatt en offentlig debatt i kj\u00f8lvannet av lanseringen av en rapport fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 med tittelen Makro\u00f8konomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring<\/a>. <\/em>Rapporten, som er laget p\u00e5 oppdrag fra Velferds- og migrasjonsutvalget (ogs\u00e5 kjent som Brochmann-utvalget), fors\u00f8ker \u00e5 gi et fremtidsperspektiv p\u00e5 debatten om innvandring og \u00f8konomi. Den er, om man vil, et innvandrerregnskap med et flergenerasjonsperspektiv som strekker seg fra dags dato og til \u00e5r 2100.
\nRapportens hovedkonklusjon er allerede blitt dr\u00f8ftet opp ad stolper og ned ad vegger, men om du mot formodning skulle ha g\u00e5tt glipp av den lyder den omtrent som s\u00e5: gjennomsnittsinnvandreren er et tapsprosjekt for det offentlige, blant annet fordi gjennomsnittsnordmannen allerede er det. I snitt mottar hver og en av oss mer i direkte og indirekte st\u00f8tte fra det offentlige enn vi betaler i skatt, et underskudd som idag dekkes opp av olje- og gassinntekter.
\nVi vet at disse inntektene f\u00f8r eller siden vil falle, og at det skjer samtidig med at eldreb\u00f8lgen skyter fart. Selv med et petroleumsfond i bakh\u00e5nd vil statsfinansene sannsynligvis se langt mindre rosenr\u00f8de ut om et ti\u00e5r eller tre. Strategien med \u00e5 holde \u00f8konomien i sving ved \u00e5 importere arbeidskraft er som \u00e5 pisse i buksa for \u00e5 holde seg varm, med andre ord. Eller for \u00e5\u00a0si det p\u00e5 SSBsk<\/a>:<\/p>\n

Hvis den \u00f8konomiske atferden til innvandrere fra landgruppe 3 [land utenfor det vi vanligvis regner som det rike nord] blir normen for yrkesaktivitet og uf\u00f8repensjonering ikke bare for barna deres, men ogs\u00e5 for innvandrere av landgruppe 2 og deres barn, svekkes offentlige finanser i forhold til referansebanen i 2050 og 2100 med henholdsvis 38 og 60 milliarder 2006-l\u00f8nnskroner.<\/p><\/blockquote>\n

Ja, du leste riktig. SSB regner faktisk ut underskudd i statsbudsjettet om 9o \u00e5r med en presisjon p\u00e5 milliarden (det vil si godt under en promille av det samlede budsjettet). Det er resonnementer som dette som vekker min interesse. I mitt arbeid med fremtidstenkning har jeg st\u00f8tt p\u00e5 mange fremtidsvisjoner, men jeg kan ikke p\u00e5 sittende bak huske \u00e5 ha v\u00e6rt borti noen som uttaler seg med slik presisjon om noe det faktisk er fysisk umulig \u00e5 tallfeste<\/em>.\u00a0Det er med andre ord SSBs syn p\u00e5 fremtiden som opptar meg mest – andre f\u00e5r ta seg av detaljene i SSBs n\u00e5tidige innvandrerregnskap.
\nG\u00e5r man til selve rapporten, skal man ikke lete lenge f\u00f8r det dukker opp flere interessante fremtidsuttalelser. Som denne fra punktet “Problemstilling og analyseopplegg” p\u00e5 side 13: “P\u00e5standen om at usikkerheten \u00f8ker med lengden p\u00e5 tidsperspektivet, er ofte en sjablong.” Det finnes ingen kildehenvisninger til punktet, hvilket er synd. Det er nemlig strikk i strid med den \u00a0innlysende og derfor\u00a0allment aksepterte antagelsen om at usikkerheten \u00f8ker med tiden, rett og slett fordi det gj\u00f8r det mulig for flere uforutsette ting (jamf\u00f8r Nicholas Taleb, “The Black Swan”) \u00e5 hende.
\nForfatterne av rapporten mener at makro\u00f8konomi og demografi er frikoblet fra uforutsette hendelser som vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd, kriger, revolusjoner og naturkatastrofer. De har funnet sin egen forklaring p\u00e5 dette: “P\u00e5 kort sikt kan tilfeldige endringer dominere, mens\u00a0disse ofte n\u00e6rmest per definisjon vil utligne hverandre og etterlate seg\u00a0tydelige trender n\u00e5r tidsperspektivet blir langt.”\u00a0Jeg kan ikke finne kriteriene for \u00e5 utdefinere “tilfeldige endringer” i rapporten, og det er ogs\u00e5 synd. Her virker det nemlig som om SSB har funnet viktige beviser for historisk determinisme.<\/p>\n

