{"id":984,"date":"2009-04-27T09:40:25","date_gmt":"2009-04-27T08:40:25","guid":{"rendered":"http:\/\/newth.net\/2050\/?p=984"},"modified":"2009-04-27T09:40:25","modified_gmt":"2009-04-27T08:40:25","slug":"svineinfluensaen-i-et-fremtidsperspektiv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/2009\/04\/27\/svineinfluensaen-i-et-fremtidsperspektiv\/","title":{"rendered":"Svineinfluensaen i et fremtidsperspektiv"},"content":{"rendered":"

New York Times’ Andrew Revkin p\u00e5peker det vi alle egentlig vet:<\/a> en overbefolket verden med effektiv mennesketransport er som skapt for globale pandemier. M\u00f8nsteret vi ser n\u00e5, der man f\u00e5 dager etter det f\u00f8rste utbruddet i Mexico<\/a> rapporterer om mistenkte tilfeller fra New York til New Zealand, stemmer med dette bildet. Med fly kan en smittsom sykdom fraktes halve Jorda rundt p\u00e5 et d\u00f8gn, og mennesker som reiser mye og har kontakt med mange vil v\u00e6re spesielt utsatt, jamf\u00f8r det faktum at president Obama n\u00e5 testes for svineinfluensaviruset.
\nDet er enn\u00e5 usikkert om svineinfluensaen, som ser ut til \u00e5 h\u00f8re til en kategori virus kalt H1N1 , vil spre seg uhemmet over kloden og hvilke konsekvenser det i s\u00e5 fall vil f\u00e5 (les mer om influensaviruset i denne PDFen fra Verdens helseorganisasjon<\/a>). Det er mulig at en kombinasjon av flaks og innsats fra verdens helsemyndigheter vil hindre pandemien, slik tilfellet var med\u00a0 SARS<\/a> og varianter av fugleviruset H5N1<\/a>. Men om vi ogs\u00e5 denne gangen slipper unna den store pandemien, er det f\u00e5 forskere p\u00e5 feltet som er i tvil om at den vil komme, f\u00f8r eller siden.<\/p>\n

\"\"
\nElektronmikroskopisk bilde av ebola-viruset, en mulig kilde til fremtidens pandemier. Kilde: Wikipedia<\/a><\/em><\/div>\n

Det vet man fordi det har skjedd mange ganger tidligere, ogs\u00e5 i moderne tid. I 1918 og 1919 drepte “spanskesyken<\/a>” mellom 20 millioner og 100 millioner mennesker, mens to influensapandemier p\u00e5 1950- og 60-tallet sannsynligvis drepte hundretusener verden over. Selv om vi er langt bedre istand til \u00e5 behandle influensa idag (medisinen Tamiflu er skal v\u00e6re effektiv mot den meksikanske svineinfluensaen), er ogs\u00e5 spredningsmulighetene og antall mennesker i den fattige verdens megabyer mye h\u00f8yere.
\nI tillegg f\u00f8rer milj\u00f8\u00f8deleggelser i den fattige verden til at vi kommer i kontakt med stadig nye farlige virus. Foredraget under holdes av Nathan Wolfe, som leter etter det neste AIDS-viruset i jungelen i Afrika, og som tar til orde for en internasjonal ordning for \u00e5 overv\u00e5ke sykdomsutbrudd blant dyr og mennesker i tropene. Men selv om man skulle f\u00e5 til noe slikt, er kommunikasjonsm\u00f8nstrene idag s\u00e5 komplekse og uoversiktlige at vi aldri vil f\u00e5 full beskyttelse (menneskesmugling er et stikkord her).<\/p>\n

