{"id":9712,"date":"2012-11-09T12:00:30","date_gmt":"2012-11-09T10:00:30","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9712"},"modified":"2012-11-09T12:00:30","modified_gmt":"2012-11-09T10:00:30","slug":"blir-man-hoyrevridd-av-baesjelukt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2012\/11\/09\/blir-man-hoyrevridd-av-baesjelukt\/","title":{"rendered":"Blir man h\u00f8yrevridd av b\u00e6sjelukt?"},"content":{"rendered":"

Vel, skal man tro forskningsresultatene som den amerikanske psykologiprofessoren David Pizarro presenterer i dette TED-foredraget<\/a>\u00a0kan det se slik ut. Foredraget har tittelen “The Strange Politics of Disgust” (“det frast\u00f8tendes underlige politikk”), og tar for seg flere studier av hvordan vi reagerer p\u00e5 frast\u00f8tende lukter, bilder og ideer.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

J\u00f8den som larve: Nazistisk propagandategning<\/em><\/p>\n

Kortversjonen av foredraget: motbydelige sanseinntrykk utl\u00f8ser en urgammel beskyttelsesmekanisme som p\u00e5virker b\u00e5de moralf\u00f8lelse og politisk grunnholdning. Pizarro p\u00e5peker at det motbydelige historisk sett gjerne har v\u00e6rt knyttet til fenomener eller personer vi ikke liker. Tenk p\u00e5 nazistenes omtale av j\u00f8dene som rotter og mark, for eksempel. Eller v\u00e5r egen daglige bruk av ord som “svin” og “drittsekk” (barn er mer rett p\u00e5 sak og sier gjerne “din b\u00e6sj”).
\nPizarro og kolleger har kombinert sp\u00f8rreunders\u00f8kelser med laboratoriestudier, og konstaterer ikke overraskende at evnen til \u00e5 bli frast\u00f8tt varierer fra individ til individ. Noe som utl\u00f8ser brekningsrefleksen hos meg, vil du kanskje ta med et skuldertrekk. Mer overraskende for ikke-psykologer blir det n\u00e5r man tar h\u00f8yde for subjektenes politiske<\/em> holdninger. Da finner Pizarro nemlig at terskelen for \u00e5 bli frast\u00f8tt er lavere<\/em> hos dem som definerer seg som sosialt konservative\/h\u00f8yvreidde enn hos liberalere\/venstrevridde. Jo eklere en person syns f.eks. b\u00e6sjelukt er, desto mer sannsynlig er det at vedkommende ogs\u00e5 er republikaner.
\nOm dette var et kulturbetinget fenomen, ville utslagene ha begrenset seg til republikanere og demokrater. Men man finner lignende trender i 121 land verden over. Og Pizarros gruppe er ikke alene om \u00e5 ha gjort slike funn – han henviser blant annet til en studie hvor\u00a0fysiologisk respons p\u00e5 frast\u00f8tende bilder kunne forutsi subjektenes syn p\u00e5 homofilt ekteskap. Denne forskningen er en del av en st\u00f8rre bevegelse i retning av \u00e5 studere\u00a0koblingen mellom biologi og moral<\/a>, noe mange nordmenn stiftet bekjentskap med i forbindelse med serien “Hjernevask”.
\nEkstra fascinerende er det at motbydelige sanseinntrykk ser ut til \u00e5 kunne endre v\u00e5re grunnholdninger i sanntid. I et fors\u00f8k ble holdningene til homofile menn og afro-amerikanere gjennomg\u00e5ende mer negative n\u00e5r laboratoriet ble fylt med motbydelig lukt, for eksempel. Noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 henge opp et skilt som minner om viktigheten av \u00e5 vaske hendene (bakterier er motbydelige, som kjent), gjorde studentene som Pizarro studerte mer sosialt konservative. I det perspektivet er det lett \u00e5 forst\u00e5 Pizarros konklusjon:<\/p>\n

The fact that emotions influence our judgment should come as no surprise. I mean, that’s part of how emotions work. They not only motivate to behave in certain ways, but they change the way you think. In the case of disgust, what is a little bit more surprising is the scope of this influence. […] It makes less sense that an emotion that was built to prevent me from ingesting poison should predict who I’m going to vote for in the upcoming election.<\/p><\/blockquote>\n