Heldigvis finnes det nok av konkrete eksempler p\u00e5 hvordan forskerne har resonnert. Rapporten er basert p\u00e5 bruk av matematiske modeller for demografi og makro\u00f8konomi, og mye av teksten g\u00e5r med til beskrivelser som blir tung materie for oss utenforst\u00e5ende. N\u00e5 har det seg slik at jeg i sin tid tilbragte mye av hovedfaget mitt med \u00e5 lage matematiske modeller av fysiske systemer (type atmosf\u00e6ren til solliknende stjerner), s\u00e5 selv om jeg ikke skj\u00f8nner matematikken har jeg i det minste et forhold til den grunnleggende logikken bak tidsavhengig modellering.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

\n
\n
Oljeprisen (inflasjonsjustert) fra 1970-2007: 2% \u00e5rlig vekst it ain’t (Kilde: Oilism)<\/em><\/dd>\n<\/dl>\n<\/div>\n

For eksempel vet jeg at modeller som regner seg fremover i tid gjerne p\u00e5virkes sterkt av startbetingelsene, det vil si tall og andre data som danner utgangspunkt for beregningene. I SSB-rapporten er oljeprisen en slik startbetingelse, som rimelig kan v\u00e6re i petrostaten Norge. I tabell 3.5 p\u00e5 side 45, merket “Viktigste forutsetninger i de makro\u00f8konomiske fremskrivningene”, kan man lese at oljeprisen er satt til 412 2006-kroner med en \u00e5rlig vekstrate p\u00e5 2%. P\u00e5 side 8 sies det at denne prisutviklingen valgt fordi den er “ment \u00e5 v\u00e6re minst mulig kontroversiell”.
\nJeg skj\u00f8nner hvorfor dette er ukontroversielt i et modellperspektiv, men sp\u00f8rsm\u00e5let er jo om det gir et godt nok bilde av den reelle prisutviklingen. Diagrammet over viser oljeprisen (i 2007-dollar) fra 1971 til 2008. De siste fire ti\u00e5rene har prisen p\u00e5 verdens viktigste strategiske r\u00e5vare langt fra \u00f8kt jevnt og trutt – det vi isteden ser er kraftige, tilsynelatende tilfeldige variasjoner drevet av storpolitiske begivenheter hinsides norsk kontroll. Intet tyder p\u00e5 at internasjonal politikk blir mindre<\/em>\u00a0turbulent de kommende ti\u00e5rene (tenk bare p\u00e5 hva\u00a0et israelsk\/amerikansk angrep p\u00e5 Iran vil gj\u00f8re med oljeprisen), og derfor blir det \u00f8konomiske grunnlaget et vesentlig usikkerhetsmoment ved modellene.
\nOg likevel virker oljeprisforutsetningen som hugget i sten sammenlignet med den viktigste startbetingelsen i SSB-modellene: hvordan ulike innvandrerkategorier forholder seg til velferdsstaten n\u00e5 og i fremtiden. Om dette sier rapporten f\u00f8lgende p\u00e5 side 4: “Gjennomsnittsatferden\u00a0for modellens befolkningsgrupper er basert p\u00e5 data fra 2006, et \u00e5r vi\u00a0betrakter som mer normalt enn nyere tilgjengelige alternativer.” Dette utdypes p\u00e5 side 8:<\/p>\n

