{"id":9658,"date":"2012-08-25T22:35:13","date_gmt":"2012-08-25T20:35:13","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9658"},"modified":"2012-08-25T22:35:13","modified_gmt":"2012-08-25T20:35:13","slug":"neil-armstron","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2012\/08\/25\/neil-armstron\/","title":{"rendered":"Neil Armstrong 1930-2012"},"content":{"rendered":"

I dagene som kommer vil det skrives mye godt og innsiktsfullt om kjempen som nettopp er g\u00e5tt bort. Jeg velger \u00e5 publisere en artikkel jeg skrev for Verdens Gang 11. mars 2006, da Neil Armstrong bes\u00f8kte Oslo – og jeg fikk oppleve mannen p\u00e5 n\u00e6rt hold for f\u00f8rste og siste gang.<\/em>
\n\u00a0\"\"<\/em>
\nDet er nesten pinlig \u00e5 innr\u00f8mme det, men jeg husker ikke det jeg selv mener er historiens viktigste \u00f8yeblikk. Heldigvis minnes min mor det som det var ig\u00e5r: det var sent p\u00e5 natten 20. juli 1969, og jeg var oppe lenge etter leggetid for en pjokk p\u00e5 knappe fem. I likhet med de fleste som hadde TV p\u00e5 den tiden, glodde jeg p\u00e5 en liten svarthvitt-skjerm, hvor en mann hoppet ned fra en stige og sa noen bevingede ord mellom mye piping og spraking.
\nJeg forsto ikke hva han sa, men foreldrene mine skj\u00f8nte at hendelsen hadde forandret s\u00f8nnen deres. Etter Apollo 11 begynte jeg \u00e5 fylle tegneark med romskip og planeter, og snakket ustanselig om universet p\u00e5 underlige m\u00e5ter. Verdensrommet var ikke lenger et svart og uhyggelig tomrom, men et sted jeg regnet med \u00e5 bes\u00f8ke en gang. Uten \u00e5 vite det var jeg blitt en av Apollo-generasjonen.
\nOg s\u00e5 sitter jeg der en kald novemberdag i Oslo, 37 \u00e5r senere, og venter p\u00e5 at Neil Armstrong skal komme ut p\u00e5 scenen. For f\u00f8rste gang skal jeg se min barndoms store helt, v\u00e5r tids Columbus, og likevel pr\u00f8ver jeg \u00e5 ikke for h\u00f8ye forventninger. For jeg har h\u00f8rt at Armstrong er en beskjeden type, at han var NASAs f\u00f8rstevalg til det farlige m\u00e5nefart\u00f8yet nettopp fordi han utstyrt med lite ego og stabilt temperament.
\nMen n\u00e5r Neil Armstrong endelig kommer ut og g\u00e5r bort til podiet, tar f\u00f8lelsene overh\u00e5nd. Den hvith\u00e5rete, bestefarsaktige mannen med st\u00e5lbriller er kanskje ikke en du ville ha lagt merke til p\u00e5 gaten, men jeg f\u00e5r g\u00e5sehud p\u00e5 ryggen og m\u00e5 kjempe med klumpen i halsen.
\nDet er ikke mulig \u00e5 skille mannen fra livet han har levd. N\u00e5r Armstrong snakker om hvor viktig det er \u00e5 trosse risiko for n\u00e5 sine m\u00e5l, er det selvsagt ikke unike tanker. Men ordene f\u00e5r en egen klang n\u00e5r de kommer fra en mann som ikke ga seg selv s\u00e6rlig mer enn 50 % sjanse for en vellykket landing, og som visste at det \u00e5 mislykkes i verdensrommet ofte er jevngodt med den visse d\u00f8d.
\nJeg har lest utallige skildringer av det d\u00f8de m\u00e5nelandskapet, s\u00e5 gr\u00e5tt at det ofte bare er emblemene p\u00e5 astronautdraktene som avsl\u00f8rer at bildene ikke er tatt med svart-hvitt-film. Men det er n\u00e5r Neil Armstrong forteller at m\u00e5nest\u00f8vet lukter som en v\u00e5t peis, at det treffer meg som et knyttneveslag i magen: M\u00e5nen er et sted, for svingende, og denne mannen har v\u00e6rt der!
