{"id":9789,"date":"2012-12-02T11:47:58","date_gmt":"2012-12-02T09:47:58","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9789"},"modified":"2012-12-02T11:47:58","modified_gmt":"2012-12-02T09:47:58","slug":"space-1999","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2012\/12\/02\/space-1999\/","title":{"rendered":"N\u00e5r M\u00e5nen eksploderer: "Space: 1999" og andre refleksjoner"},"content":{"rendered":"

Forleden dag gikk en sak om at\u00a0amerikanerne planla \u00e5 “sprenge m\u00e5nen”<\/a> med en atombombe runden i nettmediene. G\u00e5r man gjennom gamle milit\u00e6re prosjektstudier er det alltid noe artig \u00e5 finne (min favoritt er Project Horizon<\/a>, en prosjektstudie av en bemannet, milit\u00e6r m\u00e5nebase som skulle opprettes fire \u00e5r f\u00f8r Apollo 11), men for meg var det mest interessant at mitt ungdomsidol, astrofysiker og nedrustningsforkjemper Carl Sagan<\/a>, skal ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utf\u00f8re beregningene til “Project A-119”.
\nSelv om mange nettaviser antyder det motsatte i sine titler, betyr ikke uttrykket “nuke the moon” at dette handlet om \u00e5 sprenge M\u00e5nen i fillebiter. Rent bortsett fra at tapet av v\u00e5r n\u00e6rmeste nabo i rommet ville bli katastrofalt for oss (f\u00f8rst og fremst fordi M\u00e5nen stabiliserer Jordas rotasjonsakse), finnes det ingen tenkelig atombombe som kan gi nok energi til \u00e5 gj\u00f8re noe mer enn \u00e5 sprenge et ut et krater p\u00e5 overflaten.
\nDet er ikke helt trivielt \u00e5 regne ut hva som skal til for \u00e5 sprenge M\u00e5nen i fillebiter – det involverer blant annet \u00e5 regne ut hvor mye energi som m\u00e5 til for \u00e5 gi alle m\u00e5nefragmentene unnslipningshastighet (i motsatt fall vil tyngdekraften etterhvert trekke dem sammen til en ny M\u00e5ne). Gudsjetakk er det alltid noen som har tenkt samme tanke som en selv p\u00e5 nettet, og via en Yahoo Answers-diskusjonstr\u00e5d<\/a> fant jeg en peker til en side som regner ut hvor mye energi “D\u00f8dsstjernen” i Star Wars<\/a>\u00a0bruker p\u00e5 \u00e5 sprenge et himmellegeme.
\nLegges det inn data for M\u00e5nen, ender vi opp med at det trengs over\u00a01×10^29 J for \u00e5 utslette den p\u00e5 D\u00f8dsstjerne-man\u00e9r. Energien som ble frigjort av atombombeeksplosjonen over Hiroshima i 1945 tilsvarte 63 TJ eller 63×10^12 J. Det inneb\u00e6rer at vi trenger rundt regnet\u00a010^16 eller ti millioner milliarder Hiroshima-bomber for \u00e5 sprenge M\u00e5nen. Du kan med andre ord puste lettet ut, og samtidig reflektere over hvor totalt urealistiske science fiction-filmer av og til tillater seg \u00e5 v\u00e6re…
\nOg mens vi er inne p\u00e5 manglende realisme: et mulig alternativ til \u00e5 sprenge hele M\u00e5nen ville v\u00e6re \u00e5 dytte den vekk fra Jorda. Nok en gang handler det om \u00e5 gi hele himmellegemet unnslipningshastighet, men fordi vi ikke f\u00f8rst skal dele det opp i sm\u00e5biter kreves det mindre energi. If\u00f8lge denne artikkelen<\/a> kan man sende M\u00e5nen avg\u00e5rde med en velplassert detonasjon tilsvarende mellom tusen milliarder og en million milliarder Hiroshima-bomber.
\n\"\"<\/a>
\nNei, produsentene av min favorittserie da jeg var ten\u00e5ring kan umulig ha snakket med en fysiker da de skrev manuskriptet til \u00e5pningsepisoden. \u00a0Premisset for\u00a0“Space: 1999”<\/a>\u00a0er som f\u00f8lger: i 1999 bor det over tre hundre mennesker p\u00e5 M\u00e5nen i m\u00e5nebasen “Alpha” (da jeg s\u00e5 serien p\u00e5 svensk TV i 1976\/77 \u00a0het den rett og slett\u00a0“M\u00e5nbas Alpha”<\/a>.) P\u00e5 M\u00e5nens bakside har menneskeheten lagret enorme mengder radioaktivt avfall. Etter \u00e5 ha blitt p\u00e5virket av mystiske elektromagnetiske felter eksploderer avfallet den 13. september 1999, noe som f\u00f8rer til at M\u00e5nen og menneskene p\u00e5 den slynges vekk fra Jorda i enorm hastighet.