Selv om data hadde oppfylt alle de krav man kan stille, mangler vi imidlertid en \u201dteoretisk\u201d begrunnelse for at de observerte forskjellene vi tilskriver ulik landbakgrunn, er autonome i den forstand at de ogs\u00e5 vil gjelde innvandrere som enn\u00e5 ikke har kommet til Norge. Forklaringer av landforskjellene vil trolig baseres p\u00e5 begreper som normer og kultur. Slike forskjeller er trolig mindre autonome enn forskjeller som knytter seg til fysiologiske forhold som alder og kj\u00f8nn, og som gir seg utslag i blant annet markerte aldersprofiler for sysselsetting, skattebetalinger, mottak av offentlige st\u00f8nader og bruk av individrettede offentlige tjenester. Mer\u00a0generelt er det vanskelig \u00e5 begrunne hvorfor historien skal gjenta seg n\u00e5r det gjelder fremtidige innvandreres atferd. For de fleste vil likevel en forlengelse av hittil observert atferd v\u00e6re et interessant utgangspunkt for vurderinger av hvordan migrasjon vil p\u00e5virke norsk makro\u00f8konomi.<\/p><\/blockquote>\n

Det SSB fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 begrunne hvorfor innvandrere som kommer i fremtiden vil fortsette \u00e5 oppf\u00f8re seg som snittinnvandreren i 2006. Forskerne innr\u00f8mmer at de mangler ethvert teoretisk grunnlag for \u00e5 hevde at en som innvandrer til Norge i 2050 vil ha samme \u00f8konomiske atferd som 2006-innvandreren (empiri fra fremtiden har vi som kjent ikke). Det er ikke gjort noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta h\u00f8yde for de \u00f8konomiske og sosiale endringene vi n\u00e5 ser i det tidligere fattige s\u00f8r, som fremvekst av en middelklasse, urbanisering, fallende barnetall, utdanningsrevolusjon og industrialisering. Det ser heller ikke ut som om modellen kompenserer for konsekvensen av sin egen forutsigelse – n\u00e5r velferdsstaten g\u00e5r p\u00e5 oljesmellen er det rimelig \u00e5 anta at innbyggernes atferd endres.
\nDe siste setningene i det siterte avsnittet over oppsummerer studiens kjerneproblem: Selv om det er umulig \u00e5 dokumentere empirisk eller teoretisk at historien gjentar seg, er resultatet av \u00e5 anta dette likevel interessant for “de fleste”. Som det fremg\u00e5r av denne bloggpostingen, h\u00f8rer jeg ikke til det p\u00e5st\u00e5tte flertallet. Jeg deler ikke SSB-forskernes deterministiske\/sykliske historiesyn og gruppetenkningen<\/a>\u00a0som\u00a0modellberegningene baserer seg p\u00e5. \u00a0Ut fra sin egen definisjon blir rapporten dermed uinteressant for meg.\u00a0Jeg er usikker p\u00e5 hva man skal kalle et faglig arbeid som forutsetter at leseren har et visst filosofisk\/historisk grunnsyn, men vitenskap er det ikke.
\nMisforst\u00e5 meg rett: jeg mener ikke \u00e5 desavuere fremskrivninger p\u00e5 et generelt grunnlag.\u00a0Det er mulig \u00e5 tenke seg 2100-modellene som noe av grunnlaget for et st\u00f8rre scenariearbeid, der forutsetningen om at folk i fremtiden er som folk idag vil passe godt inn i et s\u00e5kalt “business as usual”-scenario. Men i en profesjonell scenarieprosess vil man ta hensyn til langt flere faktorer enn de som er brukt her, og man vil gjerne ogs\u00e5 ha alternative scenarier \u00e5 arbeide med. Et scenario som tar utgangspunkt i J\u00f8rgen Randers’ modellberegninger<\/a> i boken “2052 – A Global Forecast for the Next 40 Years”<\/em> ville gi en ganske annen fremtid enn SSBs, for eksempel.
\nDet er heller ikke slik at det er plent umulig \u00e5 si noe om fremtiden med fremskrivninger. Begrenser du perspektivet i tid og rom, \u00f8ker sannsynligheten for at fremskrivningen kommer til \u00e5 ligge i n\u00e6rheten av det som faktisk skjer. \u00c5rsaken er at du i st\u00f8rre grad forholder deg til kjente st\u00f8rrelser fra samtiden, samtidig som\u00a0sannsynligheten for at en svart svane f*kker opp modellberegningene reduseres kraftig. Jeg er selv en flittig bruker av SSBs mer kortsiktige fremskrivninger, men jeg pr\u00f8ver \u00e5 bruke dem med varsomhet – vel vitende om<\/a>\u00a0begrensningene<\/a>.
\nJeg vet ikke om dette er et resultat av journalistens vinkling, men denne saken fra Aftenposten forleden<\/a> f\u00e5r meg til \u00e5 lure p\u00e5 hvor varsomme SSBs ansatte er. Temaet er hvordan det g\u00e5r med velferdsstaten n\u00e5r oljealderen dabber av en gang etter 2020, og artikkelen er spekket med resultater av modellberegninge:<\/p>\n