\nN\u00e5r det hele er over, sitter jeg igjen med blandete f\u00f8lelser. Glede og lettelse over \u00e5 ha sett et aldrende idol mens han enn\u00e5 var ved god helse, og samtidig en sterk f\u00f8lelse av vemod. For jeg kan ikke fri meg fra tanken p\u00e5 alt vi mistet da Apollo-prosjektet ble skrinlagt i 1972. For meg er det et kroneksempel p\u00e5 at utviklingen ikke g\u00e5r jevnt fremover. Det Armstrong, Aldrin og Collins gjorde i 1969 kunne vi ikke gj\u00f8re idag, uansett hvor mye vi m\u00e5tte \u00f8nske det.
\nKjemperaketten Saturn V, kommandoseksjonen og m\u00e5nelandingsfart\u00f8yet finnes p\u00e5 museum, men menneskene som visste hvordan man bygger og driver slike maskiner er forlengst pensjonert eller g\u00e5tt bort. Og kanskje mangler vi ogs\u00e5 viljen. Det er vanskelig \u00e5 for seg at John F. Kennedys ber\u00f8mte “m\u00e5netale” ville f\u00e5 samme gjenklang hos ironigenerasjonen, som den fikk i sin samtid. Selvrealisering og selvoppofrelse g\u00e5r ofte d\u00e5rlig sammen, og man kommer ikke til planetene uten sistnevnte.
\nDerfor v\u00e5ger jeg ikke helt \u00e5 tro p\u00e5 NASAs nye m\u00e5neprosjekt, som etter planen skal ta USA tilbake til M\u00e5nen om en 15 \u00e5rs tid. N\u00e5r jeg ser konsepttegninger av romfart\u00f8y som til forveksling ligner Apollo, tenker jeg at vi burde v\u00e6rt p\u00e5 Mars n\u00e5, og kanskje underveis til Jupiter. Isteden er vi her og gjenoppfinner teknologi fra 1960-tallet.
\nSelvsagt forst\u00e5r jeg de politiske \u00e5rsakene til at det gikk som det gikk. Apollo-prosjektet kostet titalls milliarder dollar, og verden har nok av oppgaver som st\u00e5r i k\u00f8. P\u00e5 den annen side: romfarten koster en liten br\u00f8kdel av det som \u00e5rlig brukes p\u00e5 v\u00e5pen eller for den saks skyld godteri, og den har positive ringvirkninger vi sjelden tenker p\u00e5.
\nNeil Armstrong pekte p\u00e5 at “romkappl\u00f8pet” mellom USA og Sovjet fungerte som en avledningsman\u00f8ver – de to supermaktene brukte s\u00e5 mye ressurser p\u00e5 kappestrid i rommet at de ikke fikk tid til \u00e5 krige med hverandre. I mine \u00f8yne var han alt for beskjeden. Apollo-prosjektet inspirerte millioner av mennesker verden over, og lot oss for f\u00f8rste gang se hvor liten og s\u00e5rbar v\u00e5r klode er. Vi har ikke noe tilsvarende i v\u00e5r tid. Ta \u00e9n titt p\u00e5 v\u00e5r verden, og fortell meg at den ikke trenger mange flere som Neil Armstrong.
\nHvil i fred, Neil Armstrong. En dag kommer vi til \u00e5 reise tilbake og bes\u00f8ke stedet du m\u00e5tte forlate s\u00e5 altfor hastig.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I dagene som kommer vil det skrives mye godt og innsiktsfullt om kjempen som nettopp er g\u00e5tt bort. Jeg velger \u00e5 publisere en artikkel jeg skrev for Verdens Gang 11. mars 2006, da Neil Armstrong bes\u00f8kte Oslo – og jeg… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[137,27,151,41],"tags":[],"class_list":["post-9658","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-manen","category-personlig","category-romfart","category-teknologi"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9658","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9658"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9658\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9658"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9658"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9658"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}