{"id":9813,"date":"2012-12-07T17:25:01","date_gmt":"2012-12-07T15:25:01","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/eirik\/?p=9813"},"modified":"2012-12-07T17:25:01","modified_gmt":"2012-12-07T15:25:01","slug":"dagens-filmtips-for-de-unge-blues-brothers","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2012\/12\/07\/dagens-filmtips-for-de-unge-blues-brothers\/","title":{"rendered":"Dagens filmtips for de unge: Blues Brothers"},"content":{"rendered":"

En av de mange gledene ved \u00e5 bli forelder, er \u00e5 kunne gjenoppleve barndommens og ungdommens filmopplevelser sammen med barna. Ni\u00e5ringen v\u00e5r er som ni\u00e5ringer flest, og blir stadig mer nysgjerrig p\u00e5 voksnere innhold. Vi er n\u00f8ye p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 filmer med mye vold, g\u00f8rr og skrekkelementer (ikke vanskelig egentlig, da ingen av oss liker slikt), for mye voksenhumor eller overkomplisert handling. Da “Blues Brothers<\/a>” gikk p\u00e5 TV forleden uke, satte jeg meg ned for \u00e5 se den og ble umiddelbart overbevist om at dette kunne v\u00e6re noe som passet for hele familien.
\n\"\"<\/a>
\nKorreksjon: jeg satte meg ned for \u00e5 se den igjen. For gud vet hvilken gang. “Blues Brothers” er en av mine absolutte favorittfilmer, og har v\u00e6rt det helt siden jeg s\u00e5 den p\u00e5 Colosseum kino i Oslo sammen med klassekameratene fra Vahl Videreg\u00e5ende (n\u00e5 barneskole bare et steinkast fra mitt bosted p\u00e5 T\u00f8yen, merkelig nok). Filmen kom i 1980, s\u00e5 jeg tipper vi s\u00e5 den i 1981 eller deromkring. Dette skjedde i de dager da rykter om gode filmer spredte seg p\u00e5 gammelm\u00e5ten – fra munn til \u00f8re i skoleg\u00e5rden.
\nOg ryktene sa at denne filmen var noe utenom det vanlige – en film alle <\/em>kunne like, enten vi var p\u00f8nkere fra vestkanten, rockere fra Groruddalen, duffelcoatnerder med “Nei til Atomv\u00e5pen”-jakkemerke (* rekker opp h\u00e5nden*), vanlige streitinger eller \u00fcberstreite Kaci Kullman Five-kopier som gikk i det siste fra Lacoste. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort: Ryktene viste seg \u00e5 stemme, og i m\u00e5nedene etterp\u00e5 var det vanlig \u00e5 se folk med solbriller i de underligste situasjoner p\u00e5 skolen. En og annen svart hatt dukket ogs\u00e5 opp p\u00e5 klassefester.
\nS\u00e5 spoler jeg fram til 2012, og sp\u00f8r meg om en ni\u00e5ring med Minecraft-konto og intense dr\u00f8mmer om iPhone f\u00e5r noe ut av en film som tross alt fyller 32 \u00e5r i disse dager. Bevares, han likte “The Empire Strikes Back” fra samme \u00e5r, men Star Wars er tross alt holdt grundig i live av George Lucas’ talent for \u00e5 tildele franchise-kontrakter (Lego Star Wars, anyone?) En kjapp titt p\u00e5 lista over storfilmene fra 1980<\/a>, som har Star Wars V p\u00e5 toppen og Blues Brothers p\u00e5 tiendeplass, avsl\u00f8rer mye “TV3 etter midnatt”-fyll, for \u00e5 si det slik.
\nN\u00e5r det er sagt, fungerer Blues Brothers overraskende bra i v\u00e5r familie. Det er flere \u00e5penbare \u00e5rsaker til dette. For det f\u00f8rste er Blues Brothers, liksom Star Wars, ikke bundet til noen spesifikk tidsalder. Joda, handlingen utspiller seg i et urbant 1970-tallslandskap (Chicago med omegn), men handlingen er s\u00e5 surrealistisk at tidstypiske trekk som gammeldagse biler og mangel p\u00e5 mobiltelefoner ikke spiller noen rolle. Blues Brothers foreg\u00e5r i sitt eget univers.