Noen kommentarer er p\u00e5 sin plass. For det f\u00f8rste: selv om Pizarro fokuserer p\u00e5 negative sanseinntrykk, er det ogs\u00e5 funnet koblinger til positive sanseinntrykk. At gode lukter, som duften av et gr\u00f8nns\u00e5pevasket gulv eller boller i ovnen, kan utl\u00f8se positive f\u00f8lelser er velkjent for alle som skal selge bolig. Og jammen kan ikke gode lukter ogs\u00e5 p\u00e5virke holdningene og handlingene v\u00e5re, jamf\u00f8r denne studien som tyder p\u00e5 at duften av nybakt br\u00f8d<\/a>\u00a0gj\u00f8r folk mer villige til \u00e5 hjelpe en fremmed i n\u00f8d.
\nDet er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 at disse forskningsresultatene, som forskningsresultater flest, er statistiske av natur. De skildrer ikke absolutte sannheter, men sannsynlighet. Derfor p\u00e5virkes ikke Pizarros hovedkonklusjon av at jeg, som definerer meg som en sentrumsorientert, sekul\u00e6r liberaler, har en fysiologisk respons p\u00e5 avf\u00f8ring, urin og blod (ikke minst det siste!) som burde plassere meg blant de kristenkonservative p\u00e5 Pizarros skala.
\nMan skal ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 trekke fortolkningen av slike data for langt. Mitt nabolag er et eksempel p\u00e5 det. Jeg bor p\u00e5 T\u00f8yen i Oslo, en bydel som er landskjent for sine sosiale problemer<\/a>. Selv om jeg er forn\u00f8yd med \u00e5 bo her og opplever hverdagen som fredelig og barnevennlig, er det ingen tvil om at vi har en h\u00f8yere konsentrasjon av rusmisbrukere, tunge sosialklienter og romfolk som bor i biler enn i Norge for\u00f8vrig. I kort gangavstand fra der dette skrives ligger de p\u00e5 rekke og rad, de kommunale leieg\u00e5rdene som er storleverand\u00f8rer av stoff til avisenes kriminalreportere.
\nOg joda, mange i disse gruppene utfordrer sansene i det daglige. Rusmisbrukere ser ofte slitne og syke ut, og bor de ute kan det g\u00e5 lang tid mellom hver gang kl\u00e6rne blir vasket. Romfolket, som har etablert to-tre leire i n\u00e6rheten, lever under kummerlige hygieniske forhold. Mangelen p\u00e5 toaletter og rennende vann merkes s\u00e6rlig godt om sommeren, da b\u00e6sjelukta henger tungt over busker og kratt i nabolaget.\u00a0I det daglige er det alts\u00e5 nok av opplevelser som if\u00f8lge Pizarro burde skyve T\u00f8yen-flertallets holdninger mot h\u00f8yre.
\nMen samtidig er denne bydelen blant de r\u00f8deste i Oslo. Resultatet fra min valgkrets fra 2011<\/a> er talende – her er partiet R\u00f8dt dobbelt s\u00e5 stort som FrP, og Ap nesten dobbelt s\u00e5 stort som H\u00f8yre.\u00a0Det finnes mange mulige forklaringer p\u00e5 dette (kanskje forskjellen p\u00e5 partiene ikke er s\u00e5 stor i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, eller kanskje folk med lav motbydelighetsterskel flytter ut i st\u00f8rre grad), men det er likevel en p\u00e5minnelse om problemene slik forskning gjerne st\u00f8ter i m\u00f8tet med den virkelige verden.
\nLikevel tror jeg resultatene er vesentlige nok til \u00e5 ta dem med i hverdagen.\u00a0S\u00e5 neste gang jeg st\u00f8ter p\u00e5 noen som har et utseende, en atferd eller en lukt jeg finner ubehagelig, skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 huske p\u00e5 at responsen min ikke bare er rasjonell. Det er ogs\u00e5 dype, urgamle mekanismer i sving, mekanismer som kan komme til \u00e5 p\u00e5virke m\u00e5ten jeg behandler mine medmennesker p\u00e5. Nyttig \u00e5 vite.
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vel, skal man tro forskningsresultatene som den amerikanske psykologiprofessoren David Pizarro presenterer i dette TED-foredraget\u00a0kan det se slik ut. Foredraget har tittelen “The Strange Politics of Disgust” (“det frast\u00f8tendes underlige politikk”), og tar for seg flere studier av hvordan vi… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[27,29,52],"tags":[],"class_list":["post-9712","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-personlig","category-politikk","category-vitenskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9712","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9712"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9712\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9712"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9712"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9712"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}