\nSom beregningene over viser, er utgangspunktet h\u00e5pl\u00f8st urealistisk. Bedre blir det ikke av at eksplosjonen gir M\u00e5nen s\u00e5 h\u00f8y hastighet den legger ut p\u00e5 en interstellar ferd \u00e0 la Star Trek. Vi snakker her om solid overlysfart, for allerede i episode 2 st\u00f8ter Alfa-innbyggerne p\u00e5 en jordlignende planet ved en annen stjerne. Deretter hagler det med snodige episodeopplegg, fra tidrom-anomalier og jordboere som har f\u00e5tt evig liv i eksil p\u00e5 andre planeter, til episoden der et medlem av mannskapet slipper en d\u00f8delig kraft l\u00f8s i basen etter et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kommunisere med planter. Og dette var eksempler fra sesong 1, som regnes som den gode<\/em> av de to som ble produsert. \ud83d\ude42
\nSpace: 1999<\/em>\u00a0er vel s\u00e5 mye fantasy, horror og selvparodi som tradisjonell science fiction, og selv om Star Trek (nok en grunn til at jeg regnet meg for heldig som hadde tilgang til svensk TV, for\u00f8vrig) hadde elementer av det samme var den britiske serien langt fjernere i ordets alle betydninger. N\u00e5r det p\u00e5st\u00e5s at sesong 1 inspirerte George Lucas under arbeidet med Star Wars 4, m\u00e5 det i s\u00e5 fall ha v\u00e6rt de mest uvitenskapelige delene<\/a> av filmen.
\nS\u00e5 hvordan i alle dager kunne en slik serie ha virket tiltrekkende p\u00e5 en tolv\u00e5rig, nerdete skeptiker? Vel, det hjalp sterkt at handlingen foregikk p\u00e5 M\u00e5nen, i overskuelig fremtid. Da jeg s\u00e5 Space: 1999<\/em> for f\u00f8rste gang var det bare fire \u00e5r etter at Eugene Cernan tok de siste skrittene p\u00e5 M\u00e5nen. Ikke foruts\u00e5 jeg (eller for den saks skyld Eugene Cernan, if\u00f8lge selvbiografien<\/a>) at vi f\u00f8rti \u00e5r etter Apollo 17 ikke ville ane n\u00e5r – eller om – mennesker noensinne vender tilbake til M\u00e5nen.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

M\u00e5nen var alts\u00e5 en sv\u00e6r greie i 1976, og det gjorde at jeg var villig til \u00e5 overse mye og isteden fokusere p\u00e5 delene som virket realistiske. Som transportfart\u00f8yet “Eagle”, for eksempel. Her lyktes produsentene med \u00e5 skape noe som b\u00e5de var futuristisk og kult, og samtidig s\u00e5 ut som det var brukbart i praksis (i motsetning til den rare tallerkenkonstruksjonen til” Enterprise”).
\nDen b\u00e6rende konstruksjonen med \u00e5pent rammeverk og utbyttbare moduler fikk faktisk “Eagle” til \u00e5 se ut som en videreutvikling av m\u00e5neteknologien som stadig satt friskt i minne p\u00e5 denne tiden. Jeg husker enn\u00e5 hvor misunnelig jeg var p\u00e5 min engelske fetter som hadde Airfix-byggesettet.\u00a0I det hele tatt var min fetter litt heldig s\u00e5nn – han hadde ogs\u00e5 Saturn 5, Apollo 11 og var den f\u00f8rste jeg kjente som fikk et byggesett av romfergen. * sukk *
\n\"\"<\/a>
\nOg s\u00e5 m\u00e5 vi selvsagt ikke glemme skuespillerne. I motsetning til Star Trek\u00a0<\/em>er Space: 1999<\/em>\u00a0en gjennomf\u00f8rt sivil aff\u00e6re, med forskere i hovedrollen. Mine forskerhelter var Victor Bergman (spilt av Barry Morse) og Helena Russell (Barbara Bain). Bain var ogs\u00e5 mitt f\u00f8rste seri\u00f8se TV-kr\u00f8sj, husker jeg. S\u00e5 kj\u00f8lig og rasjonell, men samtidig s\u00e5 handlekraftig og pen!\u00a0Selv om nerdegutter verden over snart skaffet seg en heltinne med laserpistol og kanelbollefrisyre, var doktor Helena min favoritt helt til hun m\u00e5tte vike plassen for denne handlekraftige dama her<\/a>. \ud83d\ude42
\n\"\"<\/a>
\nEt lite r\u00e5d til slutt: hvis du som jeg hadde glede av denne serien, b\u00f8r du ikke engang vurdere \u00e5 se den igjen. V\u00e6r s\u00e5 snill, tro meg. Jeg pr\u00f8vde det for noen \u00e5r siden, og angret umiddelbart. De som har gitt serien en score p\u00e5 over sju i snitt p\u00e5 IMDB m\u00e5 ha gjort det ut fra minnet!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forleden dag gikk en sak om at\u00a0amerikanerne planla \u00e5 “sprenge m\u00e5nen” med en atombombe runden i nettmediene. G\u00e5r man gjennom gamle milit\u00e6re prosjektstudier er det alltid noe artig \u00e5 finne (min favoritt er Project Horizon, en prosjektstudie av en bemannet,… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[21,27,36,52],"tags":[],"class_list":["post-9789","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nerdeting","category-personlig","category-science-fiction","category-vitenskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9789","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9789"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9789\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9789"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9789"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9789"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}