\nOg at det er et morsomt univers kan ingen komme fra. Blues Brothers er ikke avansert komedie – mye av humoren er fysisk (sprenging av hus, nazister som hopper i vannet) eller streit deadpan, som n\u00e5r br\u00f8drene i begynnelsen av filmen kj\u00f8rer i vill fart gjennom et kj\u00f8pesenter og kommenterer omgivelsene som om de var p\u00e5 l\u00f8rdagsshopping. Men humoren er mer enn tydelig nok til at ni\u00e5ringen gleder seg over den, samtidig som den er s\u00e5 overdreven at det som finnes av voldselementer ikke virker skremmende.
\nEtter \u00e5 ha sett filmen inngikk jeg et veddem\u00e5l med min s\u00f8nn om hvor mange biler som blir knust i filmen. Jeg holdt p\u00e5 at det var mellom 50 og 60 – han trodde det var over hundre. Jorunn googlet det, og konstaterte at minsten hadde rett. Over ett hundre biler kr\u00e6sjer, velter, stuper, sl\u00e5r baklengs salto og faller fra usannsynlig h\u00f8yde, uten at det er annet enn morsomt. Dette er tegneserievold tatt til sin ytterste konsekvens, som n\u00e5r eks-kj\u00e6resten til Joliet Jake (spilt av Carrie Fisher – ekstrabonus for nerder) pr\u00f8ver \u00e5 drepe br\u00f8drene med flammekaster.
\nEt annet viktig element er filmens grunnleggende frekkhet. Unger i ni\u00e5rsalderen elsker \u00e5 t\u00f8ye grensene for det tillatte, og er det noe br\u00f8drene Blues er eksperter p\u00e5, er det \u00e5 overskride disse grensene. Som i restaurantscenen, der de to gj\u00f8r absolutt ALT som ikke er lov p\u00e5 restaurant: bestiller mat uten \u00e5 ha r\u00e5d til det, slafser, smatter, raper og plager andre gjester (“jeg vil kj\u00f8pe barna dine!”).
\nSpr\u00e5ket er ogs\u00e5 grovkornet, hvilket er en \u00e5rsak til at\u00a0Common Sense Media (som ofte har gode r\u00e5d til foreldre i slike situasjoner) har gitt filmen aldersgrense femten \u00e5r<\/a>. N\u00e5r det er sagt er<\/em>\u00a0jo br\u00f8drene ute p\u00e5 et oppdrag fra Gud, og filmhistoriens mest destruktive biljakt ender med en god gjerning idet de leverer skattepengene som trengs for \u00e5 redde deres gamle barnehjem.
\nJeg har spart det beste til sist. Musikken. I Gangnam Style-alderen er det vanskeligere enn noensinne \u00e5 fortelle barn om musikk som ikke<\/em>\u00a0ble lagd for fem minutter siden. Med Blues Brothers f\u00e5r en viktig del av moderne musikkhistorie en nesten uimotst\u00e5elig innpakning. Man kan godt velge \u00e5 se p\u00e5 filmen som en eneste lang parademarsj av blues-, R&B- og soul-hits. Vi f\u00e5r se legender som Aretha Franklin, James Brown og Ray Charles i toppslag, og senest imorges nynnet ni\u00e5ringen og jeg p\u00e5 “Minnie The Moocher” (synges av Cab Calloway i filmen).
\nDette er med andre litt av alt p\u00e5 \u00e9n gang – actionfilm, musikal, komedie og typisk kultklassiker. Det er det slikt som f\u00e5r meg til \u00e5 tenke p\u00e5 Blues Brothers som en slags Bollywood-film. For meg kjennetegnes de indiske filmene nettopp ved at de har noe for enhver smak: i tillegg til den obligatoriske kj\u00e6rlighetshistorien er det ofte sl\u00e5ssscener, biljakter, slapstick og selvsagt mye sang og dans.
\nEn grunn til at jeg er s\u00e5 glad i Bollywood-genren er at den gir hele familien noe \u00e5 glede seg over – slik ogs\u00e5 Blues Brothers gj\u00f8r. Syns du humoren blir for bl\u00f8t eller handlingen for usannsynlig er det bare \u00e5 lene seg tilbake og vente p\u00e5 enest\u00e5ende opptrinn som dette<\/a>, for eksempel. \ud83d\ude42
\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En av de mange gledene ved \u00e5 bli forelder, er \u00e5 kunne gjenoppleve barndommens og ungdommens filmopplevelser sammen med barna. Ni\u00e5ringen v\u00e5r er som ni\u00e5ringer flest, og blir stadig mer nysgjerrig p\u00e5 voksnere innhold. Vi er n\u00f8ye p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[8,27],"tags":[],"class_list":["post-9813","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kultur","category-personlig"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9813","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9813"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9813\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9813"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9813"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9813"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}