<\/object><\/div>\n

Vi m\u00e5 med andre ord forberede oss. Myndighetene i det rike nord, Norge inklusive, gj\u00f8r dette ved \u00e5 lage prognoser for de medisinske og \u00f8konomiske ringvirkningene, bygge opp medisinlagre og legge kriseplaner. Men det store, fattige flertallet p\u00e5 Jorda er ikke og kommer ikke til \u00e5 bli s\u00e5 godt beskyttet. Med andre ord: n\u00e5r (ikke om<\/em>) den neste store pandemien kommer, kan d\u00f8dstallene globalt bli store og ringvirkningene likes\u00e5.
\nEt moment mange er opptatt av, om jeg skal d\u00f8mme etter sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg f\u00e5r i forbindelse med foredrag, er virkningen p\u00e5 befolkningseksplosjonen: b\u00f8r man ikke ta hensyn til mulige pandemier i anslagene for fremtidens befolkning? Kort sagt: nei. Befolkningsveksten p\u00e5 Jorda er fortsatt s\u00e5 stor (i st\u00f8rrelsesorden 70 millioner i \u00e5ret) at vi m\u00e5tte ha en spanskesyke hvert \u00e5r<\/em> for \u00e5 bremse befolkningsvekten. Selv i landene som er hardest rammet av HIV\/AIDS i det s\u00f8rlige Afrika, fortsetter befolkningen \u00e5 vokse raskt (1,7 % \u00e5rlig i Zambia<\/a>, f.eks.)
\nN\u00e5 er det ikke helt utenkelig at vi kan f\u00e5 en gjentakelse av Svartedauen<\/a>, som drepte 30-60 % av befolkningen i Europa midt p\u00e5 1300-tallet. Om et slikt verste tenkelige tilfelle skulle ramme oss igjen, f.eks. ved at vi fikk en luftb\u00e5ren og sv\u00e6rt d\u00f8delig variant av bl\u00f8dningsfeber<\/a>, vil samfunnet slik vi kjenner det raskt kollapse. Helsevesenet vil sl\u00e5s ut p\u00e5 grunn av d\u00f8dsfall blant leger og sykepleiere, befolkningen vil gripes av panikk, skoler, arbeidsplasser og gater vil t\u00f8mmes for folk, og \u00f8konomisk aktivitet som krever at mennesker m\u00f8tes vil stanse opp.
\nDet komplekse nettverket av transportmidler vi er blitt s\u00e5 avhengige av i det rike nord, vil bryte sammen, noe som vil f\u00f8re til mangel p\u00e5 mat, energi, medisiner og andre livsn\u00f8dvendigheter. Mange vil fors\u00f8kte \u00e5 flykte til landsbygda i h\u00e5p om overleve, men vil snart erfare at man er blitt like avhengig av den h\u00f8yteknologiske og petroleumsbaserte \u00f8konomien der som i byene. Lenge etter at pandemien har “brent seg ut”, vil millioner d\u00f8 som f\u00f8lge av sult, sykdom og medisinmangel.
\nSamfunnet som er igjen vil kanskje fortone seg som en underlig hybrid av det 19. og 21. \u00e5rhundre: de overlevende vil besitte all kunnskapen fra det gamle samfunnet, og ha tilgang til mye gjenv\u00e6rende h\u00f8yteknologi. Men mangel p\u00e5 mat og olje vil ha f\u00f8rt til at bosetningm\u00f8nster, arbeid og transport minner mer om 1800-tallet. En stor andel av befolkningen vil bo p\u00e5 landet og produsere sin egen mat (slik det skildres i fremtidsdystopikeren James Kunstlers bok World Made By Hand<\/em><\/a>), og hester og dampmaskiner kan ha kommet til heder og verdighet igjen.
\nMed tanke p\u00e5 hvor sjeldne s\u00e5 alvorlige pandemier er (Svartedauen er den st\u00f8rste i sitt slag de siste tusen \u00e5rene, og muligens noensinne) er det rimeligere \u00e5 anta at de aller fleste vil overleve selve sykdomsutbruddet, og at det er de sosiale og \u00f8konomiske bivirkningene som vil merkes best. At de ikke er til \u00e5 kimse av, viser reaksjonen<\/a> til innbyggerne i Mexico City (en by p\u00e5 20 millioner mennesker) p\u00e5 en sykdom som s\u00e5 langt har rammet ca 1600 mennesker.
\nI kj\u00f8lvannet av fugleninfluensa-utbruddene etter \u00e5rhundreskiftet ble det laget en rekke analyser av de \u00f8konomiske ringvirkningene av en global pandemi, som denne fra Verdensbanken<\/a>, denne fra Det internasjonale pengefondet<\/a> (PDF) og denne fra Asian Development Bank<\/a>. Den sistnevnte inneholder to scenarier som tar utgangspunkt i et utbrudd av fugleinfluensa i Asia. Her tenker man seg at 20 % av befolkningen angripes, og at 0,5 % omkommer. I alvorlighetsgrad plasserer utbruddet seg dermed mellom spanskesyken og “asiasyken” i 1968.
\nKonsekvensene av utbruddet avhenger sterkt av hvordan folk reagerer. If\u00f8lge ADB-rapporten vil den \u00f8konomiske aktiviteten falle sterkt til \u00e5 begynne med, men erfaringsmessig ta seg opp igjen n\u00e5r folk er kommet over det f\u00f8rste sjokket. Etter de f\u00f8rste par ukene begynner folk \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobben igjen, og turisme og handel tar seg opp i l\u00f8pet av et par kvartaler. Men det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 se for seg et sterkere psykologisk sjokk. Da kan dette bli resultatet:<\/p>\n

Here, the economic impact would be more severe and would likely force the world into a recession. The estimated loss would be $282.7 billion, around 6.5 percentage points of GDP (Table 2). The demand effect would swamp the supply effect. Since the epidemiological assumption is the same, the impact of the supply shock is the same at $14.2 billion. Growth in Asia would virtually stop, with a regional GDP growth rate of 0.1 percent. Global GDP will shrink 0.6 percent. The global trade of good and services will contract around 14%, the equivalent of $2.5 trillion.<\/p><\/blockquote>\n

Med andre ord: selv et moderat influensautbrudd kan utl\u00f8se en global \u00f8konomisk nedtur. Hovedproblemet med slike scenarier er at sykdommer h\u00f8rer til fremtidsforskningens “svarte svaner”, det vil si de uforutsigbare og viktige begivenhetene som skildres i Nicholas Talebs bok The Black Swan<\/em><\/a>. Vi vet alts\u00e5 ikke n\u00e5r en pandemi av denne st\u00f8rrelsen vil ramme oss, bare at det antagelig vil skje i l\u00f8pet av dette \u00e5rhundret og at virkningene i s\u00e5 fall blir dramatiske. S\u00e5 sant vi ikke f\u00e5r et gjennombrudd innen behandlingen av influensavirus, da, noe som absolutt er tenkelig<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

New York Times’ Andrew Revkin p\u00e5peker det vi alle egentlig vet: en overbefolket verden med effektiv mennesketransport er som skapt for globale pandemier. M\u00f8nsteret vi ser n\u00e5, der man f\u00e5 dager etter det f\u00f8rste utbruddet i Mexico rapporterer om mistenkte… Continue Reading →<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[157,138,35],"tags":[],"class_list":["post-984","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-befolkningseksplosjon","category-medisin","category-scenarier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/984","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=984"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/984\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=984"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=984"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.newth.net\/eirik\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=984"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}