Det vil ogs\u00e5 bli stadig flere uf\u00f8re. I 2040 regner SSB med at antall uf\u00f8re vil v\u00e6re 369.000. I dag er antallet 297.000. […] Beregninger Statistisk sentralbyr\u00e5 har gjort for Aftenposten, viser at dersom arbeidsgiveravgiften \u00f8ker til 23 prosent, vil utbetalt \u00e5rsl\u00f8nn i 2040 bli rundt 8 prosent lavere enn den ellers ville blitt.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg skj\u00f8nner SSBs behov for \u00e5 anskueliggj\u00f8re problemet, men syns det hadde v\u00e6rt p\u00e5 sin plass med en klargj\u00f8ring av at man selvsagt ikke kan vite sikkert\u00a0<\/em>hvordan fremtiden vil bli, at\u00a0tallst\u00f8rrelser som 369 000 eller 8% kun er anslag og at tallene b\u00e5de kan bli h\u00f8yere og lavere. Debatten rundt uf\u00f8rhet og l\u00f8nn i fremtiden, for ikke \u00e5 si nordmenns generelle kunnskap om fremtidstenkning, hadde tjent p\u00e5 at byr\u00e5ets ansatte ble litt flinkere til \u00e5 ta de n\u00f8dvendige forbeholdene. Journalistene vil nemlig ikke ta dem.
\nFornuftens r\u00f8st i Aftenposten-saken er sjefs\u00f8konom i Handelsbanken Knut Anton Mork, som er enig i at Norge er p\u00e5 vei mot en velferdssmell (et syn jeg ogs\u00e5 deler, bare s\u00e5 det er sagt) men mener det er h\u00f8yst usikkert n\u00e5r oljeinntektene vil flate ut. Som kurven over viser, har Mork historien p\u00e5 sin side.\u00a0Som fremtidstenker fremst\u00e5r Knut Anton Mork som en typisk rev der SSB inntar pinnsvinets rolle<\/a>:\u00a0istedenfor \u00e5 bombardere mottakeren med data fra et spesifikt fagomr\u00e5de, er han mer generell i sine formuleringer:<\/p>\n

Vi er ikke mer enest\u00e5ende i Norge enn at vi har olje og gass. Politikerne liker \u00e5 innbille oss at vi er annerledes fordi vi er flinkere og har en bedre regjering. Jeg opplever det som en hovmodig holdning. […]\u00a0Men det kan ogs\u00e5 g\u00e5 bra. Medisinsk og teknologisk utvikling kan hjelpe oss \u00e5 spare helseutgifter selv om levealderen stiger. Og ikke minst kan det v\u00e6re mye \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 heve pensjonsalderen. Det er ingen grunn til \u00e5 nekte friske mennesker \u00e5 st\u00e5 i sin stilling etter 70 \u00e5r.<\/p><\/blockquote>\n

“Men det kan ogs\u00e5 g\u00e5 bra”. Husk den ene setningen, neste gang SSB eller noen andre fors\u00f8ker \u00e5 selge deg en skr\u00e5sikker og dystopisk visjon av fremtiden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De siste ukene har vi hatt en offentlig debatt i kj\u00f8lvannet av lanseringen av en rapport fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 med tittelen Makro\u00f8konomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring. Rapporten, som er laget p\u00e5 oppdrag fra Velferds- og migrasjonsutvalget… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[117,5,33],"tags":[],"class_list":["post-9492","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forutsigelse","category-fremtiden","category-samfunn"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9492","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9492"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9492\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9492"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9492"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9492"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}